Skal man sikres mot alle slags ytringer som kan gi emosjonelt og ideologisk ubehag, blir sannheten og ytringsfriheten raskt ofre.

Når aktivisme blir viktigere enn sunn fornuft

Skal man sikres mot alle slags ytringer som kan gi emosjonelt og ideologisk ubehag, blir sannheten og ytringsfriheten raskt ofre.

Nå beskylder Dagbladet oss i KrF for å drive med amerikansk kulturkrig når vi forsvarer et normalt språk i skolen, som har vært uproblematisk i Norge til alle tider.

Dagbladet sin tirade inneholder ikke et eneste svar på vår kritikk mot veilederen som kommer fra Bufdir. Det eneste kommentaren bidrar til, er å moralisere overfor de som står opp for biologiske sannheter i kjønnsdebatten.

For Bufdirs nye råd for offentlige ansatte er det gode grunner til å kritisere. Her virker det som aktivisme har blitt viktigere enn sunn fornuft. Rådene bidrar bare til økt forvirring for barn og unge - ikke trygghet.

Her blir lærere oppfordret til å bruke ulike navn og pronomen på barn avhengig av om foreldrene er til stede eller ikke: «Noen kan for eksempel ha behov for at du for eksempel bruker «Lise» og «hun» når dere er alene, men «Markus» og «han», når foreldrene er i nærheten», heter det i anbefalingen fra Bufdir.

Her blir foreldre totalt satt på sidelinja, om et så sårbart tema. Det er uhørt.

I veilederen legges det også opp til å tiltale folk med etternavn hvis du ikke vet hvilket kjønn de selv definerer seg som, fordi etternavn avslører ikke kjønnet. Det høres mer ut som et språk som egner seg i «Kompani Lauritzen» og ikke et språk som egner seg for å skape trygghet og tillit mellom lærer og elev på barnetrinnet.

Dagbladet beskylder KrF for å amerikanisere debatten. Det har ingen rot i virkeligheten, men Bufdir har derimot importert begreper som «å snakke trygt». Dette kjenner vi igjen fra venstreside-retorikk i USA. I stedet for å snakke sant eller fritt, skal man altså snakke trygt. Å si sannheten om noe, at det for eksempel bare finnes to kjønn, kan dermed bli et problem hvis noen blir krenket.

Ytringer i form av trusler eller trakassering er aldri greit, problemet er når Bufdir senker listen til alt som kan virke krenkende for noen, subjektivt. Da aksepterer man fort den holdningen som har vært utbredt på amerikanske universiteter om at man skal sikres mot alle slags ytringer som kan gi emosjonelt og ideologisk ubehag. Da blir sannheten og ytringsfriheten raskt ofre.

Det er viktig at Bufdirs råd blir skrinlagt, og at lærere og andre offentlige ansatte kan være trygge på at varme, omtanke, sunn fornuft og respekt er det beste å vise i møte med sårbare barn som strever med spørsmål om identitet.Det siste vi trenger er veiledere fra Bufdir som bidrar til mer usikkerhet.