Herold

I starten savnet han jobben og arbeidskameratene. Veldig raskt fant Trond Bø ut at det er mange andre måter å bidra i samfunnet på.

Trond Bø og Fyllingsdalen henger sammen som Norge og Kong Harald.

Hvis det går en dag uten at du ser ham på Oasen, er det grunn til å spørre seg om noe er galt.

61-åringen kjenner flere enn kanskje noen andre i Dalen, og har alltid et urbergensk glimt i øget

Men også for glade kjuagutter kommer dager der ikke alt er like lyst. – Oppveksten her var fantastisk. Jeg ville ikke ha byttet den mot noe. Trond våknet en morgen og skjønte at noe var helt galt. Nå har han en oppfordring til andre menn.

Følte seg utenfor

Trond har vært ufør siden han fikk kneprotese i 2015. I starten var det ikke bare enkelt.

– Det var tungt, for du følte deg litt utenfor. Du mister arbeidskamerater og samholdet på jobb. Men det går seg til. Jeg er ikke den som sitter hjemme og sturer, jeg liker å komme meg ut, sier han.

Nå har han en hverdag fylt med meningsfull aktivitet. De fleste dager går han grytidlig på styrketrening på senteret Progresjon.

Det er viktig for at kroppen skal fungere. Mens han selv trener, rydder han treningsstudioet, slik at alt er på stell når morgentrykket kommer.

– Jeg ser på det som er oppvarming og så får jeg en rabatt. Veldig greit.

Nyter livets dessert

Når Trond er ferdig med treningsøkten, pleier han å stikke innom Oasebanen (Fyllingsdalen stadion) for å se til utstyret til Løv-Hams A-lag. Der har han vært materialforvalter de siste årene

– Men jeg vasker ikke drakter lenger. Etter at jeg ble bestefar, prioriterer jeg å stille opp mest mulig for barnebarna.

De utgjør hans aller største glede i livet nå.

– En gutt på tre og et halvt og en jente på halvannet år. De sier at barnebarn er livets dessert, og jeg hadde aldri trodd at de ville gi meg så mye som det gjør.

– Bare det å være med dem og høre alle kommentarene deres, det er helt fantastisk.

– Fordommene er der ennå

I dag synes Trond han er privilegert som har mye tid som han bruke som han vil.

– Hadde jeg ikke vært i situasjonen jeg er i, hadde jeg ikke kunnet stille opp så mye som jeg gjør, minner han om.

– Hvordan opplever du at folk ser på uføre i dag?

– Både og. Jeg har ikke hørt noe negativt selv, men jeg vet at andre får spørsmål som hvorfor er du her og hvorfor er du ikke i jobb. Hvis du ikke kommer med noe som er synlig brukket, kan du liksom «bli tatt». Du skal helst se jækla syk ut. Så fordommene er der ennå.

SJEKK DE TIDLIGERE LUKENE I SYDVESTENS JULEKALENDER:

Hun er 19 år og HR-leder: – Det kan være litt flaut Hugo har gått gjennom 78 år med oppgulp fra sinte bergensere. To dager før deadline fikk han klar melding fra svigermor. Tore André måtte skifte yrke i godt voksen alder: – En utfordring Vlora er apotektekniker, hudpleier og vaksinator: – Jeg har drømmejobben Lærer skulle hun ikke bli. I dag er hun rektor på Seljedalen skole. Kundene er hovedgrunnen til at denne gjengen stortrives på jobb – Det kjekkeste er alle menneskene jeg ellers ikke ville blitt kjent med. Det vanskeligste er alle menneskene jeg ellers ikke ville blitt kjent med. Fra Cuba og Spania til Ortuflaten og etiopisk restaurant: – Å være kokk er hardt arbeid – Jeg var han ungdommen som ikke visste hva jeg ville bli - Det er bånn gass med både bryllupsplaner og jobb – Min drivkraft er at jeg har vært der selv, som fostermor David (26) selger mobilabonnement på Oasen: – Noen blir irritert. Det må vi regne med.

Oda formidler gleden mange trodde var borte: – Det er ikke lenger «hysj, hysj»

Slik lager Felix (30) på Laksevåg krakker med sjel – uten maskin

Elise (26) kommer nesten alltid en time «for tidlig» på jobb

– Vi ønsker oss så mye, men har for lite folk

Mathias (25) har jobbet så mye at han er tvunget til å ta fri siste uken før jul Trond Mohn starter hver dag med en økt i bassenget hjemme. Men karrieren som familiens julenisse er forbi.