Herold

*Over to *år har gått siden trusselen om vindkraft i fjellene våre kom som en vond og uvirkelig drøm inn i våre liv. Et sant mareritt som ikke vil slippe taket. Usikkerhet og frykt. Avmakt og sinne. Sorg. Hat? Det er kanskje på høy tid at enkelte politikere tar innover seg hvorfor det er så sterke følelser i sving?

Det er nemlig ikke vi som ser galskapen i dette som skal skamme oss for å kjenne på slike følelser.

Vi blir bedt om å tone ned ordbruken, være politisk korrekt, ikke blande person og sak og i hvert fall ikke blande inn følelser. Det blir visstnok sett på som svakhet og blir ikke tatt seriøst. Og vi «må ikke skremme…!» Ja hva skal man si? Hvem er det som skremmer hvem? Vi blir bedt om å komme med bedre løsninger i stedet, dersom vi tar oss retten til å uttale oss. Enten det gjelder kommuneøkonomi i en vanskelig tid med sentralisering som tar kvelertak på distriktene, spørsmål om kraftkrise eller klima.

Det florerer av tillærte hersketeknikker i et samfunn som dessverre ser ut til å være mer og mer styrt av kapitalismens harde og ufølsomme hånd.

*For mange *av oss er denne kampen mot vindkraft blodig alvor. Det handler rett og slett om å være eller ikke være. Det er selve eksistensgrunnlaget vårt som er truet, der vi har vår identitet og alt vi tror på og lever for. Det føles som et direkte angrep på våre liv. Og når det rokkes ved fjellfolks fundament og røtter, da er det fare for at det blir jordskjelv!

Så nei, jeg synes ikke vi skal nedtones! Det er vår rett og vår plikt å kjempe for det vi tror på, for naturen, menneskene, historien og framtiden for våre barn og etterkommere. Jeg synes vi skal rope så høyt vi bare makter så ekkoet høres i fjellene i lang tid! For nå er fjellblodet på full kok! Og vi skal få lov til å la følelsene få plass i det som noen velger å kalle en debatt. Jeg ser på det som en kamp. Vår tids kamp.

Men så er det også nettopp følelser som gjør det så vanskelig for mange å engasjere seg i kampen. Det er ikke lett å sette ord på det man mener i korte forklaringer, og det er vondt å engasjere seg i noe som er så viktig i våre liv. Det er vanskelig å finne argument for å overbevise de som ikke evner å forstå. Nettopp fordi det ikke finnes ord som er gode nok til å beskrive det man kjenner på. Det føles så absurd, sykt, urett og galt, fordi det er nettopp det det er!

At det planlegges vindkraftindustri i vår unike, vakre og mektige villmark mener jeg er et overgrep i seg selv. Og blir det en realitet blir det et stort og utilgivelig overgrep mot folket og kolonisering som følge av en kynisk kapitalisme som overkjører ALLE andre verdier med kun et mål for øye: PENGER.

Vindkraftindustri i de fredfulle, vakre fjellene våre er for meg svaret på mye av galskapen menneskeheten kan finne på i en evig higer etter mer utvikling og vekst. Når skal det stoppe?

*Men så *viser det seg da også mer og mer at vindkraft i urørt natur er en særdeles dårlig løsning. Etter hvert som man leser om vindkraft blir de fleste overbevist om at det ikke løser noen av de nevnte problemene. De politikerne som fortsatt bastant står på sitt burde også kunne lese seg opp på dette uten å bruke industriens egen reklamebransje som informasjonskilde.

Statkraft og Nordic Wind fortsetter med sine kyniske planer og gir seg ikke. Kanskje har de hastverk før det kommer bedre teknologi og andre løsninger der de ikke kan tjene like store penger? De selger seg derfor inn hos lokale politikere i fattige kommuner og dessverre velger enkelte å høre mer på dem enn på folk og fornuft.

Se til Sverige, der flere vindkraftselskap har gått konkurs og 8 av 10 andre har store økonomiske problemer. Bygdesamfunnene står igjen med kun ødelagt natur som likner mer sciense fiction- områder enn skog. Der beskrives vindkraft og det grønne skiftet som blant annet den største kapitalistiske ødeleggelsen i moderne «freds «tid. Altså både svært ulønnsomt og naturødeleggende. At det likevel vurderes vindkraft her, blir for dumt!

Vi skal bruke av naturen med respekt, ydmykhet og takknemlighet. Har vi virkelig distansert oss så langt bort fra den at vi har glemt det?

Vi skal leve av det den har å gi oss, så lenge vi kan etterlate den i like god stand til våre etterkommere.

Enkelte mener naturen i Hattfjelldal må utnyttes til det bedre, og at vindkraft er framtiden for kommunen. Jeg forstår virkelig ikke hva som menes med det. Er det å rasere natur med alle de fatale konsekvensene det har, å utnytte den til det bedre?

Er det å feie nær sagt alle andre næringer og verdier av veien for en industri som ikke er bærekraftig, å utnytte naturen til det bedre?

Vi er en del av naturen, alt liv er avhengig av den. Derfor blir det enda mer urimelig at det også argumenteres med vindkraftindustriens salgstriks i det såkalte grønne skiftets navn; Klima. Nedbygging av natur redder ikke klima, for meg er det åpenbart.

Skal distriktene stå igjen med nedlagte gårder og tomme hus, når et av de beste klimatiltak i landet, samt beredskap, er at vi er mest mulig selvforsynt?

Vindkraftindustrien er forurensende på flere måter. Å bygge det midt i et av verdens reineste og beste område for høsting og matproduksjon er å tråkke i salaten, mildt sagt. Det vil ødelegge for landbruket, beitenæringene, jakt, bær- og soppsanking, fiske, drikkevann, utsikt, stillhet, friluftsliv, turisme, livskvalitet og selve meningen med livet for mange av oss. Og det for all framtid.

Hvem eier fjellene egentlig? Slik jeg ser det er det ingen som kan gjøre seg til herre over dem nok til å sette en prislapp på dem. Vi har ALLE rett til å bruke dem. Og vi er uhorvelig mange som har et forhold eller en tilknytning til dem på veldig mange ulike vis. Men INGEN har rett til å ødelegge dem.

Jeg ber lokalpolitikerne som fortsatt ønsker vindkraft tenke på det når de skal avgjøre om Statkraft og Nordic Wind skal få fortsette med sine planer eller ikke. Vindkraftutbygging går ikke bare ut over Hattfjelldals innbyggere. Det får konsekvenser langt utover kommunegrensen og landegrensen. Kan dere leve med det, om dere gir grønt lys for konsekvensutredning? Og kan dere leve med at dere da også sier ja til å ødelegge for andres liv, næringene og livsgrunnlaget til sambygdinger, venner og naboer i en landbruks- og reindriftskommune?

Det er vel ikke nødvendig å si atter en gang at det er vindkraftselskapene som bestemmer hvem som skal gjøre KU. Blir de ikke fornøyde, leier de inn noen andre helt til de får det som de vil. Korrupt, kynisk og brutalt.

Det er beintøffe tider for distriktskommunene og jeg har forståelse for at det setter lokalpolitikerne i en veldig vanskelig situasjon. Men ingen skal selge landskapet vårt, det er ikke til salgs!

Jeg ber nok en gang om at det settes en endelig stopper for vindkraftutbygging i Hattfjelldal, før en sørgelig og uopprettelig naturkatastrofe blir satt i gang. Vi skal fortsette å ta vare på alt det som gjør oss stolt, sterk og uendelig privilegerte med urørt natur så langt øyet kan se, uten forstyrrelser av monsterturbiner på flere hundre meter ruvende over våre kjære fjell.

«Du ser oss i mørketidslandet, du signe med evige ordHusan og fjellet og vannet og folket som leve her nord»

God jul!