Herold

Vi står på terskelen til en høytid som i vår del av verden forbindes med det lune, det trygge og det gode.

For barna er julen magi – en tid for tindrende øyne, spenning og vissheten om at man er midtpunktet i en familie. Men når kirkeklokkene ringer julen inn i år, gjør de det med en klang av alvor som bakteppe.

Det er umulig å lukke øynene for verden utenfor. Nyhetsbildet preges av et Europa i ubalanse, der Russlands brutale krigføring mot Ukraina fortsetter å spre død og usikkerhet. Det er en påminnelse om at fred og frihet aldri kan tas for gitt. For mange skaper dette en uro som ikke lar seg skru av med julemusikk; en snikende bekymring for hvilken verden vi overlater til neste generasjon.

Her hjemme har naturen gitt oss vår egen påminnelse om sårbarhet. Flommen som nylig rammet distriktet, og spesielt Sokndal, sitter som et fysisk minne i kroppen hos mange. Vi har sett elver som har spist seg inn i bygda, isolert nabolag og fylt kjellere med vann og forurensning. For de som går julen i møte med avfuktere durende i kjelleren, ødelagte varelager og tapte verdier, blir ikke høytiden slik de hadde sett for seg. Opptakten har vært preget av gjørme, pumper og tunge løft, heller enn julebakst og julefred.

Men midt i dette mørket har vi sett glimt av noe uovervinnelig. Vi har sett naboer som har stilt opp med sandsekker i øsregnet, brannvesen som har fungert som livslinjer med båt til de isolerte, og et samfunn som nekter å la elva vinne. Det er i disse øyeblikkene vi ser julens egentlige budskap i praksis: Solidaritet og evnen til å bære hverandres bører.

I en tid preget av et enormt kjøpepress og glanset papir, er det viktig å minne seg selv på at gaver ikke er alt. Det er en klisjé, men i år føles det sannere enn noen gang: Det er tanken som teller. En gave kan aldri erstatte et menneske som bryr seg, en hånd å holde i eller en god samtale. Verdien av en gave ligger ikke i prislappen, men i omtanken som ligger bak – i vissheten om at noen har sett deg og tenkt på deg.

Julen er høytiden for samvær, men den er også forsterkeren for det som er vondt. Ensomheten føles bitrere når «alle andre» er sammen. Sykdom føles tyngre når verden skal feire helse og glede. Og for de som føler at håpet er i ferd med å ebbe ut, kan julehøytiden føles som en fjelltopp man ikke orker å bestige.

Derfor er vår oppfordring i år enkel: Bry deg. Se naboen.

Det trengs ingen store fakter for å gjøre en forskjell. Et smil på butikken, en telefon til en som sitter mye alene, eller en ekstra hånd til naboen som fortsatt rydder etter flommen, kan være det som skal til for at håpet tennes på ny. Vi kan ikke stoppe krigen i Europa, og vi kan ikke styre regnet som faller, men vi kan styre hvordan vi tar vare på hverandre. Det sanne samholdet måles ikke når alt går på skinner, men når vannet stiger og vinden blåser som verst.

Vi håper at sokndølene, og alle andre som har hatt en tøff opptakt til årets feiring, finner roen i dagene som kommer. At de materielle skadene kan vente, og at fokuset kan flyttes til det som faktisk betyr noe: At vi har hverandre.

Vi ønsker alle våre lesere en fredfull og god julehøytid. Ta vare på øyeblikkene, og ta vare på hverandre.