Mye av den norske statsdannelsen er knyttet til vikingtida. Riksantikvarens plan om å gjøre vikingskipsgravhauger til verdensarv er derfor en god idé.

Verdensarv

Verneverdig vikingarv

Mye av den norske statsdannelsen er knyttet til vikingtida. Riksantikvarens plan om å gjøre vikingskipsgravhauger til verdensarv er derfor en god idé.

Klima- og miljødepartementet mottok forrige uke en faglig anbefaling fra Riksantikvaren om å nominere sju vikingskipsgravhauger til FNs verdensarvliste. De sju gravhaugene det gjelder er Gjellestad i Østfold, Borrehaugene, Oseberghaugen og Gokstadhaugen i Vestfold, Storhaug i Rogaland, Myklebust i Vestland og Herlaugshaugen i Trøndelag. Ifølge Riksantkvarens egne nettsider er haugene «vitnesbyrd om makt og statsdannelse i Norge og ligger strategisk plassert langs «norðrvegr», veien mot nord».

Norge har fra før sju steder og områder som er knyttet til FN-organisasjonen Unescos verdensarvliste, inkludert Bryggen i Bergen og Geirangerfjorden. Prosessen fra å bli foreslått til å bli et vedtatt verdensarvsted er lang og møysommelig. Først må regjeringen behandle Riksantikvarens forslag, før det eventuelt blir en nominasjonsprosess i Unesco-systemet. Dette vil ta flere år. En av forutsetningene er at det foreslåtte stedet eller gjenstanden ikke er endret eller flyttet på. Det betyr at museumsgjenstander som for eksempel vikingskipene ikke kan bli verdensarv.

FN-sambandet i Norge har på sine nettsider en samlet oversikt over både verdensarvstedene i Norge og de andre oppføringene Norge har på Unescos lister. Der er det også en inngående forklaring på hva som kjennetegner verdensarvstedene.

Da konvensjonen for vern av verdens kultur- og naturarv ble vedtatt i 1972 var bakgrunnen at slike verneverdige områder var utsatt for nytt og større press fra turisme, industrialisering, naturkatastrofer og krig. Dette er det bare blitt mer og mer av de siste årene. Verden trenger derfor et system der statene hver for seg og i fellesskap tar ansvar for å bevare steder som betyr ekstra mye for å forstå hvordan sivilisasjonen har utviklet seg. Akkurat nå er truslene fra klimaendringene og fra alle krigene noe vi må forholde oss til daglig. Derfor pålegger verdensarven også et betydelig ansvar på krigførende parter og det er åpenbart at det også har betydning for hvordan klimapolitikken håndteres.

Det er ikke tilfeldig at det nettopp er skipsgravhaugene som nå kjøres fram som nye kandidater fra Norge. Riksantikvar Hanna Geiran mener de er uten sidestykke i verden. Hun sier at de binder sammen landskapet med fortellinger fra mytologi og sagaer. Fortellinger som fortsatt lever og gjør skipsgravene til kulturminner med verdensarvverdi. Gravhaugene har historisk betydning kangt utover Norges grenser. Det har både reell og symbolsk verdi at Norge viser vilje til å ta vare på disse stedene, helt uavhengig av hva Unescos endelige dom vil bli.