Herold

Trump har FNs sikkerhetsråd i ryggen. Men fred i Gaza kan la vente på seg, mener israelsk analytiker.

Saken oppsummert:

Utveksling gissel og fangar

Tilbaketrekking av styrkar

Naudhjelp skal inn

Fleire punkt gjenstår

Les også

– Motkrefter kan ikke spolere fredsplanen

Rom for tolkning

Asher Fredman

Les også

De kaller ham forræder

Nei fra Hamas

Kan hindre fordrivelse

Hilde Henriksen Waage

Les også

Fleirtal for dødsstraff i Israel

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

1. oktober gikk Israel og Hamas med på våpenhvile og Trumps 20-punktplan.

Likevel har kampene fortsatt.

I løpet av de siste seks ukene har minst 67 barn blitt drept på Gazastripen, varslet Unicef fredag.

– Ytterligere flere titalls har blitt skadet. Det er i gjennomsnitt to per dag siden våpenhvilen trådte i kraft, sa talsperson Ricardo Pires på et pressemøte i Genève.

Israel kontrollerer rundt halvparten av Gazastripen. Området bak den såkalte «gule linjen» strekker seg som et bredt belte inntil Israels grense.

Israel kontrollerer territoriet bak «den gule linjen».

Dette området skal Israel gradvis gi slipp på, ifølge Trumps plan, som Sikkerhetsrådet stemte for 17. november. Planen tegner veien til et fritt og selvstendig Palestina.

Men den veien kan bli lang. Flere av de 20 punktene kan det bli krevende å innfri. Særlig ett kan sette resten på spill.

Hamas skal frigi 20 attlevande gissel. Utvekslinga skal skje innan 72 timar frå avtalen trer i kraft.

Israel skal frigi 2000 palestinske fangar.

Det israelske militæret skal gradvis trekkja tilbake styrkane sine.

Fordrivne palestinarar får venda tilbake til Nord-Gaza og Gaza by.

Minst 400 lastebilar med naudhjelp skal sleppe inn i Gaza dei først fem dagane. Etter det skal naudhjelpa auka gradvis, ifølgje Hamas.

Både den israelske regjeringa og Hamas har godkjent fredsplanen, men første del inneheld få kjende detaljar. Punkt som avvæpning av Hamas og korleis Gaza skal bli styrt, gjenstår å diskutera.

Trumps plan inkluderer blant annet at Gazastripen i en periode skal styres av en utenlandsk komité og at en internasjonal «stabiliseringsstyrke» skal ha ansvaret for sikkerheten.

Hvilke land som skal bidra med soldater til stabiliseringsstyrken, ISF, er ikke kjent. Men planen er at ISF gradvis skal overta territorium som Israel i dag kontrollerer.

En mann går gjennom ruinene av en utbombet bygning i Gaza by 20. november. Bygningen ble skadet i et israelsk angrep dagen før.

Men for at Israel skal gå med på det, må ett punkt være oppfylt, ifølge den israelske sikkerhetsanalytikeren Asher Fredman:

– Gaza må være demilitarisert. Helt og holdent, sier Fredman til NRK.

Fredman er en av lederne av det israelske Misgav-instituttet for nasjonal sikkerhet og sionistisk strategi. Han er også tilknyttet amerikanske Heritage Foundation. Begge ligger langt ute på den politiske høyresiden.

– Israels tolkning av demilitarisering betyr demilitarisering. Deradikalisering betyr deradikalisering, understreker Fredman.

Han innrømmer samtidig at begrepene kan være vanskelig å definere, og at det kan kreve en fundamental endring av samfunnet og politikken på Gazastripen, som har vært styrt av Hamas i 18 år.

Hvorvidt Hamas i det hele tatt vil la seg avvæpne, er foreløpig ikke sikkert.

Gruppa avviste forrige uke Trumps plan.

I en uttalelse sa de at de verken vil legge ned våpnene eller akseptere internasjonale styrker i Gaza, meldte BBC.

Hamas-krigere i Gaza by 13. november.

– Vår anbefaling er at Israel ikke må gi fra seg kontroll over området til noen som helst internasjonal styrke før Hamas er avvæpnet, sier Fredman.

Han sier at dette kan få konsekvenser for alle de andre punktene i Trumps plan, som for eksempel gjenoppbyggingen av det utbombede territoriet.

Fredman sier at Israel ikke kan ta sjansen på å sende inn materialer til gjenoppbygging, som sement, stål, bulldosere eller kunstgjødsel.

– Hvis det når Hamas, vil det la dem utvikle farlige terror- og militære evner, mener Fredman.

En ung gutt skuer utover en flyktningleir i Zawaida, sentralt på Gazastripen, 1. november. Mange av Gazas innbyggere har mistet hjemmene sine i krigen og bor i telt.

Hvis Israel mener at den internasjonale styrken ikke i tilstrekkelig grad forhindrer mulige sikkerhetstrusler, som en regruppering av Hamas, er Fredman heller ikke i tvil om hva Israel må gjøre:

– Hvis den internasjonale styrken ikke klarer å sørge for sikkerheten, så må Israel handle på egen hånd.

– Vi ønsker ikke styrker som på en side ikke klarer å sørge for avvæpning av Hamas, men som på en annen side kan sette seg selv i fare hvis Israel må gjennomføre operasjoner.

Israels regjering vil egentlig ikke gi fra seg territorium og vil heller egentlig ikke se en selvstendig palestinsk stat, mener Midtøsten-historiker Hilde Henriksen Waage.

I likhet med Asher Fredman mener hun Israel kan sette høye krav til hva «demilitarisering» og «deradikalisering» vil bety – og at kravene kan vise seg vanskelige å oppfylle.

– Israel vil ha militær kontroll i Gaza, sier Waage til NRK.

Selv om det skulle vise seg å være umulig å gjennomføre alle punktene i Trumps plan, mener hun likevel at Sikkerhetsrådets vedtak forrige uke kan være viktig av andre årsaker.

Ikke fordi den vil føre til et fritt og selvstendig Palestina, men fordi det vil beskytte soldatene i den internasjonale styrken.

Etter planen skal styrken i første omgang ha kontroll i den halvparten av Gazastripen som Israel ikke kontrollerer. Det er der mesteparten av Gazas befolkning nå oppholder seg.

– Israel har jo ikke oppnådd sine to viktigste krigsmål: Å eliminere Hamas og etnisk rense 2 millioner palestinere vekk fra Gazastripen, sier Waage til NRK.

Hun mener at Stabiliseringsstyrkens kanskje viktigste jobb dermed kan være å stoppe Israel fra å fordrive palestinerne fra Gaza.

Israel har flere ganger avvist at deres mål er å fjerne palestinerne fra Gaza.

Avstemningen om Trumps 20. punktplan i FNs sikkerhetsråd 17. november.

Å stoppe en mulig fordrivelse er likevel avgjørende for Golfstatene Saudi-Arabia og Qatar, land som USAs president Donald Trump er svært opptatt av å pleie forholdet til.

Vedtaket i Sikkerhetsrådet, som også inkluderer Russland og Kina, gir den internasjonale styrken ekstra legitimitet og støtte fra Verdenssamfunnet.

– Trump har tenkt til å gjennomføre denne planen, i hvert fall dette punktet, sier Waage om det internasjonale styrkebidraget.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast:

Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Urix».

• Israel og Hamas inngikk våpenhvile 10. oktober, men kampene har fortsatt, og mange sivile har blitt drept
• FNs sikkerhetsråd har støttet Trumps 20-punktplan, som blant annet innebærer en internasjonal stabiliseringsstyrke og gradvis israelsk tilbaketrekning fra Gaza
• Planen møter motstand fra Hamas, som nekter å avvæpne seg
• Historikere og analytikere mener at Israels krav til «demilitarisering» og «deradikalisering» kan være svært vanskelige å oppfylle

• Stabiliseringsstyrken kan få en viktig rolle i å forhindre en mulig fordrivelse av palestinere fra Gaza, noe som er viktig for å opprettholde støtte fra land som Saudi-Arabia og Qatar

• Utveksling gissel og fangarHamas skal frigi 20 attlevande gissel. Utvekslinga skal skje innan 72 timar frå avtalen trer i kraft. Israel skal frigi 2000 palestinske fangar.

• Tilbaketrekking av styrkarDet israelske militæret skal gradvis trekkja tilbake styrkane sine. Fordrivne palestinarar får venda tilbake til Nord-Gaza og Gaza by.
• Naudhjelp skal innMinst 400 lastebilar med naudhjelp skal sleppe inn i Gaza dei først fem dagane. Etter det skal naudhjelpa auka gradvis, ifølgje Hamas.

• Fleire punkt gjenstårBåde den israelske regjeringa og Hamas har godkjent fredsplanen, men første del inneheld få kjende detaljar. Punkt som avvæpning av Hamas og korleis Gaza skal bli styrt, gjenstår å diskutera.

• Gaza skal være en deradikalisert, terrorfri sone som ikke utgjør en trussel mot naboene sine.

• Asher FredmanIsraelsk sikkerhetsanalytiker

• Israelsk sikkerhetsanalytiker

• Israelsk sikkerhetsanalytiker

• Hilde Henriksen WaageMidtøsten-historiker

• Midtøsten-historiker