Fra Betlehem til julekrybba hjemme
Plus
*KOMMENTAR: *I morgen â pĂ„ selveste julaften â skal vi nok en gang feire at et barn ble fĂždt i Betlehem for veldig lenge siden. Eller har den historien kommet i skyggen av juletre i plast, pakkekalender og amerikanskinspirert julenisse?
Jesus ble fĂždt for sĂ„nn cirka et par tusen Ă„r siden. NĂ„r det har gĂ„tt sĂ„ lang tid, blir vi sikkert tilgitt om vi bommer med 15â20 Ă„r. Historien om Jesus har holdt seg levende lenge. Religion har vĂŠrt brukt bĂ„de i det godes og i det ondes tjeneste i uminnelige tider. Det er ikke mye som har skapt mer ufred pĂ„ jorden enn ulike tolkninger av ymse utgaver av fellesbetegnelsen religion. Det er sprengkraft i kjĂŠrlighetsbudskapet. Det kan man trygt si.
Nysgjerrige pĂ„ historien reiste kona og jeg for Ă„ vandre litt i fotsporene til Jesus, hvis man kan skrive noe sĂ„ uĂŠrbĂždig. Og for Ă„ starte med begynnelsen mĂ„tte vi til Betlehem fĂžrst. Der ligger nemlig FĂždselskirken â bygd oppĂ„ stedet der Jesus skal ha sett dagens lys. For de aller fleste som besĂžker den, er Jesus fortsatt hĂžyst levende. Betlehem ligger pĂ„ Vestbredden â et svĂŠrt konfliktfylt omrĂ„de â der israelske bosettere tar grovt for seg av landomrĂ„dene. Men dette skal ikke vĂŠre en sak om den betente situasjonen i omrĂ„det i dag. Dette er mer et tilbakeblikk pĂ„ gutten som ble fĂždt i en stall, svĂžpt og lagt i en krybbe, hvis vi skal tro pĂ„ hva historien forteller oss.
Nede i krypten under dagens kirkebygg er det et lite rom. KĂžen for Ă„ komme ned dit var enorm. Det er trangt ned trappen fra kirkerommet til krypten, men vel nede kan du legge deg ned og se ned i en glipe i gulvet. Og der nede skal det altsĂ„ ha skjedd â at Jesus kom til verden! Et sprell levende guttebarn med ti fingre og ti tĂŠr, som trakk pusten for fĂžrste gang og skrek av skrekk for at den trygge tilvĂŠrelsen i mors mage var over. Helt likt alle andre barn.
Seinere skulle ordene som kom ut av munnen hans forandre verden for alltid. For mange er det Ä se dette stedet en pilegrimsreise. à se voksne mennesker grÄte av takknemlighet og glede over Ä fÄ oppleve arnestedet for troen som er sÄ sterk hos dem, gir rom for refleksjon om tro og tvil.
Tro er sterke saker, og ordene han sa og mĂ„ten han levde pĂ„ har festet seg for alltid. Det er noe magisk over denne historien. Det mĂ„ vi erkjenne uansett om vi tror, tviler eller tenker at det hele bare er en god historie. EtterpĂ„ mĂ„tte vi debrife, som det heter i dag. Og etter at vi hadde bekreftet overfor vĂ„r lokale bank at vi virkelig var i Betlehem â som ikke akkurat er det mest besĂžkte reisemĂ„let for nordmenn â kunne vi endelig dra kortet. Vi betalte for to lokale Ăžl som vi drakk rolig mens vi reflekterte over de store spĂžrsmĂ„lene. Det skal erkjennes.
Det var nok mest av vĂ„r felles interesse for historie at vi la ut pĂ„ denne ferden. I to etapper har den fĂžrt oss til begge sider av Jordan-elven, der Jesus angivelig ble dĂžpt av Johannes DĂžperen. Noen mener det skjedde pĂ„ israelsk side. FN-organisasjonen Unesco mener derimot det skjedde pĂ„ den andre siden av elven â et par hundre meter inne i Jordan fra elvebredden. Det stedet besĂžkte vi litt senere. OgsĂ„ dĂžpestedet har fĂžrt til uoverensstemmelser og sinne. Det er mye sprengkraft i kjĂŠrlighetsbudskapet. PĂ„ israelsk side var det stor stĂ„hei med massedĂ„p av folk som betalte litt ekstra for Ă„ sikre seg evig frelse. PĂ„ jordansk side var det helt stille.
Jeg likte alltid kristendomstimene pĂ„ skolen. Historiene var spennende. Og vi som opplevde dem, og som ogsĂ„ var med pĂ„ skolegudstjeneste uten at noen reagerte pĂ„ det, husker selvsagt at han ble kalt «Jesus fra Nasaret». Det er der vi finner Bebudelseskirken, som ligger i hjertet av gaten Al-Bishara, et av de helligste stedene i kristendommen. Det skal ha vĂŠrt der kirken ligger at engelen Gabriel fortalte jomfru Maria at hun skulle fĂžde Jesus, verdens frelser. Om han som satt utenfor kirken â sterkt forkrĂžplet, og ba om en almisse da vi var der â trodde pĂ„ mirakler som jomfrufĂždsel, eller om han hadde mistet alle illusjoner om livet her pĂ„ jorden, skal vĂŠre usagt. NĂžd er Ă„ se mange steder, ogsĂ„ pĂ„ stedene som er hellige.
Det var en helt egen ro ved kirken pĂ„ Saligprisningsberget (Church of the Beatitudes). Det er utsikt mot GolanhĂžydene. Der ser du ut over GenesaretsjĂžen â der Jesus ifĂžlge skriften utfĂžrte mange av sine mirakler, som Ă„ mette 5000, gĂ„ pĂ„ vannet og der han samlet de fĂžrste disiplene Peter, Jacob og Johannes. Vi var der et par timer. Et stille og vakkert sted. Hva det var skal vĂŠre usagt, men at det var en helt spesiell atmosfĂŠre der, ja, det var vi begge enige om.
NĂ„r man fĂžrst skal fĂžlge i fotsporene til en sĂ„ myteomspunnet person som Jesus, ender man opp i Jerusalem â en hellig by for jĂždedommen, kristendommen og islam. En by som har vĂŠrt og er sentrum for mange konflikter. Klagemuren, TempelhĂžyden, Klippemoskeen og Den hellige gravs kirke. Jerusalem er et utrolig fascinerende sted for alle som er interessert i historie. Det er ikke vanskelig Ă„ finne Via Dolorosa, som pĂ„ latin betyr «Smertens vei». En god beskrivelse, ettersom det var opp den bakken Jesus skal ha bĂ„ret det tunge korset. Og pĂ„ toppen, der stedet han ble korsfestet ligger, er Den hellige gravs kirke bygget. Den skal vise graven han sto opp fra.
Det er et langt sprang fra denne korte historiefortellingen om Jesus til vÄr egen julefeiring med Coca-Cola-trailere, juletre, kornbÄnd, ribbe og medisterkaker. Julegaver og akevittdram. SmÄkaker og risengrynsgrÞt eller mÞlje. Men i vinduet henger store stjerner, kanskje vÄr mÄte Ä minnes Betlehemsstjernen som ifÞlge Matteusevangeliet ledet de tre vise menn til Jesusbarnet.
Julen â slik de fleste nordmenn feirer den med nisser, gaver, mat og hygge â er en haug med ulike tradisjoner fra forskjellige steder som har smeltet sammen til noe eget. Julen, sĂ„ flott den kan vĂŠre, men ogsĂ„ krevende for mange, er resultatet av en eltemaskin og en tidsreise som har rasket med seg litt herfra og litt derfra frem til dagens feiring.
Jeg er ingen bibelekspert, men synes historie er spennende. Budskapet om at det stĂžrste av alt er kjĂŠrligheten â det har jeg fĂ„tt med meg. SĂ„ hvis vi evner Ă„ vise kjĂŠrlighet og omtanke for hverandre i julen, kan vi si at det fortsatt gĂ„r en slags rĂžd trĂ„d fra Betlehem for 2000 Ă„r siden og inn i vĂ„re julepyntede hjem med mat pĂ„ bordet og sprakende ved pĂ„ peisen.
God jul.