Like tjenester. Like dårlige.
Plus
- CRPD. A-laget. Team Pølsa.
Programmer som traff Norge rett i hjertet. Ikke fordi de var rørende, men fordi de viste noe helt grunnleggende:
Mennesker med funksjonsvariasjoner er ikke et sideprosjekt.
Ikke et tiltak. Ikke et budsjettpunkt. De er del av fellesskapet. Punktum.
Et øyeblikk føltes det som om noe løsnet. Som om holdninger flyttet seg. Som om vi endelig var på vei bort fra veldedighet og over i rettigheter.
CRPD i praksis. Deltagelse. Verdige liv. Like muligheter.
Så kom virkeligheten. Bærum-virkeligheten.
Dagtilbud strippes. Timer halveres for mange. Innhold smuldrer bort.
Og det som før var sammenhengende, forutsigbare hverdager, reduseres til 2,5 timer midt på dagen for flere – akkurat nok til å kunne kalles et tilbud på papiret.
Dette er ikke grønt. Ikke moderne. Ikke i nærheten av CRPD.
Det bærer trekk av institusjonalisering.
Ikke med murvegger og låste dører, men med klokkeslett, kutt og kontroll forkledd som organisering.
Når hverdager splittes opp i økter. Når relasjoner byttes ut med turnus. Når innhold erstattes av logistikk.
Da er retningen feil.
Da hundrevis av fakler lyste opp utenfor rådhuset i Sandvika 11. desember, satte hovedtillitsvalgt i FO (Fellesorganisasjonen) Bærum ord på det mange kjente i kroppen:
«Det føles som å bli dratt baklengs inn i fuglekassa.»
Spørsmålet er ikke lenger om vi er på vei dit. Spørsmålet er hvor langt ned i fuglekassa vi har tenkt å gå.
For dette er ikke en glipp. Ikke en overgang. Ikke midlertidig støy.
Det er et verdivalg.
Når tjenester kuttes for dem som allerede har minst å gå på, er det ikke effektivisering. Det er ansvarsfraskrivelse.
Når ansatte tvinges til å levere mindre, mens de vet bedre, er det ikke omstilling. Det er moralsk slitasje.
Når pårørende møtes med språk som pynter på realitetene, er det ikke dialog. Det er tillitsbrudd.
Hyllesten til A-laget og Team Pølsa føles nå nesten forgjeves.
For det disse programmene ville vise Norge – at mulighet, verdighet og deltagelse er mulig – er det motsatte av det som nå skjer i praksis.
Like tjenester, sier de. Like dårlige, er realiteten.
Vi vet bedre. Vi kan bedre. Og vi må bedre.
Alt annet er bare fakler i mørket – mens vi går baklengs.
Sitat Foss
Fortviler over kutt: – Sparer penger på mennesker som ikke kan stå opp og snakke sin egen sak
Ord uten bunn
Bærum svinger sparekniven og skjærer i hjertet av hverdagen