Herold

Fremtiden i nord vil ikke bare avgjøres av nasjonale sikkerhetsplaner, men av valgene som tas i byer, universiteter og lokale næringer i nord.

Arktiske strategier har kommet tett som hagl det siste tiåret. Land, regioner og til og med aktører langt utenfor nordområdene har lansert sine visjoner for Arktis.

Man skulle tro det ga fart og retning, men mange arktiske lokalsamfunn står fortsatt i motvind med fallende folketall, aldrende befolkning og ujevn økonomisk utvikling. De nasjonale ambisjonene øker. Den lokale livskvaliteten gjør ikke det samme.

Siden 2022 har det politiske språket rundt Arktis endret seg. Sikkerhet dominerer mens samarbeid får mindre plass. Norge investerer mye i forsvar og samfunnssikkerhet. USA har oppdatert sine arktiske planer med sterkt fokus på forsvar og allianser. Canada snakker om suverenitet og inkluderende styring. Russland fortsetter med ressursutvinning og store industri- og infrastrukturprosjekter.

Samtidig baserer flere land seg fortsatt på strategier skrevet før det geopolitiske landskapet drastisk endret seg i 2022. Til sammen skaper dette et fragmentert politisk landskap.

Da melder spørsmålet seg: Gir det mening å snakke om bærekraftig utvikling når regionen først og fremst ses som et sikkerhetspolitisk anliggende?

Våre resultater fra Arctic Business Index – et prosjekt ved Nordområdesenteret ved Nord universitet – gir noen viktige perspektiver. Langsiktig stabilitet i Arktis avhenger av mennesker, ren energi og kunnskap. Uten disse tre elementene blir regional utvikling truet, selv om aktiviteten på papiret fortsetter. Dette ser vi i tallene. Færre barn fødes. Befolkningen eldes. Små kommuner mister unge voksne. Innvandring holder liv i mange steder, men de underliggende trendene er tydelige.

Investeringsmønstre forteller en lignende historie. Det nordiske Arktis tiltrekker seg fortsatt omtrent drøye 350 til 400 milliarder kroner årlig. Investeringer til Island og Grønland vokser raskest, mens Sverige, Finland og Norge har de største investeringene totalt. Totale arktiske investeringer er fortsatt tungt konsentrert i tradisjonelle næringer, særlig ressursutvinning.

Innovasjonskraften i regionen henger etter, og mange arktiske regioner er avhengige av kunnskap og teknologi produsert andre steder.

Samtidig finnes det en mer lovende vei fremover. De nordiske landene sitter på sterke fortrinn som, brukt sammen, kan gi Arktis et solid utviklingsgrunnlag. Norge har havnæringer i verdensklasse. Sverige bygger opp store grønne industriprosjekter. Finland har digital spisskompetanse og satser tungt på fornybar energi. Koordineres disse styrkene bedre, kan vi løfte hverandre.

Matinnovasjon er et godt eksempel. Bedrifter i Island, Sverige og Nord-Norge samarbeider om nye måter å produsere mat i kalde klima og finne verdi i restråstoff fra sjømat. Her kobles økonomi, kultur og lokal identitet. Det skaper arbeidsplasser, styrker motstandskraften i lokalsamfunnene og gjør dem mindre avhengige av én enkelt næring. Og viktigst: Det er arktiske bedrifter og lokalsamfunn selv som driver utviklingen.

Et bærekraftig Arktis krever mer av det samme: investeringer som bygger kunnskap, utdanning og robuste institusjoner. Samarbeid som setter mennesker og lokalsamfunn først. Et tydeligere fokus på hva som er viktig for folk som bor i regionen. Hvis nasjonale nordområdestrategier beveger seg for langt mot sikkerhet, faller disse prioriteringene bakover.

Økte sikkerhetsbudsjetter kan styrke forsvaret, men de løser ikke kjerneutfordringene som påpekes i vårt Arctic Business Index-prosjekt. Investeringer i sivil sektor, samarbeid og langsiktig utviklingsarbeid er viktige for å bidra til langsiktig bærekraftig utvikling.

Bærekraftig utvikling i Arktis avhenger av om mennesker, kunnskap og ren energi får en sentral plass i nordområdepolitikken.

Fremtiden i nord vil ikke bare avgjøres av nasjonale sikkerhetsplaner, men av valgene som tas i byer, universiteter og lokale næringer i nord.