Herold

Da moren ble syk, ble Victoria hennes største støtte. – Jeg følte meg alene som pårørende.

(Nettavisen:) – Jeg hadde ikke lyst til å gjøre noe. Jeg hadde ikke lenger lyst til å feire jul, når mamma ikke skulle være der.

For Victoria Irene Hansen (28) har julen alltid vært en svært viktig tid. Hun og brødrene samles hjemme hos moren i Leknes i Lofoten, og nyter julefrokost, julefilmer, brettspill og julemiddag sammen.

Det er moren Heidi, som har skapt juletradisjonene i familien, og for Victoria og brødrene, er julen ensbetydende med familie.

– Julen betyr familie. Jeg har feiret jul med mamma og brødrene mine hele livet. Det er det som betyr mest, forteller Victoria til Nettavisen.

Men i år blir julefeiringen annerledes.

Ville avlyse julefeiringen

I mai i år mistet Victoria og brødrene moren til kreft. I to år hadde moren kjempet mot sykdommen, som hadde spredt seg fra lungene til binyrer og hjernen.

Tapet av moren gikk hardt inn på Victoria, som i år hadde mest lyst til å avlyse hele julefeiringen.

Til tross for sorgen, har hun og brødrene bestemt seg for å feire jul sammen, slik de pleier – i mamma Heidis ånd.

– Det å avlyse julen kommer ikke til å gjøre ting noe bedre. Jeg tror mamma skulle ønske at vi prøver å leve livene våre så normalt som mulig.

Ble morens nærmeste støttespiller

I årene Heidi var syk, var Victoria morens nærmeste støttespiller.

Hun fulgte opp legetimer, var med moren på sykehus og var der for henne både på gode og dårlige dager.

– Det har både vært positive og negative sider ved det. Jeg har sett henne kjempe med nebb og klør, og aldri gi opp, men også de vonde dagene, hvor hun har vært preget og hatt store smerter.

Victoria understreker likevel at morens sykdomsperiode brakte dem enda nærmere hverandre.

– Jeg skjønner ikke hvor hun fant energi til å holde motet oppe på den måten. Hun ga så mye av seg selv, og gjorde alt hun maktet. Mamma er en av de sterkeste personene jeg kjenner, det er hun fremdeles.

Victoria forteller at moren viste spesielt stor styrke, da hun orket å reise hjem på permisjon fra sykehuset og feire det som ble hennes siste jul med barna i 2024. En julaften hvor Victoria og brødrene fikk anledning til å være de som skapte julefeiringen for moren.

– Følte meg veldig alene

Opplevelsen som pårørende kunne imidlertid vært bedre, forklarer Victoria.

– Jeg følte meg veldig alene da mamma var syk, innrømmet hun og utdyper:

– Her på øya vår har vi ikke et stort tilbud til pårørende av pasienter med kreft. Vi har noen temakafeer, hvor det har vært muligheter for en liten samtale i etterkant, men det kan ikke måle seg med de større byene.

I sin rolle som pårørende har Victoria reist til både Tromsø og Oslo, og fått kjenne på de store forskjellene det er i oppfølging av pårørende i landet.

– Der er det lettere å få tilbud. Det har vært veldig godt når jeg har vært på sykehusbesøk med mamma i blant annet Oslo. Da har jeg vært på Vardesenter, og skulle veldig gjerne ønske det fantes liknende tilbud på småplassene også.

Fant fellesskap på Tiktok

Mangelen på tilbud, gjorde at Victoria måtte se seg om etter alternative støtteløsninger.

For henne ble én av løsningene å begynne å dele åpent om situasjonen som pårørende og etterlatt på TikTok.

Der har hun kommet i kontakt med flere personer i tilsvarende situasjoner, som hun snakker med daglig.

– Det har vært veldig godt å prate med noen forstår hva jeg har vært i gjennom, men som ikke kjenner meg personlig.

I tillegg håper hun at åpenheten kan føre til at flere etterlatte kan finne sammen.

– Jeg ville bruke de midlene jeg hadde til å nå ut til folk som går gjennom det samme. De er ikke alene, og jeg ville være der for noen, slik jeg ønsket at andre hadde vært der for meg.

– Tilbudet kunne vært bedre

Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, forteller til Nettavisen at julen er en tid som kan være spesielt vanskelig for mange etterlatte og pårørende.

– Vi vet at bare nå i desember vil 3000 personer få beskjed om at de har kreft. Bak disse står flere tusen pårørende. Pårørende er ofte like bekymret og har like mange spørsmål som den som er syk. Det er viktig at de pårørende blir tatt på alvor og at de får den støtten de trenger, sier hun og fortsetter:

– Vi skal heller ikke undervurdere den innsatsen pårørende og etterlatte gjør og hvor mye de avlaster helsetjenesten. Derfor mener vi at både oppfølgingen og tilbudene til pårørende og etterlatte burde vært bedre.

Ingrid Stenstadvold Ross Bio

Hun er klar på at tilbudene til pårørende varierer fra sted til sted, men at mange finner støtte i der de bor.

– Mange finner god hjelp i kreftkoordinatoren i kommunen der de bor, men det er dessverre ikke alle som har tilgang på en kreftkoordinator.

Hun anbefaler alle pårørende, og ta seg tid til seg selv, også i julen.

– Det er utrolig viktig at den pårørende tar vare på seg selv. Gi deg selv daglige friminutt og finn aktiviteter som gir deg påfyll. Dette gjelder også i jula. Mange finner mye trøst i å være helt ærlige om hvordan de har det. Finn derfor noen å snakke med og fortell hvordan du har det.

Viderebringer morens tradisjoner

Nå som det blir julefeiring i år likevel, er Victoria opptatt av å bringe videre morens tradisjoner.

Hun og brødrene planlegger å gjøre akkurat det samme som alltid, med julefrokost, julefilmer, brettspill og middag.

I tillegg blir det et besøk på graven til moren.

– Vi skal få en så fin jul som mulig. Jeg har klart å få opp litt julepynt, inkludert julekuler jeg har arvet av mamma, så hun er fortsatt her i hus, forteller hun og fortsetter:

– Men det kommer til å bli trist. Og det kommer til å komme masse tårer. Savnet blir nok enda større enn det er til hverdags.