Herold

Alle innbyggere kan selv lese budsjettene som er lagt fram i kommunestyret – både forslagene fra de ulike partiene og det budsjettet som faktisk er vedtatt. Forskjellene er tydelige. Budsjett handler om politiske valg.

I PP har vi gjort våre prioriteringer klare. Vi foreslo å styrke skolene med 10 millioner kroner ekstra, øremerket materiell og utstyr. Til sammenlikning brukte skolene rundt 11 millioner kroner til dette i regnskapet for 2024. I det vedtatte budsjettet for 2026 er det satt av kun 2,8 millioner kroner. Det sier seg selv at dette ikke er tilstrekkelig. Skolene har over tid vært budsjettapere, og dette er nok et tydelig eksempel.

Samtidig har lokalavisen gjennom flere måneder belyst en alvorlig situasjon for mennesker med psykiske lidelser i kommunen – mennesker som ikke får den hjelpen de har behov for. Dette tar vi på alvor. Derfor foreslo vi å bevilge 4 millioner kroner ekstra til psykisk helse, hvorav 2 millioner øremerkes psykisk helse og avhengighet ung.

NAV må også ha rammer som gjør det mulig å gi den støtten lovverk og forskrifter forutsetter. For PP er det ikke et mål å spare penger på de mest sårbare. Tvert imot foreslo vi å tilføre 8 millioner kroner mer til sosialstøtte enn det vedtatte budsjettet.

Innenfor området Helse og mestring foreslo vi en ramme på 967,4 millioner kroner. Det er om lag 50 millioner kroner mer enn administrasjonens forslag, og rundt 43 millioner mer enn budsjettet fra Høyre, Arbeiderpartiet og KrF som ble vedtatt. Etter vår vurdering er dette helt nødvendig for å kunne gjenåpne Iddebo med sine 40 plasser fra 1. mars. Uten denne styrkingen vil kommunen stå overfor ytterligere nedbygging av tjenester allerede i 2026. Tallene i det vedtatte budsjettet viser dette tydelig.

Vi har i flere år vært tydelige på hva som må til for å få driftsbudsjettene innen Helse og mestring i balanse. Utviklingen bekrefter dette: Avvikene var på over 40 millioner kroner både i 2023 og 2024, og dette merforbruket tas nå videre inn i 2026. Det grunnleggende spørsmålet er derfor enkelt: Skal innbyggerne få de lovpålagte tjenestene de har krav på – eller ikke?

For å prioritere skole og Helse og mestring har vi foreslo vi kutt i ikke-lovpålagte tjenester. Dette gjelder blant annet kjøp av tjenester, bruk av konsulenter og områder med overbudsjettering. Samlet foreslo vi innstramminger på nærmere 40 millioner kroner. Det må settes en stopper for å bevilge penger til flere av de oppgavene som kommunen ikke er lovpålagt til å utføre, samtidig som lovpålagte tjenester svekkes.

Kommunens langsiktige gjeldsforpliktelser som politisk nivå ikke vil snakke om.

Vi må også være ærlige om kommunens økonomiske situasjon. Kommunen har rundt 5 milliarder kroner i langsiktig gjeld. I 2026 vil nesten 400 millioner kroner gå til renter og avdrag. I tillegg belastes driften årlig med rundt 70 millioner kroner fra balanseregnskapet som må inn i årsregnskapet for 2026. Premiefondet i pensjonskassen er brukt med nær 400 millioner kroner, og ytterligere over 200 millioner er planlagt brukt til å få økonomiplan 2026 - 2029 i balanse. Samtidig er 100 millioner kroner i aksjeutbytte brukt direkte i drift de siste fire årene, uten avsetninger til fond.

Da Kommunens sentralforbund nylig besøkte kommunen, ble kommunen plassert i «rød sone». Den største utfordringen er gjelden, mente de. Uten et omfattende eiendomssalg som faktisk reduserer gjeldsbyrden, vil dagens kurs stoppe av seg selv. Allerede i dag klarer kommunen ikke å levere alle lovpålagte tjenester.

Vi har derfor valgt å ikke bruke de ekstra 17,4 millioner kronene kommunen har fått i økt rammetilskudd fra regjeringen. Disse midlene bør holdes i reserve gjennom året, slik at kommunen kan håndtere merforbruk – blant annet innen Helse og mestring – når behovene oppstår. De behovene vet vi kommer.

Etter vår vurdering oppfyller ikke budsjettet fra Høyre, Arbeiderpartiet og KrF kommunelovens krav om å være realistisk og i balanse. Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet sikret budsjettet et knapt flertall. Vi forventer at de også tar sin del av ansvaret for de innstrammingene som nå rammer skolene, eldreomsorgen og ikke minst de mest sårbare innbyggerne.

Dette handler ikke om partipolitikk. Det handler om ansvarlige prioriteringer – og om å sikre innbyggerne de tjenestene de har krav på.