Herold

Tiltakshaveren til føre opp en moderne bolig over ett plan med flatt tak. Det er i strid med reguleringsplanen, men politikerne mener at planen er utdatert og at den nye boligen bør godkjennes.

I juli ble det sendt inn en søknad til Kragerø kommune om bygging av en ny helårsbolig på Jomfruland. Det er Andrew Howatson som eier eiendommen og som ønsker å utvikle den. Den planlagte eneboligen er gitt et moderne formspråk med lav byggehøyde, noe som anses som passende for den naturlig flate tomta, står det i følgebrevet til søknaden ført i pennen av sivilarkitekt David Løffler fra Arkitekthuset Kragerø.

Men det er to problemer: Boligen er tegnet med flatt tak, og bebygd areal er større enn det som tillates i reguleringsplanen i forhold til tomta. Derfor må det gis dispensasjon, og onsdag 17. desember ble saken behandlet i hovedutvalg for plan og bygg, som også var på befaring tidligere på dagen.

Kommunedirektørens innstilling

Mener politikerne bør si nei til denne nye boligen på Jomfruland

– Tidene forandrer seg

Tore Ramberg (H) påpekte at han er godt kjent med reguleringsplanen, men at han anser det som helt naturlig at man kan gi dispensasjon fra både bebygd areal og takform.

– Tidene forandrer seg, og Jomfruland er også i en forandring, sa han og fortsatte:

– Hvem er det som vil bygge og bo på Jomfruland? Hadde det vært familier med mange unger som flyttet til Jomfruland, så hadde man kanskje komme i mål med et hus i to etasjer, og ikke alt på ett plan. Kanskje trenger de mer plass ute for å få plass til lekearealer og så videre.

Ramberg stilte deretter spørsmålet igjen – om hvem som realistisk sett flytter til Jomfruland. Han mente at det er pensjonister.

– De som har anledning til å flytte inn i et nytt hus på Jomfruland er sannsynligvis pensjonister. De er litt eldre, som trenger å ha ting på ett plan, lettstelt og greit, og som har mindre behov for store arealer ute med hage, blomster og plen.

Ramberg mente at det å bygge et nytt hus på Jomfruland som er tilpasset flere generasjoner, også gir muligheter for at flere vil bo der. Han mente at politikerne burde kunne si ja til prosjektet.

Ellen Mørkved (MDG) på sin side mente at man burde følge reguleringsplanen som ligger til grunn, og dermed avslå søknaden.

Hensyn til nabo

Kjell Ove Heistad (Frp) viste til befaringen som ble foretatt tidligere på dagen, hvor det ble vist byggehøyder ved både flatt tak og saltak.

Han mente at det vil ha betydning for huset bak dersom man kun godtar et hus med saltak, som dermed vil gi høyere byggehøyde.

– Det må jo være det som jeg synes er viktig, i forhold til å tillate et flatt tak. I forhold til utnyttelsesgraden, så er det ikke mange reguleringsplaner som blir laget i dag med så lav utnyttelsesgrad, sa han, og sa at han var positiv til å godkjenne tiltaket.

Trine Jørgensen Dahll (V) hadde tvilt seg til at hun var villig til å gå med på å tillate det flate taket. Det var både med hensyn til huset bak, men også synligheten fra sjøen.

– Hvis jeg skulle bygd et hus på Jomfruland selv, så synes jeg at de lave bygningene glir best inn i topografien, sa hun.

Også Dag Westhrin (SV) mente at flatt tak passer bedre på den aktuelle tomta. Han mente også at denne saken viser et behov for å fornye planen.

Etter en pause for å sy sammen et alternativt forslag til kommunedirektørens innstilling, leste Kjell Ove Heistad (Frp) opp et nytt forslag om å gi dispensasjon og dermed gi prosjektet tommel opp.

Forslaget ble vedtatt mot en stemme fra MDGs Ellen Mørkved.