Kunnskap har verdi – men vi må også bruke den vi allerede har.
Plus
Borgar Løberg skriver engasjert om verdensarven og betydningen av kunnskap. Det engasjementet deler jeg.Verdensarven er en av Notoddens største verdier – kulturelt, historisk og som framtidig utviklingskraft. Nettopp derfor er det viktig å rydde litt i bildet Løberg tegner av flertallet i kommunestyret.Påstanden om at Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Rødt «ikke ønsker å vite», men bare «vet fra før», stemmer ikke.Tvert imot har Notodden gjennom mange år bygget opp et betydelig kunnskapsgrunnlag rundt verdensarven gjennom UNESCO-arbeidet, forvaltningsplaner, tidligere utredninger, samarbeid med Rjukan, Telemark fylkeskommune,Riksantikvaren, næringsliv og kulturinstitusjoner.
Dette er ikke synsing – det er faglig arbeid som allerede ligger til grunn for prioriteringer vi gjør i dag.Forslaget Løberg viser til, om en ny samfunnsøkonomisk konsekvensanalyse, er i seg selv ikke dumt. Det er fullt mulig å være enig i at mer kunnskap kan være nyttig, og likevel mene at dette ikke var riktig tidspunkt eller riktig verktøy. Å stemme mot forslaget handler ikke om frykt for svarene, men om ansvarlig prioritering. Kommunen står i krevende økonomiske tider, der vi må vurdere nøye hva vi bruker tid og penger på, også når intensjonene er gode.Flertallet ønsker ikke en sementert kulturpolitikk. Vi ønsker utvikling. Men utvikling skjer ikke bare gjennom nye rapporter. Den skjer gjennom praktisk arbeid, målrettede tiltak, samarbeid med næringslivet og ved å faktisk følge opp den kunnskapen vi allerede har.
Verdensarven skal ikke bare analyseres – den skal forvaltes, brukes og utvikles.Jeg deler Løbergs ambisjon om flere arbeidsplasser, økt attraktivitet og bedre kommersiell utnyttelse innenfor rammene av verdensarven. Det er nettopp derfor flertallet jobber videre med dette innenfor eksisterende planer og prioriteringer, i stedet for å starte på nytt med enda en omfattende analyse.Uenighet i kommunestyret betyr ikke at motparten mangler visjoner eller vilje til kunnskap. Det betyr at vi vurderer virkemidlene ulikt. Det må det være rom for i et levende lokaldemokrati.Verdensarven er ikke truet av at dette forslaget falt. Den er tvert imot best tjent med at vi bruker både kunnskapen vi har – og ressursene vi rår over – klokt.