Herold

Fugler skal ikke sulte og fryse fordi byen prioriterer julehandel.

Bymiljøetatens oppgave er å forvalte naturen og ivareta biologisk mangfold. Nettopp derfor er det oppsiktsvekkende at kommunen vanskeliggjør helt grunnleggende omsorg for byens fugler i årets mest krevende periode.

I en artikkel i Bergensavisen 7. desember ble det fremstilt som at det er forbudt å mate fugler på Festplassen ved Lille Lungegårdsvann frem til 22. desember på grunn av julemarked.

Dette er feil.

I en e-post til Kampanjegruppen mot matingsforbud presiserer Bymiljøetaten at det ikke er forbudt å mate ved trappen på Festplassen i desember. Feilinformasjonen har bidratt til hets av mennesker som handler innenfor loven, og rammer fuglene hardt.

I juni 2025 vedtok et enstemmig bystyre å åpne for mating av fugler på trappene på Festplassen. Samtidig hadde kommunen allerede inngått en leiekontrakt med Bergen Julemarked som stenger tilgangen til trappene mellom 21. november og 22. desember – en tredel av vinteren, frem til 2028.

Denne informasjonen ble ikke lagt frem for bystyret. Resultatet er at et politisk vedtak i praksis settes ut av spill i den kaldeste og mest kritiske perioden for fuglene.

*Det er faglig *dokumentert at det verste man kan gjøre mot fugler er å tilvenne dem en stabil matkilde og deretter bråstanse matingen når vinteren setter inn. I denne perioden må fuglene bygge opp fettreserver for å overleve kulde, is og lange netter. Når energitapet ikke erstattes, kan selv små forstyrrelser bli fatale.

Kommunen foreslår at folk kan mate utenfor sentrum. Fugler, særlig byduer, er imidlertid svært stedbundne og flytter ikke bare fordi forholdene blir vanskeligere.

*I samme BA-artikkel *hevder seksjonsleder i Bymiljøetaten at fuglemating er hovedårsaken til rotter. Samtidig opplyser Bergen sentrum AS at det er rottefritt på julemarkedet – nettopp der fuglene har blitt matet siden juni. Derimot pekes det på rotteproblemer i områder hvor mating er forbudt. Dette burde reist åpenbare spørsmål.

Bybildet preges av overfylte bosspann og matavfall fra serveringssteder som kastes om kvelden, når fuglene sover. Fuglematere vet at maten blir spist opp. Likevel gjøres de til syndebukker for et forsøplingsproblem de ikke har skapt.

For mange er fuglemating ikke en hobby, men en meningsfull relasjon til naturen i byen – et ansvar, fellesskap og en viktig del av hverdagen, særlig for eldre og sårbare mennesker. Når dette møtes med feilinformasjon og stigmatisering, rammer det også menneskers livskvalitet.

I Norge er 40 prosent av de vurderte fugleartene rødlistet. I en slik situasjon bør kommunen legge til rette for sameksistens mellom mennesker og natur – ikke motarbeide den. Mange byer i Europa beveger seg nå mot en mer naturinkluderende forvaltning av byrom, der mennesker får delta i omsorg for livet rundt seg.

Fugler skal ikke sulte og fryse fordi byen prioriterer julehandel. Å mate ved trappen på Festplassen er ikke ulovlig – det er å følge bystyrets vedtak. Dersom noen, etter å ha blitt hetset, begynner å mate skjult i busker og kratt, er det kommunen som må ta ansvar for konsekvensene.