Herold

I Russland gir lederne inntrykk av at det går an å vinne en atomkrig. Det gjør meg skremt.

De nære ting

Kraftig fokus på våpnene

En svale i stormen?

En radioaktiv flodbølge

Poseidon og Satan

Skremmende propaganda

Les også

Putin endrer Russlands atomvåpen-plan

Hvorfor skjer dette?

Les også

Zelenskyj om fredsplan: Ukraina kan miste USA som partner

Atomvåpen som trussel

De små atombombene

Et lite håp tross alt

De årene jeg har bodd hjemme i Norge, har jeg ikke tenkt så mye på atomvåpen og atomkrig. Men her i Russland er det nesten umulig å ikke gjøre det.

Hovedsakelig fordi det er en så veldig stor del av medievirkeligheten.

Her fokuserer myndighetene nemlig voldsomt på Russlands nye, kjernefysiske våpen.

Vanligvis synes jeg at et korrespondentbrev bør dreie seg om de nære ting i landet der journalisten bor. Temaene bør være saker som vi ikke får fortalt om i den vanlige nyhetsrapporteringen.

Men denne gangen vil jeg altså gjøre et unntak, i hvert fall et delvis unntak.

Det må handle om verdens farligste våpen.

Og selv om det er storpolitikk, vil jeg fokusere på hvordan Russlands atomvåpen påvirker mitt liv akkurat nå.

Russiske soldater laster et Iskander-missil under en taktisk atomøvelse i Russland i mai 2024. Bildet er delt av det russiske forsvarsdepartementet.

Det inngår som en del av min jobb å se de statsstyrte nyhetssendingene på TV nesten hver eneste kveld. Naturligvis følger jeg også med på de viktigste nettstedene der myndighetene også bestemmer hva som er viktigst.

Og denne høsten er det et voldsomt fokus på atomvåpen.

President Vladimir Putin har stadig vekk fortalt i begeistrede ordelag om hvordan russiske militære for en måneds tid siden testet en ny krysserrakett. Altså en rakett som flyr lavt og følger terrenget.

Den skal være den første i verden som er drevet av en liten atomreaktor, altså ikke av vanlig drivstoff for slike våpen. I tillegg til at den kan ha med seg flere kjernefysiske stridshoder, eller atombomber.

Presidenten skrøt av at raketten skal ha en nesten ubegrenset rekkevidde, og at den under testen hadde tilbakelagt 14.000 kilometer.

Raketten har fått det nesten poetiske navnet Burevestnik, eller stormsvale på norsk.

Ifølge Putin skal den være svært vanskelig å skyte ned, noe vestlige eksperter stiller seg tvilende til.

På kart og animasjoner som myndighetene viser, ser det ut til at det først og fremst er USA som er målet for russernes nye atomdrevne raketter.

Og her sitter jeg i sentrum av den russiske hovedstaden.

Det er bare et par kilometer i luftlinje fra NRKs leilighet og kontor til Russlands maktsentrum Kreml.

Bygningene som huser Kreml og det russiske forsvarsdepartementet. Bildet er fra september.

Hvis russerne skulle finne på å bruke et av atomvåpnene de skryter så uhemmet av, så vil vel svaret fra vestlig side komme lynraskt.

Og da vil nok verden slik vi kjenner den, være historie.

Hver søndag kveld sender den statlige TV-kanalen Rossija en oppsummering av ukas nyheter. Programmet kan vare inntil tre timer.

OPPTATT AV ATOMVÅPEN: Programleder Dmitrij Kiseljov i nyhetsprogrammet «Vesti Nedeli»

Det ledes av Dmitrij Kiseljov som i vestlige land kalles en av de fremste propagandistene for russiske myndigheter.

Han er også svært opptatt av landets atomvåpen.

Han fortalte nylig at russerne nå tester ut en ny type torpedo som har fått navnet Poseidon. Den er også drevet av en liten atomreaktor og skal derfor ha svært stor rekkevidde.

Den kan ligge i skjul på store havdyp og aktiviseres i forbindelse med en krig eller konflikt. Eller den kan sendes ut fra en atomubåt.

Russiske myndigheter skryter av at Poseidon kan ha en atomladning som er noe av det kraftigste som finnes.

En eksplosjon skal kunne forårsake en radioaktiv flodbølge som er flere hundre meter høy. Ja, du leste riktig: flere hundre meter høy.

Den skal kunne utslette store byer og områder langs en kystlinje.

Det påstås at et par Poseidon-torpedoer skal kunne få Storbritannia til å forsvinne.

Så må jeg nesten nevne den nyeste og kraftigste ballistiske raketten. Det betyr at den går svært høyt opp og så ned med voldsom fart. Den skal visstnok snart bli utplassert i russiske militære avdelinger.

Den har fått navnet Sarmat, men i vesten blir den kalt Satan.

Nylig overvåket president Putin en øvelse med det som kalles atomtriaden i Russland.

Det var en øvelse med langtrekkende fly, ubåter og landbaserte raketter. Altså de tre våpengrenene i militæret som har atomvåpen. Igjen var entusiasmen rundt disse våpnene svært stor.

ØVERSTKOMMANDERENDE: En Vladimir Putin i uniform ledet nylig en stor øvelse med alle landets atomvåpen.

Med hånden på hjertet må jeg si at det er skremmende å bo i et land der lederne nesten hele tiden snakker om atomvåpen.

Og det mest skremmende er kanskje at det høres ut som om Russland kan vinne en krig med atomvåpen.

I propagandaen i mediene blir det sagt at de russiske kjernefysiske våpnene kan gjøre om vestlige land til en rykende haug med radioaktiv aske.

Inntrykket som formidles, er at de vestlige stormaktene ikke kommer til å få tid til å reagere fordi de russiske atomvåpnene er så mye raskere og så mye kraftigere.

Fra russisk side høres det ikke ut som om en atomkrig er en katastrofe som kommer til å ødelegge mesteparten av verden.

Og så til det som kanskje er hovedspørsmålet i denne saken:

Hvorfor fokuserer russiske myndigheter så kraftig på sine atomvåpen akkurat nå?

Og hvordan skal det tolkes? Jeg skal ikke påstå at jeg sitter med alle svarene her. Men kanskje har det noe å gjøre med den russiske angrepskrigen i Ukraina.

Nå har russerne snart kriget i fire år i den østlige delen av nabolandet. Og selv om de har en viss framgang på slagmarken, så går det ikke raskt framover.

Russiske myndigheter ser at vestlige land fortsetter sin økonomiske og militære støtte til Ukraina, selv om amerikanerne er mer lunkne enn tidligere.

På den annen side har USA og president Donald Trump blitt lei av at Putin ikke vil gå med på fredssamtaler. Derfor har han innført sanksjoner mot de to største oljeselskapene i Russland.

Det ligger også an til at land og selskaper som kjøper olje av russerne, vil bli utsatt for straffetiltak.

Dagliglivet i Moskva skulle korrespondenten gjerne skrevet om, men atompropagandaen presser seg på.

Det kanskje viktigste pressmiddelet russiske myndigheter har igjen overfor vesten, er atomvåpnene. Og kanskje det er derfor de snakker så mye om dem og mer eller mindre direkte truer med dem.

Atomvåpnene kan jo egentlig ikke brukes til noe annet enn å true med.

I det øyeblikket den første kjernefysiske ladningen blir sendt av gårde eller blir detonert, så er jo alle våpen i grunnen uten betydning.

Noe annet som bekymrer meg, er det som kalles taktiske atomvåpen. Det er mindre atombomber som blant annet er beregnet til bruk på slagmarken.

Russiske militære avdelinger er utstyrt med slike våpen, de er også utplassert i nabolandet Belarus.

Et skilt med en bilde av en russisk soldat og teksten «Russlands stolthet!». I bakgrunnen ser vi Kreml.

Problemet med disse, er at hvis ett eller flere blir tatt i bruk, så kan en konflikt raskt bli trappet opp. Og kraftigere våpen kan bli tatt i bruk.

Kanskje er all omtalen av disse våpnene i stor grad beregnet på egen befolkning.

Det er mulig at myndighetene ønsker å framstå som sterke overfor egne borgere. Og at de vil vise at en eventuell fiende vil bli møtt med kraftige og moderne våpen.

Noen russere jeg snakker med, sier det er bra at Russland har disse våpnene, fordi ingen vil våge å angripe russisk jord. Andre sier de er redde for at atomvåpnene skal bli tatt i bruk.

En mann fisker ved Neva-elvebredden i St. Petersburg.

På meg virker den russiske propagandaen ikke så bra.

*Jeg får litt vondt i magen hver gang jeg ser og hører om det som kalles fantastiske russiske atomvåpen. *

Men midt oppe i dette har jeg også et lite håp.

Det var vel den britiske artisten Sting som sang dette: «I hope the Russians love their children too». Jeg håper at russerne også er glad i sine barn.

Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Urix».