Herold

Hva forbindes med ledere som Freyr Alexandersson, Monica Mæland, Jan Erik Kjerpeseth eller Christine Meyer?

*«Jeg var sterk *nok til å lede dette selskapet for 30 år siden, men jeg hadde ikke hatt karakteren til det», sa en erfaren leder til meg.

Han hadde startet selskapet for ti år siden.

Han kunne valgt en rolig pensjonisttilværelse, men kjemper i stedet hver dag for å holde selskapet sitt i live i en bransje preget av tøffe reguleringer og beinhard konkurranse.

Han har vært leder i et internasjonalt konsern, og senere bygget opp egen virksomhet med både store gjennombrudd og brutale tilbakeslag: millionkontrakter og ansettelser på den ene siden, konkurser og oppsigelser på den andre.

Når han ser tilbake, er det ikke kompetanse eller styrke han trekker frem som den viktigste lederegenskapen.

Det er karakter.

Dette er et begrep som sjelden debatteres. Vi snakker om strategi, omstillingsevne og lønnsomhet, men sjelden om den egenskapen som avgjør hvordan en leder møter mennesker i hverdagen og i kriser: evnen til å være ærlig, stå i egne feil og bygge tillit.

*Gründeren beskrev *det slik: «Jeg er en jevnere og mer ydmyk leder. Jeg vet mer hvem jeg er og står stødigere i feilene jeg og vi gjør. Før ville jeg bortforklart dårlige beslutninger med nebb og klør. Nå tør jeg å snakke sant om det som er vanskelig.»

Denne holdningen står i grell kontrast til en kultur der ledere gjør alt for å fremstå feilfrie. Vi har sett toppledere og toppolitikere pakke inn milliardsprekker i glansede presentasjoner eller skyve ansvaret for ulykker nedover i organisasjonen.

Vi har sett dem avstå fra å kommentere eller snakke usant. Det bygger ikke tillit.

Heldigvis finnes også motsatte eksempler.

Da den over hundre år gamle flytedokken sank på CCB-basen ved Ågotnes i 2018, kunne basesjefen valgt å snakke seg bort. I stedet sa han: «Alle kommer hele hjem i dag, selv om noen kanskje kommer til å slite. Alle er hele og det er det viktigste.»

Og selve kroneksempelet fra 1986, da 31 unge soldater ble tatt av snøskred på øvelse i Vassdalen og 16 omkom. Brigadesjef Arne Pran sto frem og sa: «Brigaden i Nord-Norge har bare én sjef, det er meg, og dette er mitt ansvar».

Ordene la en umiddelbar demper på kritikken. Prans håndtering av tragedien var preget av menneskelighet og omtanke for de etterlatte.

Ingen bortforklaringer. Ingen pynt. Bare ærlighet.

Kompetanse kan du ansette eller kjøpe. Karakter kan du ikke late som du har. Den bygges over tid gjennom erfaring, feil og selvinnsikt. Og gode forbilder.

Rune Bjerke var konsernsjef i DNB i tolv år. Da han begynte i jobben fikk han følgende spørsmål av en journalist: «Hva ønsker du å bli husket for når du en gang går av?»

Han trengte ikke betenkningstid og svarte: «At jeg var en ålreit fyr.»

Det sier mye om ham.

Hvis du blir oppfattet å være ålreit etter å ha det øverste ansvaret for mer enn 10.000 mennesker gjennom opp- og nedturer i en årrekke, så er du virkelig god.

Hva forbindes med ledere som Freyr Alexandersson, Monica Mæland, Jan Erik Kjerpeseth eller Christine Meyer?

Arbeids- og næringslivet står foran krevende år med omstilling, global uro og økte forventninger til åpenhet. Vi trenger ledere som tør å innrømme feil, si sannheten når det stormer, og som setter menneskene først.

For i bunn og grunn handler karakter om hvem du er når ingen ser på og hva du velger å gjøre når alt står på spill.