Herold

I Norge finnes både japansk, tyrkisk, indisk og thai. Men hvor blir det av de afrikanske restaurantene?

14.000 besøkende tømte bodene

Her kan du spise afrikansk i Norge

Oslo

Bergen

Tromsø

– Det er bare turister som kommer

Mat fra kolonier gjør det best

Virginie Amilien

– Amerikansk mat gir trygghet

Den nye fredagstacoen?

Går du gjennom et urbant område i en norsk by, er det lett å finne japansk, tyrkisk, indisk og thai. Disse kjøkkenene har for lengst fått fotfeste i Norge.

Et kjøkken glimrer derimot med sitt fravær – det afrikanske.

En som har merket fraværet av afrikansk mat, er Kinam Imole Konlan, grunnleggeren av Eat African Nordic AS.

Hun har i åtte år jobbet utrettelig for å skape engasjement rundt Afrikas rike smaker gjennom den årlige festivalen African Food Festival Norway.

Kinam Imole Konlan har mange prosjekter på gang – men hennes største lidenskap er å gjøre afrikansk mat tilgjengelig for alle i Norge. Det er et mål hun jobber for hver eneste dag.

– Jeg følte en frustrasjon over at afrikansk mat var så usynlig på det norske markedet.

– Hvordan kan jeg dele maten jeg vokste opp med å spise? Plantain, en søt kokebanan som er mye brukt i vestafrikansk matlaging, er blant rettene Konlan har savnet. Svaret på det ble festivalen.

FARGERIKT: Ndambè beef er en langtidskokt kjøttrett med dype, krydrede smaker og et hint av chili. Her er den servert med jollof-ris, søt stekt plantain (kokebanan), frisk rødkål og en bønnegryte.

Det som startet med beskjedne 500 deltakere, har nå vokst seg stort. I sommer kom det hele 14.000 deltakere, og matbodene ble tømt.

På Instagram og Tiktok-kontoen laster Konlan stadig opp videoer der hun opplyser om og etterlyser afrikansk mat.

– Det er vi afrikanere som må ta ansvar for synliggjøringen. Markedet er stort og mulighetene mange, men jeg tror folk er redde, fordi de ikke har sett at noen før dem har lyktes.

Gjestene på festivalen uttrykte et sterkt ønske om mer afrikansk mat via festivalens kanaler. Mange opplevde at det ikke fantes steder å gå for å få denne opplevelsen.

MATGLEDE: God stemning under African Food Festival Norway 2025.

For å møte den økende etterspørselen lanserte Konlan et nytt konsept: en pop-up-restaurant som hver måned introduserer et regionkjøkken fra Afrika og Karibia til et stadig voksende publikum.

*– Jeg vil at alle skal lære mer om afrikansk mat. At det ikke er noe eksotisk og fjernt, men noe man kan lage med ekte norske råvarer. *

Den økende interessen har bekreftet for lengst at etterspørselen er der, mener Konlan, som håper flere afrikanere rundt om i landet vil tørre å satse på restaurantbransjen.

Mesob Restaurant (etiopisk)

Hakuna Matata (etiopisk)

Africano Restaurant (etiopisk)

Jefjel Healing Food (afrokaribisk/vegansk)

*Fulani *(afro-karibisk/vegansk)

*Injera *(etiopisk og eritreisk)

Kafe Afrikaden (vestafrikansk*)*

Waaberi (somalisk*)*

Horn of Africa (etiopisk)

*Lucy Restaurant og Kafé *(etiopisk)

Trondheim

Mesob Restaurant & Bar (etiopisk)

Stavanger

Gådjå Etiopisk Restaurant (etiopisk)

*Wedeb's *(eritreisk)

Flavours Cafe & Restaurant (afrokaribisk)

Etter pandemien bestemte kokken Cherif Dialo seg for å slutte som barnehagepedagog og følge sin lidenskap: å lage mat.

Spesielt ønsket han å introdusere det afrokaribiske kjøkkenet, som han mener er underrepresentert i Norge.

Men det er ikke nordmenn som besøker matboden hans mest.

KOKK: Hos fulanifolket var det uvanlig at gutter laget mat, men Cherif Dialo fulgte sin lidenskap fra tidlig alder. Nå lager han mat for to av Oslos få steder med afrokaribisk kjøkken.

– Vi får flest kunder under turistsesongen.

– Folk fra Paris, New York, London og andre storbyer kommer oftest.

Det er kanskje ikke så rart, siden denne maten er mer etablert i de nevnte byene, hvor det også bor mange fra den afrikanske diasporaen.

Likevel opplever Dialo at nordmenn som først prøver maten, ofte kommer tilbake – og er svært begeistret.

– Jeg prøver å tilpasse rettene til norske kunder ved for eksempel å ikke gjøre dem for sterke og å tilby tilbehør de allerede kjenner, som salat og guacamole.

Det synes kokken er viktig for å gjøre maten tilgjengelig for alle.

PÅ MENYEN: Jollof rice, jerk chicken og mdambè beef – sentrale retter i det afrokaribiske kjøkken.

Hvor godt et innvandrersamfunn er etablert, avgjør ofte om restauranter med deres matkultur lykkes.

En ny matkultur i et nytt land påvirkes av flere faktorer. Kunnskap om kulturen, migrasjonshistorie, diasporaer og koloniale forbindelser spiller en viktig rolle.

– I Poitiers i Frankrike viser forskning at jo mer etablert et afrikansk miljø er i et område, desto lettere er det å drive restauranter, forteller matkulturforsker Virginie Amilien ved Oslo Met.

– Særlig er det samfunn fra Senegal og Elfenbenskysten som er best representert her. Begge tidligere franske kolonier, legger hun til.

Gode eksempler på dette er hvordan indisk mat tidlig ble en del av den britiske matkulturen gjennom kolonitiden. I dag regnes «curry» nærmest som en nasjonalrett i Storbritannia.

I Norge forbindes kebab gjerne med den tyrkisk-tyske varianten döner kebab, som ble særlig populær i Europa gjennom innvandring til Tyskland på 1970-tallet.

Mens i Frankrike ble couscous introdusert gjennom fransk kolonihistorie i Nord-Afrika. Det er i dag en av de mest spiste rettene i Frankrike.

Statsminister David Cameron, midt til høyre, blir vist rundt på kjøkkenet av grunnleggeren av British Curry Awards, Enam Ali, midt til venstre, da han ankommer prisutdelingen British Curry Awards i Battersea Park i London, mandag 25. november 2013, som feirer det beste innen indisk-inspirert matlaging i Storbritannia.

Forskeren mener at både det politiske landskapet og tidligere kunnskap om matkultur spiller viktige roller, men at kommunikasjon også kan være en rød tråd. – Hvordan mat oppfattes og hvilket omdømme den har, har stor betydning for etableringen av restauranter som serverer den, råder Amilien.

Hun forteller at de fleste mattrender kommer til Norge gjennom USA.

Hit kommer justerte versjoner av matretter fra hele verdens kjøkken, sett gjennom amerikanske briller som nordmenn er trygge på.

Eksempler på slike matretter er pizza, taco, sushi og tapas, ifølge forskeren.

En klassisk rett fra Sentral-Afrika har for lengst tatt verden med storm.

I mange storbyer verden over kan man få servert den populære vestafrikanske retten jollof rice, eller ceebu jën (senegalesisk), som i 2021 ble satt på UNESCOs tentative verdensarvliste.

JOLLOF: Jollof rice er en risrett som vanligvis lages med tomat, løk og paprika som base, ofte tilsatt krydder som chili, hvitløk, ingefær og laurbærblad. Den får sin karakteristiske smak fra en rik tomatsaus som riset kokes i.

I Norge er den derimot vanskelig å finne på restaurantmenyer. Retten er likevel svært populær på afrikanske arrangementer og selskaper. *– Tenk om jollof rice blir like vanlig som fredagstaco. Da har jeg lykkes, forteller en drømmende Kinam Imole Konlan. *

• Virginie AmilienKulturforsker, OsloMetHar forsket ved SIFO siden 1999 på mat, forbruk og nasjonal identitet
• Kulturforsker, OsloMet
• Har forsket ved SIFO siden 1999 på mat, forbruk og nasjonal identitet