Herold

«Jeg kan ikke leke det der, fordi mamma sier klærne mine blir ødelagt.» «Jeg får ikke lov til å skitne til denne buksa.»

Dette er kommentarer vi har hørt når vi har jobbet i barnehagen. Det kan virke uskyldige der og da, men det sier mye om hvilke holdninger barna møter, og tar med seg videre.

For når klærne og utsende blir viktigere enn lek, utfoldelse og fellesskap, da må vi stoppe opp og spørre: «Hvem kler foreldre egentlig barna for?»

Vi som tredje års barnehagelærerstudenter ønsker ikke å rette en pekefinger, men vifte litt forsiktig med votten. For vi ser noe som påvirker barnas hverdag mer enn mange tenker over, nemlig klærne.

Hemmer lek og utvikling

En gang kom et barn i hvit Gant-skjorte som skulle brukes hele dagen. Vi hadde suppe til lunsj den dagen, og skjorta fikk noen flekker. Da barnet ble hentet, ble mor irritert. Hun mente vi burde ha skiftet på barnet før måltidet, og så tatt på skjorta igjen etterpå. I en travel hverdag med mange barn og få voksne, er det rett og slett ikke mulig å følge opp slike krav.

Noen foreldre kjøper veldig dyre klær til barna, og de klærne passer ikke alltid så godt til lek i barnehagen. Ofte skal de bare brukes «til og fra bilen» eller holdes fine og rene. Det kan bli vanskelig for oss som jobber i barnehagen når noen foreldre forventer at klærne ikke skal bli skitne eller få merker. Det er jo nesten umulig når barna skal leke i barnehagen.

Eksempelet over står ikke alene. Vi ser igjen og igjen at barn kommer i dyre merkeklær som ofte er ment «til og fra bilen». Eller, som i tilfellet vi beskriver over, at det forventes at klærne barnet kommer i skal være like fine når de blir hentet igjen.

Når klærne hemmer leken går det ikke bare utover det sosiale barna får igjennom leken, det påvirker også den fysiske utviklingen deres. Barn trenger å bruke kroppen sin for å utvikle motorikken, altså kroppskontrollen. Det er igjennom lek at de øver på balanse, styrke og koordinasjon som er helt avgjørende ferdigheter i barnas utvikling.

Praktisk eller pent; hva ville du valgt?

Tenk litt på dette: hvis du selv skulle gått på tur eller ut og leke med barna dine, ville du valgt dyr og stram ola bukse og en pen, men tynn genser? Eller hadde du tatt på deg noe praktisk, varmt og komfortabelt?

I flere barnehager har vi opplevd at det ikke alltid er de mest praktiske klærne som gjelder, og det kan skape en del utfordringer. Det kan for eksempel være dyre merkevarer som Gant, Uggs, Parajumpers eller Ganni. Barna vil jo gjerne bruke disse klærne, for det er ofte de fineste de har, men vi får tydelig beskjed fra foreldrene om at de ikke skal brukes i barnehagen, de skal holdes pene og bare brukes når man skal til og fra bilen.

Det som gjør det ekstra vanskelig, er at det ikke alltid er så lett å vite hvilke klær som er «til og fra bilen» og hvilke som faktisk er lov til å bruke i barnehagen. Og plutselig har man kanskje kledd på barnet feil jakke eller sko, og da blir det fort noen frustrerte foreldre som oppdager at de fine og dyre klærne har blitt brukt.

Noen ganger kan slike påklednings situasjoner ta lang tid, opptil en time bare for å få alle klare til å gå ut. Og den tiden kunne vi egentlig brukt på lek og samvær ute i stedet for å forklare hvilken klær vi får lov til å gå med.

Barn har rett til å bli skitne

Klærne barna har på seg i barnehagen bør først og fremst være varme nok, behagelige og egnet for lek. Ikke for å se fine ut, men for at barna skal kunne være med, bruke kroppen og delta i det fellesskapet som leken gir.

Vi vil minne om at barna har rett til å leke fritt, bli skitne og ha det gøy. Det står faktisk i rammeplanen for barnehagen også, at vi skal legge til rette for barns bevegelsesglede.

Vi tror ikke foreldre setter disse grensene med vilje. De fleste vil jo bare at barna skal se fine ut, det vil vi jo alle. Men når både voksne holder litt igjen i leken for å «passe på klærne», og barna selv sier «jeg kan ikke, mamma sa jeg ikke må bli skitten», da begynner klærne å stå i veien for det som egentlig er viktig.

For da handler det plutselig ikke om lek, utforsking og fellesskap lenger, men om å holde seg ren og pen. Og det er jo litt synd, ikke sant?