Herold

Vi spiser mer grønnsaker, og har ikke spist så lite rødt kjøtt på 25 år. Noe er i emning i det norske kostholdet, viser nye tall fra Helsedirektoratet.

Fem kilo opp

Les også

Fyll handlekorga: Så mykje dyrare har maten blitt

Rødt kjøtt stuper

Men bildet er ikke bare rosengrønt

Les også

Ny forskning: Gikk dobbelt så mye ned i vekt uten ultraprosessert mat

– De som har god råd, kan velge og vrake

Dette er rapporten tallene er hentet fra

Mange trender

Les også

Helsedirektoratet meiner norsk kosthald går feil veg

Les også

Mjølkeruta - frå ku til kartong

– Ja, jeg prøver å bli litt sunnere.

NRK møter Benjamin Bjelland i grønnsakavdelingen på butikken.

Benjamin Bjelland fikk seg en støkk etter å ha lest noen artikler om ultraprosessert mat. Nå er det grønnsaker som står på menyen.

I kurven har han stort sett grønnsaker. Det er ikke vanlig, innrømmer han.

– Jeg spiser altfor mye ultraprosessert mat.

– Jeg er kanskje litt for lat. Det er veldig mye lettere, legger han til litt lattermildt.

Benjamin Bjelland foran en hylle full av gamle synder. Fremover blir det mer råvarebasert, håper han.

Men etter å ha blitt skremt av noen artikler om ultraprosessert mat, vil Benjamin legge om kostholdet sitt.

Framover blir det mer grønnsaker og mer hjemmelagd mat, bedyrer han.

Den overgangen er kanskje ikke utypisk for nordmenn det siste året.

Nye tall fra Helsedirektoratet viser nemlig at vi spiser mer grønnsaker enn før.

Vi spiser mer grønnsaker, men litt mindre frukt, ifølge Helsedirektoratet.

I 2024 spiste vi 77,7 kilo grønnsaker per person. Det er om lag 5,6 kilo mer grønnsaker i året per person, sammenlignet med året før.

Samtidig spiser vi litt mindre enn i 2014, da vi var oppe i hele 78,6 kilo per person.

Likevel er Helsedirektoratet fornøyde.

– Å spise mer grønnsaker, sammen med mer frukt, bær og grove kornprodukter, er noe av det viktigste man kan gjøre for å ha et sunt kosthold.

Det sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus.

Helsedirektøren kan smile når årets tall for utviklingen i norsk kosthold legges frem.

Forbruket av grønnsaker har nemlig gått ned over tid. Derfor er det gledelig at trenden snur, forteller Lofthus.

I tillegg til at vi spiser mer grønnsaker, går forbruket av sukker og rødt kjøtt ned.

I 2024 spiste vi bare 45,5 kilo per person. Fra årtusenskiftet og frem til 2019 pleide tallet å ligge på rundt 50 kilo.

Nå er forbruket av rødt kjøtt på sitt laveste på 25 år.

– Det er veldig positivt, sier helsedirektøren.

Et for høyt inntak av rødt kjøtt er koblet til hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer, ifølge Helsedirektoratet.

De anbefaler maksimalt 350 gram i uka. De anbefaler også å et minimum av inntak av bearbeidede produkter av rødt og hvitt kjøtt.

Det bugner i fiskedisken. Men ikke alle er fornøyde med prisnivået på varene.

Med fiskespisingen står det imidlertid dårligere til enn med grønnsakspisingen.

Forbruket av fisk og sjømat har gått ned med 18 prosent sammenlignet med for ti år siden.

I fjor fortsatte forbruket å falle med en nedgang på 2 prosent.

I tillegg går forbruket av frukt og bær nedover.

– Det er en utvikling som bekymrer oss.

Helsedirektøren peker på én faktor som helt avgjørende for hva vi velger å putte i handlekurven.

– Det er pris og tilgjengelighet.

Og nettopp pris og tilgjengelighet kan være årsaken til at pilene peker nedover for sjømat i lakselandet Norge.

Det bekrefter folk NRK snakker med på matbutikken.

– Fisk er innmari dyrt, sier Brage Rønningen.

Brage Rønningen ble også tatt på fersk gjerning med grønnsaker i hendene: – For øyeblikket ser det ganske sunt ut, sier han

*Han viser til at særlig fersk fisk koster. Den frosne varianten er ikke like god som rå vare, mener han. *

Andre peker på at fisk krever mer forberedelser. Blir det først fisk, blir det derfor ofte fiskekaker.

– Og ordentlig god fisk er ganske dyrt. Breiflabb er grisegodt og grisedyrt, sier Christian Eek.

Crhistian Eek og Mariann Floten spiser mye salat – og aldri frossenpizza.

Helseminister Jan Christian Vestre er også fornøyd med tallene.

– Det er veldig positivt at vi spiser mer grønnsaker, og vi ser også at forbruket av rødt kjøtt er det laveste på 25 år.

Helseministeren kunne juble for grønnsaktallene, men er bekymret for at fisken taper plass på middagsbordet.

Han er imidlertid også bekymret for fiskespisingen, og peker på høy pris.

– Vi vet at folkehelsa har en veldig tydelig sosial og økonomisk dimensjon. De som har god råd, kan velge og vrake i dagligvarebutikken.

Hvor er tallene fra?

Tallene er hentet fra rapporten Utviklingen i norsk kosthold, som kom onsdag 25. november 2025.

Rapporten utgis hvert år av Helsedirektoratet.

Hva viser tallene?

Rapporten er basert på årlige tall for import, eksport, produksjon og omsetning av matvarer.

Tallene viser «matmengdene som står til rådighet for hele befolkningen på engrosnivå», – altså hva du kan kjøpe på butikken.

Tallene for 2024 er foreløpige.

Dette er hovedfunnene i rapporten:

Kilde: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet, som har samlet tallene, har også ansvaret for å utarbeide kostrådene.

At vi spiser mer grønnsaker er i tråd med deres anbefaling om å spise mest mat fra planteriket.

Samtidig har kostrådene vært utsatt for omfattende kritikk i etablerte og sosiale medier.

– Lykkes dere med å få folk til å følge kostrådene?

– Vi lykkes ikke når vi ser at utviklingen går i feil retning for en del viktige områder. Samtidig må vi glede oss over at salg av grønnsaker går opp, sier Lofthus.

Hun sier prisen på mat er veldig viktig for hva folk velger.

– Vi blir bekymret når vi ser at det er prisene på det usunne som går ned og prisene på det sunne som øker.

En rekke forskjellige trender påvirker også markedet. Helmelk har plutsleig fått en oppsving, mens smørsalget holder seg relativt stabilt.

Helsedirektørenes anbefaling er imidlertid krystallklar:

*– Det er en utvikling som bekymrer oss. Vi ønsker at folk velger lettmelk og skummet melk i stedet, sier hun. *

– Spiser folk sunnere nå enn før?

– Det er i hvert fall en del positive utviklingstrekk som viser at en del ting går i riktig retning.

• KORN: Kornforbruket har gått ned over tid, og er lite endret fra 2023 til 2024.

• GRØNNSAKER: Fra 2014 til 2024 er grønnsaksforbruket redusert med 1 prosent, men forbruket har økt fra 2023 til 2024.

• FRUKT OG BÆR. De siste ti årene har forbruket av frukt og bær gått ned med 15 prosent. Fra 2023 til 2024 har forbruket endret seg lite.

• FISK OG SJØMAT. Forbruket av fisk og sjømat har gått ned med 18 prosent siden 2014. Fortsatt nedgang i 2024.

• KJØTT. Engrosforbruket av kjøtt økte betydelig fram til 2008 og holdt seg siden rundt dette nivået fram til 2022, med unntak for pandemiårene da det var høyere. Kjøttforbruket gikk ned i 2023, og endret seg lite fra 2023 til 2024. Fra 1999 til 2019 har forbruket av rødt kjøtt stort sett holdt seg mellom 49 og 51 kilo per person per år, men det gikk ned til 45,8 kilo per person i 2023, og ytterligere ned til 45,5 kilo i 2024. Forbruket av hvitt kjøtt er omtrent doblet de siste tjue årene. I 2024 gikk forbruket noe opp.

• SUKKER. Engrosforbruket av sukker har gått mye ned over tid, og gikk ned med 13 prosent fra 2014 til 2024. Fra 2023 til 2024 har sukkerforbruket endret seg lite. Sukkerforbruket har ligget på ca. 24 kilo per person per år siden 2022.Kostens innhold av tilsatt sukker utgjorde ca. 14 energiprosent i 2010. Det har siden gått ned og holdt seg på ca. 12 energiprosent siden 2020.