Julen gjør fattigdom ekstra synlig, men problemene er like reelle i februar, mai og september.

Debatt

Jul for alle, eller bare for dem som har råd?

Julen gjør fattigdom ekstra synlig, men problemene er like reelle i februar, mai og september.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Så var det jul igjen. Butikkene har vært fulle av mennesker som har jaktet på de siste gavene, og reklamen har konstant minnet oss på hva vi burde kjøpe. Men en slik julehverdag gjelder ikke for alle.

For mange familier i Norge er julen ikke en tid for glede, men en påminnelse om en vanskelig økonomisk situasjon som varer hele året.

Røde Kors har intervjuet 500 ansatte i det offentlige hjelpeapparatet om situasjonen til familier de er i kontakt med, som del av en rapport. 85 prosent svarer at familiene har udekkede behov i hverdagen.

Det handler om helt grunnleggende ting som mat, klær, strøm, husleie og fritidsaktiviteter for barna. To tredjedeler sier at situasjonen er verre nå enn for ett år siden.

Disse utfordringene forsvinner ikke når julepynten tas ned i januar – de følger familiene gjennom hele året.

Fattigdom og utenforskap er ikke sesongbaserte problemer. De krever langsiktige løsninger og et samfunn som bryr seg også når det ikke er høytid.

Nesten 100.000 barn i Norge vokser opp i familier med store økonomiske utfordringer. Inkassotallene øker, og rekordmange søker sosialhjelp.

Likevel er det ofte først i desember vi snakker høyt om fattigdom. Julen gjør forskjellene ekstra synlige, men problemene er like reelle i februar, mai og september.

Kirkens Bymisjon melder at omtrent 390.000 nordmenn gruer seg til jul i år. Ikke fordi de mangler julestemning, men fordi det økonomiske presset blir enda sterkere i en høytid preget av forbruk og forventninger.

Julereklamer fyller sosiale medier og gater, og forsterker følelsen av ikke å strekke til. Men det samme presset finnes også resten av året.

Når jeg tenker på julen, tenker jeg spesielt på barna. Julen er på mange måter deres høytid. Samtidig finnes det barn i Norge som ikke får julemiddag eller gaver. Disse barna lever også med begrensninger resten av året.

Én av fire nordmenn opplever ensomhet på grunn av økonomi, ifølge Frelsesarmeen. Mange trekker seg fra sosiale aktiviteter – ikke bare i julen, men hele året.

Regjeringen bevilger ekstra midler til frivillige organisasjoner i julen, slik at flere kan få feire. Det er viktig og nødvendig. Men hjelpen kan ikke stoppe der.

Fattigdom og utenforskap er ikke sesongbaserte problemer. De krever langsiktige løsninger og et samfunn som bryr seg også når det ikke er høytid.

De fleste former for hjelp skjer i det stille: Et måltid delt, klær som gis videre eller støtte til en fritidsaktivitet.

Tallene fra Røde Kors gir grunn til alvorlig ettertanke. Som enkeltpersoner har vi også et ansvar. Mange frivillige organisasjoner samler inn gaver og støtte, og det kan gi både håp og verdighet.

Samtidig må vi vise respekt. I enkelte tilfeller er det tidligere blitt oppdaget gaver med upassende innhold og stygge meldinger. Slike handlinger vitner om manglende empati for mennesker som allerede lever med mindre – hele året.

Spørsmålet er derfor: Hva slags samfunn vil vi være? Et velfungerende samfunn kjennetegnes av viljen til å se og handle også når det ikke er høytid, kampanjer eller oppmerksomhet rundt det.

Å bidra trenger heller ikke å være stort eller synlig. De fleste former for hjelp skjer i det stille: Et måltid delt, klær som gis videre, støtte til en fritidsaktivitet eller et enkelt spørsmål om hvordan noen har det.

Slike handlinger krever verken markedsføring eller applaus – bare medmenneskelighet.

Et eksempel på dette er innsatsen til Sara Berge fra Bryne, som ifølge NRK på eget initiativ har hjulpet mennesker i en vanskelig situasjon i juletiden. Hennes engasjement illustrerer at endring ofte starter med enkeltpersoner som tar ansvar – uten å gjøre det til et prosjekt om seg selv.

Har vi tenkt på at når vi støtter andre, er det en vinn-vinn-situasjon? Fordi både den som gir og den som mottar blir fylt med glede og takknemlighet.

Julen minner oss om verdiene vi burde leve etter hele året: Takknemlighet, medmenneskelighet og omsorg. Kanskje er det på tide å bli mer kreativ og ta disse verdiene med oss videre – langt forbi julen.