Herold

Julen er over oss med all sin gjentakende velde, glitter og stas. Og vi dras inn i de samme gamle gjøremål og materielle investeringer. Vi er nok litt sentimentale alle sammen, gamle gode minner dukker opp, fine stunder kommer for oss – og vi øyner glede og forventning. Det er barna som først og fremst påminner oss disse små og gledelige stunder, med sine umiddelbare og uforfalskede følelsesuttrykk og reaksjoner. Barn er jo stort sett bunn ærlige, samtidig som de reflekterer oss voksne på godt og ondt.

Under all den påtrengende kommersialisering og tingliggjøring, så hviler det et gammelt budskap vel verdt å ta vare på.

Jula feires jo primært for å feire Jesus fødsel og inntreden i en meget krevende og brutal verden. Jødene hadde visjoner om en som kunne være deres konge og hærfører, mot et brutal Romerrike.

Men dette var ikke overens med kristendommens Jesus; han bar tvert imot med seg et fredsbudskap, hvor du skulle forstå din neste – gjør mot din neste som du vil at han skal gjøre mot deg selv; være romslig og gi omsorg – om noen tar fra deg kappen, så nekt han heller ikke skjorta. Og tilby deg å gå to mil sammen med noen som ber deg gå ei mil med han.

Budskapet var spesielt knyttet til ufred og konflikter mellom mennesker – referer Bergprekens mektige utlegninger; om noen slår deg på det ene kinnet, så by også det andre fram.

Dette var krevende leveregler, og utfordret det konvensjonelle mennesket, men spesielt de som satt i posisjoner, herunder prestestanden og de skriftlærde.

I dag har menneskeheten kommet langt videre i å håndtere dagligdagse problemer og konflikter mellom oss mennesker, takket være evolusjon av menneskesinnet, med bedre evne til å tenke og reflektere (kognisjon).

Akademia har bidratt godt med viktige kunnskaper og forskning, innenfor psykologi, sosiologi og humanistiske fag. Vi har således mye potensial i oss til å håndtere problemer mellom ulike menneskegrupperinger og kulturer.

Dersom noen kommer på avveie pga. dårlig/lite «mental ballast» – og tyr til vold og drap, så slår storsamfunnet effektivt ned på den ansvarlige personen. Politi og rettssamfunnet fungerer således stort sett adekvat for vår sivile tilværelse.

Storsamfunnet ved myndigheter, politikere og militærvesen opererer med helt andre maktmidler når det gjelder konflikter og aggresjon mellom nasjoner og ulike kulturelle grupperinger i det internasjonale samfunn. Gjensidige forhandlinger, dialog og åpenhet overfor den andres sikkerhetsinteresser og behov blir skyvet til side. Nå er det hardt mot hardt som gjelder. Det er våre og våre alliertes interesser som gjelder – denne institusjonaliserte tenkning bekreftes av finansminister og tidligere generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg (ref.uttalelse i nyhetene 18.12). Han slår fast behovet for et sterkt forsvar og den pågående opprustning. Dette er en oppskriften for å vise fienden (fiendebilder en nødvendig del av dette skisma) at vi er enda sterkere, og vil slå hardt tilbake – for at det skal bli fred.

Denne freden viser seg imidlertid å være svært skjør og kortvarig, fordi det tas ikke høyde for at militærets voldsapparat aldri kan gi oss trygghet – den utelukker menneskenes gjensidige interesser og behov.

Slik verdenssamfunnet er innrettet, er vi gjensidig avhengig av hverandre på alle livets områder, mht. ressurser, produksjon, utveksling av varer og tjenester, samt ivaretakelse av natur, jordsmonn og våre vannreservoar.

Mens klodens befolkning er prisgitt hverandres innsats og engasjement for å håndtere store klimatiske utfordringer, samt omfattende forurensingsproblemer – så opererer politikere og militærvesen med en meg-mot- deg mentalitet.

De blir ikke stilt til ansvar for sine ødeleggelser, overgrep og drap i krig, og deres omfattende inngripen og forurensing, både i freds- og krigstid blir ikke registrert i det store klimaregnskapet.

Forstå det den som kan, men det levende liv i naturen og i oss mennesker lar seg ikke lure – vi er alle prisgitt den faktiske virkelighet vi står overfor.

Til slutt et krevende, men tankevekkende Fredsbudskap fra Jesu ord i Bergprekenen, fordomsfritt og udogmatisk: *«Til dere som hører på meg, sier jeg; Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere ...» (avkortet sitat) – fortsettelse vers 32: «Om dere elsker dem som elsker som elsker dere, er det noe å takke dere for? Selv synderne elsker dem de selv blir elsket av». *

Jeg oppfatter dette som god livsfilosofi og psykologi som kan utfordre oss (det fantes god psykologisk tenkning også for 2000 år siden). Jeg er overhodet ikke en religiøs person, men tar til meg læring og nyttige kunnskaper om menneske- og samfunnslivet fra mange ulike hold.

La oss hegne om de virkelig fredsskapende krefter i oss menneskebarn, og gi de en ekstra tanke i denne søte juletid.