Norge bør fortsatt puste med magen
Plus
Trumps krav på Grønland er skremmende for Arktis, men Norge bør fortsatt puste med magen.
«Arktis» har navn etter det greske ordet for bjørn* arktos*, og betyr «bjørnens land». Det handler ikke om isbjørn, men om Store og Lille Bjørn; de nordligste stjernebildene på himmelen. Nå ønsker en annen bjørn, ikke hvit den heller, men oransje, å sette sitt navn på regionen. For hva vil skje om Grønland blir amerikansk? Øya døpes garantert om til Trumpland!
Det er lett å dra på smilebåndet av Donald Trump og hans utspill. Ikke alle av dem er da heller så alvorlig ment. Det gjelder ikke kravet om at USA skal overta Grønland. Ideen ble lansert alt under hans første presidentperiode, men kommer nå med fornyet kraft og en egen spesialutsending.
Gigantenes trussel mot vår kultur og vårt demokrati
Mange har spekulert i hva som ligger bak Trumps Grønlands-iver. Selv gir han to begrunnelser; landet er sikkerhetspolitisk viktig og landet sitter på store naturressurser. Problemet er at USA allerede har en sterk militær tilstedeværelse på Grønland og at amerikanske selskaper allerede har tilgang til ressursene.
Det er det som har fått Kristian Søby Kristensen, leder for Danmark Institut for Strategi og Krigsstudier til å si at Trump prøver å «slå inn en dør som allerede er åpen for USA». Slik sett er det lett å forstå de som mener dette primært handler om Trumps ego: Han vil gå inn i historien som en president som utvidet USAs territorium.
Den siste som gjorde det var William McKinley som rundt forrige århundreskiftet sikret USA kontroll over Hawaii, Puerto Rico og Guam. Donald Trump har aldri lagt skjul på at McKinley er et forbilde, både fordi han utvidet USAs territorium og fordi han innførte høye tollsatser. Trump har alt gjort det siste, nå vil han også gjøre det første.
Varig fred kommer ikke ved å gi Putin alt han vil ha
At Trump har et stort ego er åpenbart og det å kunne sette sitt navn på et landområde på over to millioner kvadratkilometer vil få selv omdøpingen av Kennedy-senteret til å blekne. Men Trumps ego er neppe hele forklaringen, og det er da bildet blir enda mørkere.
*Da må vi nemlig tilbake *til en annen president, James Monroe. I 1822 anerkjente USA de søramerikanske republikkene som nylig hadde løsrevet seg fra Spania. Samtidig erklærte president Monroe i sin årstale at USA ikke ville tåle noen innblanding fra andre land i de amerikanske statenes indre anliggender. Dette ble senere kjent som Monroe-doktrinen.
*Denne doktrinen har vært brukt *for å forklare USA særlige interesse for Latin-Amerika, seneste etter Trumps trusler om å styrte regimet i Venezuela. Men doktirnen omhandler hele den vestlige hemisfæren og en sentrale bakgrunn for den var russiske territorielle krav på USAs nordvestkyst.
Slik kan Tysfjord redde Europa
Den gang var det som nå er Alaska en del av Russland og i 1821 gjorde de også krav på landområder helt ned til Oregon. Monroe-doktrinen var slik sett vel så mye innrettet mot å stoppe russisk ekspansjonisme i Arktis og det startet prosessen som i 1867 endte med at USA kjøpte Alaska fra Russland.
Samme år gjorde USA også et forsøk på å kjøpe Grønland. En avtale skal ha vært klargjort, men til slutt sa Danmark nei da de mente USA la for lite penger på bordet. Utenriksminister William Seward mente USA burde sikre seg Canada i samme slengen og anbefalte en invasjon, men fikk ikke presidenten med seg på det.
Donald Trump er altså ikke den første som har ønsket at USA skulle ta over den vestligste delen av Arktis. Men tanken har ligget død i over 100 år. Når den nå gjenreises er det ledd i en større omlegging av amerikansk sikkerhetspolitikk, tilbake til tanker som dominerte under Monroe og McKinley.
Norge mot EU - eller Norge i EU?
De baserer seg på ideen om at stormaktene bør dele verden inn i interessesfærer. USA dominerer den vestlige hemisfæren, Kina den østlige og så får Europa takle Russland på egen hånd. Det var samme tankegang som lå bak da de europeiske stormaktene delte Afrika mellom seg med linjal og vinkelhake, uten hensyntaken til lokale forhold.
Det er som ledd i dette Trumps sikling over Grønland blir ekstra skremmende. En slik tankegang vil gjøre små nasjoner som Norge til brikker i stormaktenes spill, uten egen verdi og uten mulighet til å påvirke egen skjebne. Det gjør ikke saken bedre at USAs nylig framlagte, nasjonale sikkerhetsstrategi bærer preg av samme tankegang.
At USA faktisk skal invadere Grønland er høyst usannsynlig. Selv Trump vil skjønne det; det vil jo fjerne ethvert håp om Nobels fredspris, nok et bling hans ego gjerne vil ha om halsen. Det vil dessuten gå på tvers av hans tilhengeres ønske om færre kriger og det vil antakelig være umulig å få kongressen med på det.
Vi er i ferd med å frata en hel generasjon alt håp
Bildet av et USA som ønsker å skru tida tilbake til 1880-tallet er nemlig ikke entydig. Sterke krefter, også i det republikanske partiet, ønsker å videreføre USAs tette kobling til Europa. Parallelt med den nye sikkerhetsstrategien som vil kutte båndene til Europa vedtok kongressen en ny lov som vil binde Trump til fortsatt å støtte Ukraina og bygge ut det europeiske samarbeidet.
*Som i alle andre land *dras USAs sikkerhetspolitikk i ulike retninger av ulike grupperinger. Det er – ennå – ikke slik at Trump bestemmer alt. I tillegg påvirkes også han av ulike stemmer i den indre kretsen. Og er det en ting Trump har vist oss er det at de han hører på den ene dagen er ute i kulden dagen etter.
USAs problem er ikke utro velgere, men utro politikere
Det er derfor grunn for Norge til fortsatt å puste med magen. Det har vært helt nødvendig for regjeringen å ta skarp avstand fra Trumps krav på Grønland, men en total omlegging av vår egen sikkerhetspolitikk vil være forhastet. Vi har streng tatt intet valg, slik verden er skrudd sammen.
*Samtidig bør vi forberede oss *på at det verste kan skje, for sprekker Nato må vi finne nye garantister for vår sikkerhet. Det betyr en videre oppbygging av eget forsvar og et enda tettere samarbeid med EU og Storbritannia. For når Store Oransje Bjørn labber nordover mot Arktis settes alt i spill, og intet er lenger sikkert.