Herold

– Å ringe julen inn er en tradisjon som går 1000 år tilbake, skriver prost Petter Johannessen. «Kim alle klokker» på NRK kan i år feire 80-årsjubileum for sin sending.

Hver julaften i alle kirker i Sarpsborg, i hele Søndre Borgarsyssel prosti og i det ganske land kimer kirkeklokkene julen inn mellom klokken 17.00 og 18.00. Det er en juletradisjon som overraskende mange er opptatt av.

Og det er en tradisjon som går 1000 år tilbake i tid her til lands. For mange blir det ikke ordentlig jul hvis man ikke har hørt kirkeklokkene kime. På lik linje med «tre nøtter til Askepott», «reisen til julestjernen» og Sølvguttenes stemningsfulle korsang.

Dette er en kirkelig tradisjon som markerer inngangen til en høytid. Derfor kimes det ikke bare på julaften, men også på påskeaften og pinseaften, de tre store kristne høytidene i året. Kiming skiller seg ut fra den vanlige søndagsringingen ved at det er slås hurtig med kolven mot klokka i en bestemt rytme.

Julens fortelling utfordrer vår forestilling om hva som betyr noe

Høytidsringing antas å være en skikk som er bortimot 1000 år gammel. Etter sigende var det Biskop Ansgar, som innførte bruken av klokker i Norden. Den eldste kirkeklokken som er funnet i Skandinavia og Nord-Tyskland er fra 900-tallet.

At kirkeklokkenes klang er viktig for mange vitner NRK programmet «Kim alle klokker» om som sendes julaften mellom 17.00 og 18.00. Ikke visste jeg at det fantes et slik program før NRK tok kontakt med meg her om dagen og at dette programmet i år kan feire 80-års jubileum. 24. desember 1945 ringte og kimet NRK jula inn for første gang i radioen.

Den gang hadde programmet tittelen «Det kimer nå til julefest». Senere har tradisjonen blitt holdt i hevd, selv om programmet har skiftet navn. Hver julaften siden har man altså på NRK kunnet høre kirkeklokker kime jula inn. I år vil også kirkeklokkene i Sarpsborg kirke lyde og skape høytid over vårt landstrakte land.

Ifølge en pressemelding fra NRK kan vi bli med på en stemningsfull vandring landet rundt, og høre kirkeklokker i bygd og by fra kl. 17.03. – For mange av lytterne våre blir det ikke ordentlig jul uten dette ganske så spesielle programmet, sier programleder Inger Helga Skinlo og produsent Gudbjørn Bondhus.

Denne tradisjonen er faktisk 20 år eldre enn tradisjonen med at Sølvgutten synger jula inn. Og lytterne vil fortsatt ha det, for rundt regnet 500 000 lyttere får med seg denne høytidsringingen på radioen.

Hvorfor ringer man julen inn klokka 17.00 på julaften?

Tradisjonelt begynte høytidsdagen ved solnedgang. Det er en arv fra jødedommen. I bibelen regner man døgnet fra solnedgang til solnedgang. Det reflekterer en eldre, solbasert tidsregning, der natten kom før selve dagen (morgenen). Vi finner denne tenkningen blant annet i skapelsesberetningen i første mosebok kap. 1 der det heter ... og det ble kveld, og det ble morgen, første dag, osv.

Kirkeklokkene signaliserer at nå er det helg og fra da av skal det også være helligdagsfred. Fremdeles har vi en lov som regulerer denne freden og i §3 står det «etter kl. 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm». Antakeligvis har man sett gjennom fingrene på den bestemmelsen der tradisjonen med «å skyte inn jula» fremdeles holdes i hevd.

På 1800-tallet ble det vanlig over hele landet «å skyte inn jula» i tillegg til at kirkeklokkene ringte jula inn. Da ble det skutt ett eller tre skudd fra gårdene. Noen skjøt for å markere starten på julehøytiden, andre trodde at skuddene jaget bort onde makter.

Det fine med at jula ringes inn er at det midt i vår travelhet, midt i våre bekymringer, midt i vår sorg og savn, midt i gleden og forventning, midt i julestemninga eller julesorgen er det noe som minner oss om noe større enn oss selv. At det finnes en himmel over livene våre og over denne jula.

Derfor har vi valgt overskriften «himmel på jord» for årets julemarkering i kirkene våre. I en tid med uro, økonomiske utfordringer og krig, høres det ut som et paradoks. For det er mye rundt oss og i oss som vil ta fra oss julestemningen. Så er det faktisk et stykke vei fra norsk julestemning til juleevangeliet.

Å bli født i en stall og etter bare noen dager måtte flykte til Egypt kunne umulig ha vært så enkelt. Likevel valgte Gud å la seg føde inn i vår verden som et lite barn. Sårbart, nakent og totalt overlatt til Maria og Josefs omsorg. Da kom himmelen til jord.

Dette barnet brakte lys og liv inn i verdens mørke, og nåde og sannhet til alle som vil ta imot. Midt i alt som er vil vi holde fast på håpet, motet og troen også denne jula.

Med ønske om en velsignet julehøytid og velkommen til kirke i jula.