Herold

Igjen har Tønsbergs Blad hatt gleden av å overrekke en juleblomst i adventstiden til folk leserne har ment fortjener en ekstra heder. Heldigvis går gode medmennesker aldri ut på dato.

Det begynte 2. desember med lærer Lisa Birgitte Solum ved Byskogen skole. «Lisa er flink til å få alle til å lære og hun tilpasser fra alle sine interesser. Elevene får være med å bestemme ganske mye i hverdagen,» skrev elev Mille Marielle Johansen og pappa Jan Kristian i brevet til Tønsbergs Blad. En fantastisk lærer, veldig snill med alle og veldig blid og glad var noen av de andre karakteristikkene. I all sin vennlighet er dette egentlig sterk lesning. Hverdagen i skolen er presset. 120 av landets 357 kommuner oppfyller ikke det lovfestede kravet til antall elever pr. lærer. Det gjelder også Tønsberg.

Å kunne se alle elevene og deres behov og potensial er en kjempeutfordring. Lisa Birgitte Solum og hennes kolleger i Tønsbergskolen er ekte hverdagshelter. Til tross for en vanskelig kommuneøkonomi er engasjementet og idealismen blant lærerne og aktive foreldre sterk. Samtidig er det viktig at mer ressurser til bemanning og mer investeringer i skolebygninger settes høyt oppe på prioriteringslisten når kommunen forhåpentligvis står sterkere økonomisk om noen få år.

Det samme må tiltak for ungdoms psykiske helse, som Ung Arena+, et samarbeid mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold, der en annen av våre julestjernemottakere, Randi Vermelid, jobber. Kampen mot utenforskap er en av Vestfold-samfunnets aller største utfordringer, vi er ett av fylkene der flest unge faller utenfor både utdanning og arbeid. Randi og andre som kjemper denne kampen hver eneste dag gjør en ekstremt viktig samfunnsinnsats. Den må vi vite å verdsette med mer enn blomster og gode ord.

Når kommuneøkonomien er stram er frivillig innsats av særlig stor betydning. Slik som jobben Jarl Teig har gjort gjennom halvannet tiår med aktiviteter for flyktninger. I årene fremover må folk flest trolig i enda større grad venne seg til at kommunesektorens ressurser er begrensede. Norsk økonomi kommer til å være mindre oljesmurt enn i dag, og mangelen på arbeidskraft i mange yrker kommer til å være en stor utfordring. I enda større grad enn nå kommer frivillighetens bidrag til velferdssamfunnet til å gjøre en forskjell.

Da er det avgjørende at mange føler seg motivert og inspirert til å gjøre en jobb. Når du gjør ulønnet arbeid på fritiden er det samhold og følelsen av å være til nytte som blir belønningen. Men også frivilligheten trenger penger: Å bygge et klubbhus, kjøre opp skiløyper eller skaffe et korps instrumenter er ikke gratis. Derfor blir vi svært betenkt over Tønsbergs Blads avsløringer av hvordan det offentlige forsyner seg grovt av midler som deles ut av sparebankstiftelsene. Ikke fordi formålene er dårlige, men fordi stiftelsene i enda større grad burde prioritere privat og frivillig innsats. Det er den vi minst kan ta for gitt, og som derfor fortjener den tydeligste håndsrekningen og takken fra oss alle.

Med de ordene ønsker vi alle våre lesere en riktig god jul.