Flere drept i natt i både Russland og Ukraina – forhandlingene fortsetter
Det gjenstår fortsatt noen uenigheter, sier Det hvite hus. Zelenskyj sier han må ta dem direkte med Trump.
Krigen i Ukraina
Tre drept i Russland
Romania sender ut kampfly
«Riktige punkter»
Dette er de 28 punktene i fredsplanen:
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa natt til tirsdag at han er positiv til endringene i USAs fredsforslag.
Kort tid etter ble den ukrainske hovedstaten angrepet av droner og missiler.
Flere boligblokker ble rammet, og seks personer er drept, melder ukrainske myndigheter.
Flere boligblokker i Kyiv ble rammet av russiske droneangrep natt til tirsdag.
NRKs korrespondent i Ukraina melder om kraftige eksplosjoner i Kyiv gjennom natten, og droneangrep som fortsatte inn i morgentimene.
Strøm og vann ble slått ut i løpet av angrepene, og ukrainerne går inn i en vinter med svært begrenset tilgang på energi.
Myndighetene rasjonerer strømmen, og store deler av byen er uten elektrisitet store deler av døgnet.
*Følg utviklingen i Ukraina her: *
Russland invaderte Krim og deler av fylkene Luhansk og Donetsk i Øst-Ukraina i 2014. 24. februar 2022 gikk Russland til fullskala invasjon. Krigen medfører store militære tap og rammer sivile hardt.
Også Russland melder om drepte etter nattens angrep. Guvernøren i Rostov opplyser på Telegram at minst tre personer er drept.
I Krasnodar-regionen er seks personer skadet etter ukrainske droneangrep, og flere boligblokker skal også der være truffet.
Guvernør Veniamin Kondratjev kaller nattens angrep et av «Kyiv-regimets mest massive».
Ukrainske myndigheter sier målet var energiinfrastruktur.
Zelenskyj skriver på Telegram at Russland har brukt 22 raketter og over 460 droner mot Ukraina i løpet av natten. Noen av dem havnet i Romania.
Romania har nå sendt kamfly på vingene etter at luftrommet deres ble krenket, opplyser forsvarsdepartementet.
Natt til tirsdag sa Zelenskyj at det reviderte fredsforslaget nå inneholder «riktige» elementer.
Samtidig gjør han det klart at flere sensitive spørsmål fortsatt må avklares direkte med president Donald Trump.
Ukrainas nasjonale sikkerhetsrådgiver sier Zelenskyj skal besøke USA så tidlig som mulig i november.
– Ukraina vil aldri være et hinder for fred, skriver Zelenskyj på Telegram og fortsetter:
– Millioner av ukrainere stoler på, og fortjener, en rettferdig fred. Vi vil gjøre alt for det.
Zelenskyj sier at Ukraina ikke vil være et hinder for fred.
I det reviderte forslaget sår det ingenting om hverken nato-medlemskap eller territorielle-spørsmål.
Nå gjenstår «et par punkter med uenighet» mellom USA og Ukraina, sier Karoline Leavitt, talsperson for Det hvite hus.
Men det er ikke planlagt et møte mellom Trump og Zelenskyj denne uken, sier hun.
Det første utkastet til fredsplanen – utarbeidet i hemmelighet av USA og Russland – ble omtalt som en «russisk ønskeliste»:
Ukrainas suverenitet skal bekreftes.
Det skal inngås en omfattende ikkeangrepsavtale mellom Russland, Ukraina og Europa. Alle uklarheter fra de siste 30 årene skal betraktes som løst.
Det forventes at Russland ikke invaderer naboland, og at Nato ikke utvider seg ytterligere.
En dialog mellom Russland og Nato skal finne sted, med USA som megler. Målet er å løse alle sikkerhetsspørsmål og skape grunnlag for nedtrapping, for å sikre global sikkerhet og øke mulighetene for samarbeid og fremtidig økonomisk utvikling.
Ukraina skal få pålitelige sikkerhetsgarantier.
Størrelsen på de ukrainske væpnede styrkene skal begrenses fra 800.000-850.000 til 600 000 personell.
Ukraina skal gå med på å forankre inn i grunnloven at landet ikke vil bli medlem av Nato, og Nato godtar å inkludere en bestemmelse i sine vedtekter som fastslår at Ukraina ikke skal bli medlem i fremtiden.
Nato godtar å ikke stasjonere tropper i Ukraina.
Europeiske kampfly skal stasjoneres i Polen
Den amerikanske garantien:
Ukraina skal være kvalifisert for EU-medlemskap og vil få kortsiktig, preferanseadgang til det europeiske markedet mens denne saken skal behandles.
En omfattende global tiltakspakke for gjenoppbygging av Ukraina, inkludert men ikke begrenset til:
Russland skal reintegreres i verdensøkonomien:
Frosne midler skal brukes slik:
En felles amerikansk-russisk arbeidsgruppe for sikkerhetsspørsmål skal opprettes for å fremme og sikre etterlevelse av alle bestemmelsene i avtalen.
Russland skal lovfeste sin politikk om ikke-aggresjon overfor Europa og Ukraina.
USA og Russland skal bli enige om å forlenge gyldigheten av traktater om ikke-spredning og kontroll av atomvåpen, inkludert START I-avtalen.
Ukraina går med på å være en ikke-atomvåpenstat i henhold til traktaten om ikke-spredning av atomvåpen.
Kjernekraftverket Zaporizjzja skal settes i drift under IAEAs tilsyn, og kraftproduksjonen skal fordeles likt mellom Russland og Ukraina – 50:50.
Begge land forplikter seg til å gjennomføre undervisningsprogrammer i skoler og samfunnet for å fremme forståelse og toleranse mellom ulike kulturer og eliminere rasisme og fordommer:
Territorier:
Etter at fremtidige territorielle ordninger er avtalt, forplikter både Russland og Ukraina seg til ikke å endre disse ordningene med makt. Eventuelle sikkerhetsgarantier gjelder ikke dersom denne forpliktelsen brytes.
Russland skal ikke hindre Ukraina i å bruke Dnipro-elven til kommersiell virksomhet, og det skal inngås avtaler om fri transport av korn over Svartehavet.
Et humanitært utvalg skal opprettes for å løse gjenværende saker:
Ukraina skal gjennomføre valg innen 100 dager.
Alle parter i konflikten skal få full amnesti for sine handlinger under krigen, og går med på ikke å fremme krav eller behandle klager i fremtiden.
Denne avtalen skal være juridisk bindende. Implementeringen skal overvåkes og garanteres av Fredsrådet, ledet av president Donald J. Trump. Sanksjoner vil ilegges ved brudd.
Når alle parter har godkjent dette memorandumet, trer våpenhvilen i kraft umiddelbart etter at begge sider trekker seg tilbake til avtalte punkter for å starte gjennomføringen av avtalen.
Det hvite hus avviser at Trump-administrasjonen favoriserer Russland, og hevder USA behandler begge parter likt.
Mandag møttes USA og Ukraina for å diskutere planen. Russland deltok ikke og avviser de europeiske endringene som «ikke konstruktive».
Europeiske land foreslo å stanse kampene langs frontlinjen, og utsette territorielle spørsmål til senere.
*Interessert i utenriks? Hør redaksjonens siste podkast: *
Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Urix».
- USA skal motta kompensasjon for garantien.
- Dersom Ukraina invaderer Russland, mister landet garantien.
- Dersom Russland invaderer Ukraina, skal det – i tillegg til en avgjørende koordinert militær respons – gjeninnføres alle globale sanksjoner, anerkjennelse av nytt territorium og alle andre fordeler i denne avtalen skal trekkes tilbake.
Dersom Ukraina uten grunn skyter en rakett mot Moskva eller St. Petersburg, anses sikkerhetsgarantien som ugyldig.
Opprettelse av et utviklingsfond for Ukraina for å investere i hurtigvoksende næringer, som teknologi, datasentre og kunstig intelligens.
- USA vil samarbeide med Ukraina for å gjenoppbygge, utvikle, modernisere og drive Ukrainas gassinfrastruktur, inkludert rørledninger og lagringsanlegg.
- En felles innsats for å rehabilitere krigsrammede områder for restaurering, gjenoppbygging og modernisering av byer og boligområder.
- Utvikling av infrastruktur.
- Utvinning av mineraler og naturressurser.
Verdensbanken skal utvikle en egen finansieringspakke for å akselerere disse prosjektene.
Oppheving av sanksjoner skal diskuteres og avtales trinnvis og fra sak til sak.
- USA skal inngå en langsiktig økonomisk samarbeidsavtale med Russland for gjensidig utvikling innen energi, naturressurser, infrastruktur, kunstig intelligens, datasentre, prosjekter for utvinning av sjeldne jordmetaller i Arktis, og andre gjensidig fordelaktige forretningsmuligheter.
Russland skal inviteres til å gjenoppta medlemskap i G8.
100 milliarder dollar i frosne russiske eiendeler skal investeres i USA-ledede tiltak for å gjenoppbygge og investere i Ukraina.
- USA skal motta 50 % av overskuddet fra dette. Europa skal legge til ytterligere 100 milliarder dollar for å øke investeringsnivået for gjenoppbyggingen av Ukraina.
Frosne europeiske midler skal frigjøres. Resten av de frosne russiske midlene skal investeres i et separat amerikansk-russisk investeringsfond for felles prosjekter på bestemte områder. Målet er å styrke relasjoner og skape felles interesser som gjør det mindre sannsynlig at en ny konflikt oppstår.
Ukraina skal vedta EUs regler om religionsfrihet og beskyttelse av språklige minoriteter.
- Begge land skal bli enige om å avskaffe alle diskriminerende tiltak og garantere rettigheter for ukrainske og russiske medier og utdanning.
All nazistisk ideologi og virksomhet må avvises og forbys.
Krym, Luhansk og Donetsk skal anerkjennes som de facto russiske, også av USA.
- Kherson og Zaporizjzja skal fryses langs kontaktlinjen, noe som innebærer de facto anerkjennelse langs denne linjen.
- Russland skal gi fra seg andre avtalte territorier de kontrollerer utenfor de fem regionene.
- Ukrainske styrker skal trekke seg ut av den delen av Donetsk oblast de i dag kontrollerer, og denne tilbaketrekningssonen vil anses som en nøytral demilitarisert buffersone, internasjonalt anerkjent som territorium som tilhører Russland. Russiske styrker skal ikke gå inn i denne demilitariserte sonen.