Forhandlingene omtales som en suksess – samtidig ble flere drept i Ukraina i natt
Denne helgen pågikk intense forhandlinger i Genève. Mandag fortsetter samtalene.
Saken oppsummert
Dette er de 28 punktene i fredsplanen:
«Uortodokse midler»
Les også
Det hvite hus: betydelig fremgang i fredsplanen for Ukraina
Zelenskyj: Trump «hører Ukraina»
Europeisk fortvilelse
Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.
Tysklands utenriksminister Johann Wadephul kalte samtalene i Sveits en «avgjørende suksess» for Europa.
Samtidig lette redningsmannskaper etter overlevende i ruinene etter nye russiske angrep i Kharkiv.
– Et massivt angrep, skriver ordfører Ihor Terekhov på Telegram.
Minst fire er drept og 17 skadet, blant dem barn.
Flere er lagt inn på sykehus etter de russiske angrepene.
Det første utkastet til fredsplanen – utarbeidet i hemmelighet av USA og Russland – ble omtalt som en «russisk ønskeliste».
Den krevde at Ukraina ga fra seg 20 prosent av landet og lovet å aldri bli medlem av Nato.
Ukrainas suverenitet skal bekreftes.
Det skal inngås en omfattende ikkeangrepsavtale mellom Russland, Ukraina og Europa. Alle uklarheter fra de siste 30 årene skal betraktes som løst.
Det forventes at Russland ikke invaderer naboland, og at Nato ikke utvider seg ytterligere.
En dialog mellom Russland og Nato skal finne sted, med USA som megler. Målet er å løse alle sikkerhetsspørsmål og skape grunnlag for nedtrapping, for å sikre global sikkerhet og øke mulighetene for samarbeid og fremtidig økonomisk utvikling.
Ukraina skal få pålitelige sikkerhetsgarantier.
Størrelsen på de ukrainske væpnede styrkene skal begrenses fra 800.000-850.000 til 600 000 personell.
Ukraina skal gå med på å forankre inn i grunnloven at landet ikke vil bli medlem av Nato, og Nato godtar å inkludere en bestemmelse i sine vedtekter som fastslår at Ukraina ikke skal bli medlem i fremtiden.
Nato godtar å ikke stasjonere tropper i Ukraina.
Europeiske kampfly skal stasjoneres i Polen
Den amerikanske garantien:
Ukraina skal være kvalifisert for EU-medlemskap og vil få kortsiktig, preferanseadgang til det europeiske markedet mens denne saken skal behandles.
En omfattende global tiltakspakke for gjenoppbygging av Ukraina, inkludert men ikke begrenset til:
Russland skal reintegreres i verdensøkonomien:
Frosne midler skal brukes slik:
En felles amerikansk-russisk arbeidsgruppe for sikkerhetsspørsmål skal opprettes for å fremme og sikre etterlevelse av alle bestemmelsene i avtalen.
Russland skal lovfeste sin politikk om ikke-aggresjon overfor Europa og Ukraina.
USA og Russland skal bli enige om å forlenge gyldigheten av traktater om ikke-spredning og kontroll av atomvåpen, inkludert START I-avtalen.
Ukraina går med på å være en ikke-atomvåpenstat i henhold til traktaten om ikke-spredning av atomvåpen.
Kjernekraftverket Zaporizjzja skal settes i drift under IAEAs tilsyn, og kraftproduksjonen skal fordeles likt mellom Russland og Ukraina – 50:50.
Begge land forplikter seg til å gjennomføre undervisningsprogrammer i skoler og samfunnet for å fremme forståelse og toleranse mellom ulike kulturer og eliminere rasisme og fordommer:
Territorier:
Etter at fremtidige territorielle ordninger er avtalt, forplikter både Russland og Ukraina seg til ikke å endre disse ordningene med makt. Eventuelle sikkerhetsgarantier gjelder ikke dersom denne forpliktelsen brytes.
Russland skal ikke hindre Ukraina i å bruke Dnipro-elven til kommersiell virksomhet, og det skal inngås avtaler om fri transport av korn over Svartehavet.
Et humanitært utvalg skal opprettes for å løse gjenværende saker:
Ukraina skal gjennomføre valg innen 100 dager.
Alle parter i konflikten skal få full amnesti for sine handlinger under krigen, og går med på ikke å fremme krav eller behandle klager i fremtiden.
Denne avtalen skal være juridisk bindende. Implementeringen skal overvåkes og garanteres av Fredsrådet, ledet av president Donald J. Trump. Sanksjoner vil ilegges ved brudd.
Når alle parter har godkjent dette memorandumet, trer våpenhvilen i kraft umiddelbart etter at begge sider trekker seg tilbake til avtalte punkter for å starte gjennomføringen av avtalen.
Nå er et oppdatert rammeverk forhandlet frem.
– Alle spørsmål som angår Europa, også de som angår Nato, er fjernet fra denne planen, sa Wadephul til radiokanalen Deutschlandfunk mandag morgen.
Tysklands utenriksminister sier samtalene endte i en «avgjørende suksess» seier for europeere.
Den tyske utenriksministeren beskriver planen som en avgjørende suksess.
– Det må ikke avtales over hodene på europeerne og ukrainerne. Nå har vi tatt et første skritt, og våre europeiske interesser er ivaretatt.
På spørsmål om hvordan Russland og USA kunne legge fram et forslag uten at europeiske land visste om det, sier Wadephul at Trump noen ganger bruker «uortodokse midler».
– Men man må innrømme at det i det minste er et initiativ som andre hittil ikke har kommet med. For å si det slik.
Finlands president Alexander Stubb skriver på X at han snakket med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj mandag morgen.
– Jeg ønsker framgangen på gårsdagens møte mellom USA og Ukraina i Genève velkommen, skriver han, men understreker:
– Det gjenstår store spørsmål som må løses.
Finlands statsminister minner om at det fremdeles gjenstår store spørsmål.
EU-lederne** **skal også diskutere fredsplanen for Ukraina på sidelinjen av et møte mellom EU den Afrikanske Union i Luanda i Angola mandag formiddag.
USA og Ukraina kom med en felles uttalelse om at en endelig avtale skal «fullt ut ivareta» Ukrainas suverenitet.
USAs utenriksminister Marco Rubio roser samtalene og mener det oppdaterte rammeverket er en forbedret versjon.
Før samtalene beskyldte president Donald Trump den ukrainske regjeringen for å være utakknemlige for USAs fredsinnsats.
– Vi er takknemlig for all innsats fra Trump og USA for å avslutte krigen, uttaler Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.
Zelenskyj er blitt beskyldt for å være utakknemlig av den amerikanske ledelsen flere ganger.
Han sier også at han opplever at Trumps team «hører Ukraina».
Den opprinnelige versjonen ble utarbeidet av Russland og USA uten at europeere ble informert om den.
Det ble møtt med sterke reaksjoner. EU kalte planen «et farlig øyeblikk for alle».
Trump ga ukrainerne litt under en uke i frist på å signere avtalen.
Zelenskyj mente det var «det vanskeligste øyeblikket i landets historie».
*Interessert i mer stoff fra utenriks? Hør redaksjonens siste podkast: *
Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Urix».
- Forhandlinger om en fredsplan for Ukraina pågår i Genève, med et oppdatert rammeverk som fjerner Nato-relaterte spørsmål.
- Tysklands utenriksminister kaller planen en «avgjørende suksess» for Europa, men Finlands president understreker at store spørsmål fortsatt gjenstår.
- Russland og USA utarbeidet opprinnelig en hemmelig fredsplan som ble møtt med sterk europeisk kritikk.
- Russland fortsetter krigshandlingene i Ukraina, med 16 angrep i Kharkiv-regionen søndag kveld, som resulterte i flere dødsfall og skader.
Ukrainas president Zelenskyj uttrykker takknemlighet for USAs innsats og opplever at Trumps team «hører Ukraina».
USA skal motta kompensasjon for garantien.
- Dersom Ukraina invaderer Russland, mister landet garantien.
- Dersom Russland invaderer Ukraina, skal det – i tillegg til en avgjørende koordinert militær respons – gjeninnføres alle globale sanksjoner, anerkjennelse av nytt territorium og alle andre fordeler i denne avtalen skal trekkes tilbake.
Dersom Ukraina uten grunn skyter en rakett mot Moskva eller St. Petersburg, anses sikkerhetsgarantien som ugyldig.
Opprettelse av et utviklingsfond for Ukraina for å investere i hurtigvoksende næringer, som teknologi, datasentre og kunstig intelligens.
- USA vil samarbeide med Ukraina for å gjenoppbygge, utvikle, modernisere og drive Ukrainas gassinfrastruktur, inkludert rørledninger og lagringsanlegg.
- En felles innsats for å rehabilitere krigsrammede områder for restaurering, gjenoppbygging og modernisering av byer og boligområder.
- Utvikling av infrastruktur.
- Utvinning av mineraler og naturressurser.
Verdensbanken skal utvikle en egen finansieringspakke for å akselerere disse prosjektene.
Oppheving av sanksjoner skal diskuteres og avtales trinnvis og fra sak til sak.
- USA skal inngå en langsiktig økonomisk samarbeidsavtale med Russland for gjensidig utvikling innen energi, naturressurser, infrastruktur, kunstig intelligens, datasentre, prosjekter for utvinning av sjeldne jordmetaller i Arktis, og andre gjensidig fordelaktige forretningsmuligheter.
Russland skal inviteres til å gjenoppta medlemskap i G8.
100 milliarder dollar i frosne russiske eiendeler skal investeres i USA-ledede tiltak for å gjenoppbygge og investere i Ukraina.
- USA skal motta 50 % av overskuddet fra dette. Europa skal legge til ytterligere 100 milliarder dollar for å øke investeringsnivået for gjenoppbyggingen av Ukraina.
Frosne europeiske midler skal frigjøres. Resten av de frosne russiske midlene skal investeres i et separat amerikansk-russisk investeringsfond for felles prosjekter på bestemte områder. Målet er å styrke relasjoner og skape felles interesser som gjør det mindre sannsynlig at en ny konflikt oppstår.
Ukraina skal vedta EUs regler om religionsfrihet og beskyttelse av språklige minoriteter.
- Begge land skal bli enige om å avskaffe alle diskriminerende tiltak og garantere rettigheter for ukrainske og russiske medier og utdanning.
All nazistisk ideologi og virksomhet må avvises og forbys.
Krym, Luhansk og Donetsk skal anerkjennes som de facto russiske, også av USA.
- Kherson og Zaporizjzja skal fryses langs kontaktlinjen, noe som innebærer de facto anerkjennelse langs denne linjen.
- Russland skal gi fra seg andre avtalte territorier de kontrollerer utenfor de fem regionene.
- Ukrainske styrker skal trekke seg ut av den delen av Donetsk oblast de i dag kontrollerer, og denne tilbaketrekningssonen vil anses som en nøytral demilitarisert buffersone, internasjonalt anerkjent som territorium som tilhører Russland. Russiske styrker skal ikke gå inn i denne demilitariserte sonen.