Herold

Kunnskapsministeren foreslår å kutte ut faget på småskoletrinnet. Forsker Kari Krogstad fulgte KRLE-undervisningen i en klasse i tre år og advarer mot å fjerne faget.

Saken oppsummert

Les også

Her starter alle elevene hver dag med én time lek

Kunnskapshull

Les også

Kunnskapsministeren vil kutte fag i barneskolen

Vil ha mer kristendom i skolen

Les også

Dårligste matteresultat målt i Norge

Mange kan ikke lese, skrive og regne

Mener faget kan være viktig

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har foreslått å kutte ut engelsk, KRLE og samfunnsfag i de første skoleårene.

I stedet vil hun ha mer fokus på lesing, skriving og regning.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Førstelektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Kari Krogstad, har drevet feltarbeid i KRLE-faget på småskoletrinnet.

Hun tror ikke at elevene blir flinkere til å lese og skrive ved å droppe KRLE.

Snarere tvert imot.

– Jeg mener at det er litt rart å tenke at grunnleggende ferdigheter ikke har noe med alle fag å gjøre. Du lærer jo å lese og skrive i KRLE også.

Krogstad mener det er viktig at alle elever får innsikt i de store, kulturbærende fortellingene. Som er knytta til de ulike religionene.

– Jeg så i klasserommene at disse fortellingene fascinerte elevene. De skapte stort engasjement. De yngste elevene tør ofte å komme med veldig mye av sine synspunkter når de hører fortellinger.

Krogstad mener at det er viktig at elevene tidlig får vite mer om hvorfor det er ulike religioner.

– Men kan de ikke like gjerne lære dette et par år senere?

– Det kan bli et kunnskapshull. For i barnehagen skal man jobbe med etikk, religion og filosofi. Og så plutselig skal man ikke ha noe om det de to første årene på skolen. Det syns jeg er bekymringsfullt.

Krogstad mener at det er viktig at elevene tidlig får vite mer om hvorfor det er ulike religioner.

– Det er ekstremt viktig kunnskap i den verden vi lever i, sier hun.

Det var avisa Vårt Land som først intervjuet henne om dette temaet.

Forslaget til Kunnskapsministeren har også ført til reaksjoner fra andre politikere.

KrF-leder Dag Inge Ulstein, vil ha mer kristendom i skolen.

KrF-leder Dag Inge Ulstein.

I en debatt i politisk kvarter argumenterte han også for at det bør være en større andel kristendom i KRLE-faget. Fra 50 prosent til 75 prosent.

– Det er så grunnleggende knytta til grunnfortellingene, verdiene, som har bygd samfunnet vårt. Å forstå samfunnet og verne på det. Så vi ønsker det, og vi vet at det er under press, sier Ulstein.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun avviste i debatten at Arbeiderpartiet ikke er nok opptatt av kristne verdier og vår felles kulturarv.

Hun mener likevel at læringsresultatene de siste årene viser at det er altfor mange som går ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne ordentlig.

Derfor ønsker hun å prioritere disse ferdighetene i de første årene av skolegangen.

– Det gjør også elevene i stand til å bli gode i KRLE også. For når du først kan lese har du muligheten til å gjøre det godt i alle fag på skolen senere.

Ved Grønli skole i Porsgrunn er Gerd Irene Haukedal lærer for noen av de yngste elevene.

– Det er litt ulikt på de forskjellige trinnene. På første trinn så er det viktig å få elevene til å bli trygge og sette klassen, bygge relasjoner og rutiner. Så der er det mindre fagspesifikt, sier hun.

Gerd Irene Haukedal er lærer ved Grønli skole i Porsgrunn.

Haukedal mener at KRLE kan være viktig, også for de yngste barna.

– Jeg tror det er viktig i forhold til toleranse og respekt for andre. At man har kjennskap til det. Jo eldre barna blir, jo mer konkret går det undervisning på de forskjellige religionene.