Skiskyting v langrenn: InnrĂžmmelser og irritasjon
Skiskytternes inntog i langrennstoppen har tilfĂžrt en etterlengtet x-faktor for sesongen som kommer â og er samtidig en veldig irriterende pĂ„minnelse om det vi gikk glipp av.
«If you canât join them, beat them»
Langrennssportens trojanske hest
En irriterende outsider
BjĂžrndalen, Berger og BĂž
Einar skal til OL
Det var skiskytter Simon Kirkeeide som satte ord pÄ noe ingen egentlig vil snakke om.
I hvert fall ingen som bare driver med langrenn.
Som normalt er det som skal til for Ă„ vinne skirenn.
Men pĂ„ BeitostĂžlen denne helgen var det plutselig helt annerledes â i nesten oppsiktsvekkende grad.
Skiskytter Kirkeeide hadde gĂ„tt i mĂ„l â uten bĂžrse â pĂ„ 10 kilometer fristil for menn til ledertid og sto og ventet pĂ„ konkurrentene.
Da NRKs Ida NysÊter Rasch tilforlatelig stilte ham spÞrsmÄlet «Beefen mellom skiskyttere og langrennslÞpere, hvordan er den?», er det ingen overdrivelse Ä si at Kirkeeide brukte tiden godt.
Svaret kan i beste fall kalles kontant.
«Skal jeg vÊre helt Êrlig? Mitt inntrykk er at langrennslÞpere mener at skiskyttere ikke kan gÄ pÄ ski. Det er sÄ enkelt som det. Og det er selv om Johannes Thingnes BÞ sannsynligvis har vÊrt verdens beste skilÞper uansett idrett de siste 15 Ärene, sÄ mener enkelte at han ikke kan gÄ pÄ ski. SÄ det er greit Ä fÄ det svart pÄ hvitt at det kan de.»
Boom, som det sÄ fint heter.
SLIK DET SKAL VĂRE? Erik Valnes, Johannes HĂžsflot KlĂŠbo og Didrik TĂžnseth pĂ„ podiet etter ti kilometer klassisk. Da var det ingen skiskyttere i sikte.
Fra det store intet sto man plutselig midt i et gnistregn i grÄvÊret pÄ BeitostÞlen.
Langrennssporten hadde fÄtt spenningen sÄ mange hadde etterlyst. Fra en skiskytters breiale munn.
En Johannes har altsĂ„ vĂŠrt verdens beste langrennslĂžper de siste 15 Ă„rene â men ikke han vi har trodd.
Selv med sÞndagsfri etter to imponerende seiere pÄ to dager for kongen selv, han med KlÊbo til etternavn, sÄ lÄ det i kortene hva som kom til Ä skje under mennenes renn over 10 km i fristil:
En imponerende seier til enda en imponerende landslagslĂžper med tre navn.
Slik skulle det altsÄ overhodet ikke bli.
Ikke var det en landslagslĂžper, og Einar Hedegart har bare to navn. I tillegg er han regjerende norgesmester i fellesstart i skiskyting.
Et renn som i beste fall var ventet Ä skulle gi litt avklaring rundt hvem som skal fÄ gÄ verdenscupen i langrenn fÞr jul, ble i stedet noe helt annet.
Det var utklassing. Av han som for fÄ uker siden ble regnet som skiskytter.
NÄ skal han utfordre verdenseliten, hvilket i praksis vil si de andre norsmennene, under verdenscupÄpningen i Ruka.
Det fÞltes som starten pÄ noe nytt og spennende. Noe langrennssporten sÄrt trenger.
Den pirrende nerven i mannelangrenn kommer i Ăžyeblikket ikke fra fryktinngydende utenlandske konkurrenter.
Russerne mÄ minst vente enda et Är pÄ at Putin skal gi nasjonens langrennshelter en mulighet til Ä konkurrere internasjonalt.
TRENGER KONKURRANSE? De norske langrennsherrene trenger flere konkurrenter, men hvor skal de komme fra? Sverige, kanskje? Dette er Alvar Myhlback som jubler for seier i Vasaloppet.
Den eneste mulige utfordreren ellers kunne vÊrt det svenske stjerneskuddet Alvar Myhlback, som sist vinter vant Vasaloppet i en alder av 19 Är. Men han er pÄ kanten med det etablerte Langrenns-Sverige og prioriterer sannsynligvis langlÞp ogsÄ i OL-sesongen.
Tilbake stÄr da suverene KlÊbo mot resten av det norske landslaget.
Som er bra for medaljestatistikken i OL. Men ikke nĂždvendigvis for den mer tradisjonelle spenningen.
Da er det fascinerende Ă„ merke at en trojansk hest har sneket seg midt inn i sportens innerste sirkel.
Hvor det plutselig strÞmmer ut skiskyttere som er vel sÄ gode i sporet som spesialistene selv.
Slikt provoserer langrennsleiren mer enn mange vil innrĂžmme.
Selv om Andreas Fjorden Ree etter sin andreplass pÄ BeitostÞlen gikk veldig langt i Ä sette ord pÄ fÞlelsene:
Det ble jo greit, men Hedegart Ăždelegger dagen
Vel er Einar Hedegart per nÄ langrennslÞper med stor L. Andreplassen i verdenscupen i Holmenkollen pÄ senvinteren overbeviste ham om at medaljesjansene i det kommende OL er stÞrst der.
Hva fremtiden videre bringer, holder stjerneskuddet Ă„pent.
Jeg sa 70â30 tidligere i Ă„r. 70 prosent langrennslĂžper, 30 prosent skiskytter. Jeg har noe uoppgjort med skiskyting, men det trur jeg at jeg tar neste Ă„r.
Men for landslagslĂžperne i langrenn er han uansett en irriterende outsider.
Han er en som minner dem pÄ pÄstanden som har kommet med ujevne mellomrom gjennom mange Är:
Hvis de beste skiskytterne legger fra seg bÞrsa, er de ogsÄ best i verden i skÞyting.
Problemstillingen er nÞdvendigvis ikke ny. Unikumet Ole Einar BjÞrndalen viste verden at det er mulig, da han som fÞrste skiskytter ogsÄ vant et verdenscuprenn i langrenn.
Men da BjĂžrndalen skulle gi alle det endelige bevis, pĂ„ 30-kilometeren i OL i Salt Lake City i 2002, ble hele rennet Ăždelagt av en gjennomdopet spansktysker ved navn Johann MĂŒhlegg, som tidlig sprengte feltet pĂ„ en mĂ„te som virket helt umenneskelig.
Det var den ogsÄ.
IKKE DEN FĂRSTE: Norge har i flere Ă„r produsert skiskyttere som har vĂŠrt gode til Ă„ gĂ„ pĂ„ ski.
Mens den svenske favoritt Per Elofsson i praksis fikk sin karriere Ăždelagt av forsĂžket pĂ„ Ă„ fĂžlge MĂŒhlegg, mistet BjĂžrndalen mest av alt muligheten til Ă„ bevise at kongen av skiskyting ogsĂ„ er best i langrenn. Han tok sin revansj med Ă„ vinne fire OL-gull av fire mulige â i skiskyting.
Senere har Lars Berger blitt verdensmester bÄde individuelt og i stafett uten bÞrse, mens Ronny HafsÄs har vunnet sÄ vel langrennsÄpningen pÄ BeitostÞlen som to verdenscuprenn.
Men langrennssporten har ristet det av seg som flaks og tilfeldigheter.
NĂ„ kan det kanskje vĂŠre slutt.
Selv NRKs nye ekspert PÄl Golberg virket sÄ rystet av det han hadde sett at han nektet Ä erkjenne det Äpenlyse.
«Jeg tror aldri Johannes Thingnes BÞ ville vÊrt i nÊrheten av Ä slÄ Einar i dag», konkluderte han kategorisk.
Einar Hedegart bare fortsatte Ă„ smile.
For landslagssjef Eirik Myhr Nossum blir utfordringen fremover Ä bli tatt pÄ alvor nÄr han sier Hedegart ikke er sikret en OL-plass. Forutsatt at fremgangen fortsetter.
For pĂ„standen fra Nossum om at det kreves «noen verdenscupseiere» for Hedegart for Ă„ komme til OL i Italia fungerer snart bare indremedisinsk â i beste fall.
DEN BESTE? Han heter i hvert fall Johannes, men hva mer?
Hedegart er en soleklar medaljekandidat sammen med han andre Johannes pÄ 10 km og meget aktuell for tredjeetappen pÄ stafetten.
PÄ samme mÄte som Johannes Thingnes BÞ ville vÊrt det, hvis han i stedet for Ä legge opp hadde gitt oss svaret pÄ spÞrsmÄlet vi kommer til Ä fortsette Ä gruble pÄ fremover:
Har han faktisk ogsÄ vÊrt verdens beste langrennslÞper de siste 15 Ärene?
De som virkelig trenger et svar, kan alltids ringe Simon Kirkeeide.