Her snakker de om atomvÄpen hele tida
I Russland gir lederne inntrykk av at det gÄr an Ä vinne en atomkrig. Det gjÞr meg skremt.
De nĂŠre ting
Kraftig fokus pÄ vÄpnene
En svale i stormen?
En radioaktiv flodbĂžlge
Poseidon og Satan
Skremmende propaganda
Les ogsÄ
Putin endrer Russlands atomvÄpen-plan
Hvorfor skjer dette?
Les ogsÄ
Zelenskyj om fredsplan: Ukraina kan miste USA som partner
AtomvÄpen som trussel
De smÄ atombombene
Et lite hÄp tross alt
De Ärene jeg har bodd hjemme i Norge, har jeg ikke tenkt sÄ mye pÄ atomvÄpen og atomkrig. Men her i Russland er det nesten umulig Ä ikke gjÞre det.
Hovedsakelig fordi det er en sÄ veldig stor del av medievirkeligheten.
Her fokuserer myndighetene nemlig voldsomt pÄ Russlands nye, kjernefysiske vÄpen.
Vanligvis synes jeg at et korrespondentbrev bÞr dreie seg om de nÊre ting i landet der journalisten bor. Temaene bÞr vÊre saker som vi ikke fÄr fortalt om i den vanlige nyhetsrapporteringen.
Men denne gangen vil jeg altsÄ gjÞre et unntak, i hvert fall et delvis unntak.
Det mÄ handle om verdens farligste vÄpen.
Og selv om det er storpolitikk, vil jeg fokusere pÄ hvordan Russlands atomvÄpen pÄvirker mitt liv akkurat nÄ.
Russiske soldater laster et Iskander-missil under en taktisk atomĂžvelse i Russland i mai 2024. Bildet er delt av det russiske forsvarsdepartementet.
Det inngÄr som en del av min jobb Ä se de statsstyrte nyhetssendingene pÄ TV nesten hver eneste kveld. Naturligvis fÞlger jeg ogsÄ med pÄ de viktigste nettstedene der myndighetene ogsÄ bestemmer hva som er viktigst.
Og denne hÞsten er det et voldsomt fokus pÄ atomvÄpen.
President Vladimir Putin har stadig vekk fortalt i begeistrede ordelag om hvordan russiske militÊre for en mÄneds tid siden testet en ny krysserrakett. AltsÄ en rakett som flyr lavt og fÞlger terrenget.
Den skal vÊre den fÞrste i verden som er drevet av en liten atomreaktor, altsÄ ikke av vanlig drivstoff for slike vÄpen. I tillegg til at den kan ha med seg flere kjernefysiske stridshoder, eller atombomber.
Presidenten skrĂžt av at raketten skal ha en nesten ubegrenset rekkevidde, og at den under testen hadde tilbakelagt 14.000 kilometer.
Raketten har fÄtt det nesten poetiske navnet Burevestnik, eller stormsvale pÄ norsk.
IfĂžlge Putin skal den vĂŠre svĂŠrt vanskelig Ă„ skyte ned, noe vestlige eksperter stiller seg tvilende til.
PÄ kart og animasjoner som myndighetene viser, ser det ut til at det fÞrst og fremst er USA som er mÄlet for russernes nye atomdrevne raketter.
Og her sitter jeg i sentrum av den russiske hovedstaden.
Det er bare et par kilometer i luftlinje fra NRKs leilighet og kontor til Russlands maktsentrum Kreml.
Bygningene som huser Kreml og det russiske forsvarsdepartementet. Bildet er fra september.
Hvis russerne skulle finne pÄ Ä bruke et av atomvÄpnene de skryter sÄ uhemmet av, sÄ vil vel svaret fra vestlig side komme lynraskt.
Og da vil nok verden slik vi kjenner den, vĂŠre historie.
Hver sĂžndag kveld sender den statlige TV-kanalen Rossija en oppsummering av ukas nyheter. Programmet kan vare inntil tre timer.
OPPTATT AV ATOMVà PEN: Programleder Dmitrij Kiseljov i nyhetsprogrammet «Vesti Nedeli»
Det ledes av Dmitrij Kiseljov som i vestlige land kalles en av de fremste propagandistene for russiske myndigheter.
Han er ogsÄ svÊrt opptatt av landets atomvÄpen.
Han fortalte nylig at russerne nÄ tester ut en ny type torpedo som har fÄtt navnet Poseidon. Den er ogsÄ drevet av en liten atomreaktor og skal derfor ha svÊrt stor rekkevidde.
Den kan ligge i skjul pÄ store havdyp og aktiviseres i forbindelse med en krig eller konflikt. Eller den kan sendes ut fra en atomubÄt.
Russiske myndigheter skryter av at Poseidon kan ha en atomladning som er noe av det kraftigste som finnes.
En eksplosjon skal kunne forÄrsake en radioaktiv flodbÞlge som er flere hundre meter hÞy. Ja, du leste riktig: flere hundre meter hÞy.
Den skal kunne utslette store byer og omrÄder langs en kystlinje.
Det pÄstÄs at et par Poseidon-torpedoer skal kunne fÄ Storbritannia til Ä forsvinne.
SÄ mÄ jeg nesten nevne den nyeste og kraftigste ballistiske raketten. Det betyr at den gÄr svÊrt hÞyt opp og sÄ ned med voldsom fart. Den skal visstnok snart bli utplassert i russiske militÊre avdelinger.
Den har fÄtt navnet Sarmat, men i vesten blir den kalt Satan.
Nylig overvÄket president Putin en Þvelse med det som kalles atomtriaden i Russland.
Det var en Þvelse med langtrekkende fly, ubÄter og landbaserte raketter. AltsÄ de tre vÄpengrenene i militÊret som har atomvÄpen. Igjen var entusiasmen rundt disse vÄpnene svÊrt stor.
ĂVERSTKOMMANDERENDE: En Vladimir Putin i uniform ledet nylig en stor Ăžvelse med alle landets atomvĂ„pen.
Med hÄnden pÄ hjertet mÄ jeg si at det er skremmende Ä bo i et land der lederne nesten hele tiden snakker om atomvÄpen.
Og det mest skremmende er kanskje at det hÞres ut som om Russland kan vinne en krig med atomvÄpen.
I propagandaen i mediene blir det sagt at de russiske kjernefysiske vÄpnene kan gjÞre om vestlige land til en rykende haug med radioaktiv aske.
Inntrykket som formidles, er at de vestlige stormaktene ikke kommer til Ä fÄ tid til Ä reagere fordi de russiske atomvÄpnene er sÄ mye raskere og sÄ mye kraftigere.
Fra russisk side hĂžres det ikke ut som om en atomkrig er en katastrofe som kommer til Ă„ Ăždelegge mesteparten av verden.
Og sÄ til det som kanskje er hovedspÞrsmÄlet i denne saken:
Hvorfor fokuserer russiske myndigheter sÄ kraftig pÄ sine atomvÄpen akkurat nÄ?
Og hvordan skal det tolkes? Jeg skal ikke pÄstÄ at jeg sitter med alle svarene her. Men kanskje har det noe Ä gjÞre med den russiske angrepskrigen i Ukraina.
NÄ har russerne snart kriget i fire Är i den Þstlige delen av nabolandet. Og selv om de har en viss framgang pÄ slagmarken, sÄ gÄr det ikke raskt framover.
Russiske myndigheter ser at vestlige land fortsetter sin Ăžkonomiske og militĂŠre stĂžtte til Ukraina, selv om amerikanerne er mer lunkne enn tidligere.
PÄ den annen side har USA og president Donald Trump blitt lei av at Putin ikke vil gÄ med pÄ fredssamtaler. Derfor har han innfÞrt sanksjoner mot de to stÞrste oljeselskapene i Russland.
Det ligger ogsÄ an til at land og selskaper som kjÞper olje av russerne, vil bli utsatt for straffetiltak.
Dagliglivet i Moskva skulle korrespondenten gjerne skrevet om, men atompropagandaen presser seg pÄ.
Det kanskje viktigste pressmiddelet russiske myndigheter har igjen overfor vesten, er atomvÄpnene. Og kanskje det er derfor de snakker sÄ mye om dem og mer eller mindre direkte truer med dem.
AtomvÄpnene kan jo egentlig ikke brukes til noe annet enn Ä true med.
I det Þyeblikket den fÞrste kjernefysiske ladningen blir sendt av gÄrde eller blir detonert, sÄ er jo alle vÄpen i grunnen uten betydning.
Noe annet som bekymrer meg, er det som kalles taktiske atomvÄpen. Det er mindre atombomber som blant annet er beregnet til bruk pÄ slagmarken.
Russiske militÊre avdelinger er utstyrt med slike vÄpen, de er ogsÄ utplassert i nabolandet Belarus.
Et skilt med en bilde av en russisk soldat og teksten «Russlands stolthet!». I bakgrunnen ser vi Kreml.
Problemet med disse, er at hvis ett eller flere blir tatt i bruk, sÄ kan en konflikt raskt bli trappet opp. Og kraftigere vÄpen kan bli tatt i bruk.
Kanskje er all omtalen av disse vÄpnene i stor grad beregnet pÄ egen befolkning.
Det er mulig at myndighetene Þnsker Ä framstÄ som sterke overfor egne borgere. Og at de vil vise at en eventuell fiende vil bli mÞtt med kraftige og moderne vÄpen.
Noen russere jeg snakker med, sier det er bra at Russland har disse vÄpnene, fordi ingen vil vÄge Ä angripe russisk jord. Andre sier de er redde for at atomvÄpnene skal bli tatt i bruk.
En mann fisker ved Neva-elvebredden i St. Petersburg.
PÄ meg virker den russiske propagandaen ikke sÄ bra.
*Jeg fÄr litt vondt i magen hver gang jeg ser og hÞrer om det som kalles fantastiske russiske atomvÄpen. *
Men midt oppe i dette har jeg ogsÄ et lite hÄp.
Det var vel den britiske artisten Sting som sang dette: «I hope the Russians love their children too». Jeg hÄper at russerne ogsÄ er glad i sine barn.
Du trenger javascript for Ä spille av lydklippet «Urix».