Herold

Hugst gir dårligere luft, dårlig trivsel og rasfare

Plus
Kilde: Budstikka Author: Refija Mujkic, Dikemark, naturverner og lektor med opprykk/selvstendig konsulent i engelsk og tysk Published: 2025-12-23 05:30:00
Hugst gir dårligere luft, dårlig trivsel og rasfare

Vi setter stor pris på at Dikemark velforening endelig svarer («Dikemark kan bli Askers fineste og mest spennende tettsted», Budstikka 21. november) på flaskeposten vår. Vi ønsker å gjengjelde oppmerksomheten.

Nedhuggingen av bjørkelunden «Sangen av vinden i bjørketrærne» var visst nødvendig for at den nedlagte mini-alpinbakken skal gjenoppstå, hvilket i sin tur skal være essensielt for «Dikemarks utvikling».

Vi er i villrede om hva slags «utvikling» det kan være. Vi ser derimot hvilken negativ utvikling dette medfører: dårligere luft, dårlig trivsel og rasfare.

Man kan ikke hugge ned friske unge trær midt i en klimakrise

Som tidligere sjef for det gamle mini-anlegget har styrelederen et bankende hjerte for Dikemark. Dikemark trenger flere boliger, god infrastruktur, ny eller oppgradert skole, matbutikk etc. Denne utviklingen kan da ikke bero på en liten nedlagt slalåmbakke uten fremtid? Og, hvis utvikling skal måles etter antall stier, er Dikemark overutviklet som den er.

Ved å hugge ned «Sangen av vinden i bjørketrærne» har man hugget ned en av Asker og Dikemarks grønne lunger samt gjort bakken, som jo ligger midt i bebyggelsen, rasutsatt. Her ligger det boliger og to veier, der den ene brukes av skolebarn.

Forskning viser at bjørk kan være fremtidens tre. Et bjørketre kan ta opp til 500 liter vann i døgnet og dermed drenere fuktig mark. Følgelig kan den motvirke ras i tilfelle kraftig/ekstremt nedbør.

Det renner store mengder vann nedover bakken allerede og samler seg nede ved veien ved ethvert kraftig eller vedvarende regnskyll.

Bjørken kan også fange dobbelt så store mengder av CO2 fra lufta som gran og furu, hvilket gir et kolossalt potensial for rask karbonlagring. Den er mer tilpasningsdyktig og tåler tørke og vind bedre enn gran. Visuelt vakker er den og. Den kan hviske så det synger.

Et nasjonalt klimamål satt i 2013 artikulerer behovet for at staten og kommunene skal tilpasse infrastruktur og bebyggelser med hensyn til økt risiko for klimarelaterte naturkatastrofer. Dette er livsviktig for å forebygge eventuelle store kostnader for samfunnet og fare for tap av menneskeliv.

Å la trærne på bakken vokse er en gratis løsning på denne typen utfordringer.

Det kan virke som at Dikemark velforening overselger sin sak med hensyn til noen planlagte «aktiviteter» på bakken. Dessuten finnes ikke den aktiviteten på bakken som ikke tåler trær. Trærne kunne også skjermet mot innsyn fra stien som oppleves som påtrengende.

Bjørk vokser cirka 50 cm i året, som betyr at i løpet av noen få år kan vi ha en funklende ny bjørkelund med sløyfe på. Det spirer og det gror overalt allerede. Å holde trærne borte fra bakken blir et kostbart og ressurskrevende sisyfosarbeid.

Vi har altså en vanntett plan for hvordan «Sangen av vinden i bjørketrærne» kan bli Askers grønne lunger, en livsbejaende kraft og en kilde for trygghet og glede. Planen har imidlertid kun en iboende svakhet: folk som nekter å høre på bedre argumenter enn sine egne og heller dobler innsatsen enn å snu.

PS. Har Budstikkas lesere spørsmål om arbeidet vårt, kan de nå oss på sangenavvindenibjoerketraerne@gmail.com Nettsiden med det samme navnet kommer på nyåret.

Sitat Dikemark

Dikemark kan bli Askers fineste og mest spennende tettsted

🏷️ Extracted Entities (5)

Dikemark (place) Asker (entity) CO2 (entity) Dikemarks utvikling (entity) Nettsiden (entity)