{
   "article_id" : 52002,
   "author" : "",
   "category" : "",
   "change_type" : "new",
   "content" : "# Asle Tojes lojalitetslaboratorium\n\n- [Mustafa CanForfatter og journalist](http://aftenposten.no/av/mustafa-can)\n\nAsle Toje fremstiller seg som nasjonens forsvarer mot oppløsning, men hans løsning er en oppdragerstat.\n\nEtter å ha lest Asle Tojes tekst «[Vil Norge overleve det som kommer?](/meninger/debatt/i/8pmm5G/asle-toje-vil-norge-overleve-det-som-kommer)» tre ganger, ser jeg en tekst som er retorisk elegant – og analytisk tom. Den vil begynne i det tilsynelatende ukontroversielle: minnet. Vi lever i en tid som vil glemme, skriver han, og derfor må vi minnes – ikke for å vende fremtiden ryggen, men for å kjenne oss selv.\n\nDet lyder som humanisme, nesten terapeutisk. Men ved en grundig lesning trer minnet ikke frem som ettertanke, men som våpen. Minnet blir autoritet, en snarvei forbi etterprøvbar analyse. Det er metapolitikk: et forsøk på å gjøre et verdensbilde selvfølgelig før politikken i det hele tatt begynner.\n\nToje gjør dette gjennom en avgjørende idéforskyvning: fra nasjonen som et politisk «vi» – et statsborgerskap, en rettsstat, et sett av institusjoner – til nasjonen som en mystisk kropp, en organisme, formet av «minner, språk, vaner og temperament».\n\nDet er en ideologisk nøkkel. For i samme øyeblikk som nasjonen forstås som organisme, begynner mennesker å deles inn i to kategorier: de som er organismen, og de som bare befinner seg i dens nærhet. Statsborgerskap blir da en overflate; tilhørighet flytter inn i et «indre».\n\nDet er her Rudolf Kjellén spøker: den svenske teoretikeren bak et autoritært, organisk syn på nasjonalstaten, selv om Toje ikke trenger å nevne ham mer enn i forbifarten gjennom «staten som nasjonens speil».\n\nKjelléns distinksjon mellom stat og nasjon – staten som konstruksjon, nasjonen som et «indre vesen» – er nøyaktig den tankefiguren som vender tilbake i nordisk radikalkonservatisme når man vil kunne si: Du kan bo her, du kan ha pass, du kan følge loven – men likevel mangler du det vesentlige. Nasjonen gjøres til et uhåndgripelig og unikt «indre vesen», der statsborgerskap aldri helt kan være tilstrekkelig i full forstand.\n\nJeg vokste opp nær Kjelléns hjemtrakter på Torsö. Jeg vet hvilken arv som ligger i ideen om nasjonen som «indre vesen» – og hvor lett den ideen blir en grind uten å måtte bruke ordet. Men jeg vet også noe annet, og det er her Toje forvandler en menneskelig lengsel til en politisk felle: Han gjør tilhørighet til noe som må godkjennes, som om nasjonen var et vesen med portvoktere.\n\nJeg kom som barn til Sverige og erobret landet bokstav for bokstav: først språket i munnen, deretter språket i bøkene, så språket i plikten – i hverdagens selvfølgelige «vi». Jeg bar dets historie og kulturarv inn i mitt eget liv, til dets strev, skam og lykke også ble mine. Den svenske kulturarven ble lagret i kroppen. Slik fungerer statsborgerskap og kultur på sitt beste: som en fortelling man kan tre inn i, ikke som en blodprøve man må være født til.\n\nToje gjør den samme bevegelsen når han først låner Ernest Renans demokratiske definisjon av nasjonen som en «daglig folkeavstemning», og deretter umiddelbart trekker teppet bort: Et ja uten røtter varer ikke; «vilje alene skaper ingen kontinuitet».\n\nPå overflaten lyder det som en banal observasjon om historie og sammenheng. I praksis fungerer «røtter» som et skjult tilhørighetskriterium. Det sier: Vilje, lojalitet og handlinger er ikke nok. Noe annet – arv, temperament, minne, kulturell essens – må til. Og fordi dette «noe» aldri defineres strengt, kan det heller aldri oppnås sikkert. Det er ingen uheldig bivirkning. Det er selve konstruksjonen: Du skal kunne underkjennes selv når du gjør alt «riktig». En permanent prøving der majoriteten alltid har siste ord om din tilhørighet.\n\nDette er farligere enn åpent biologiserende språk, nettopp fordi det kan fremføres i en anstendig tone. Det kan kalles «ansvar», «kontinuitet», «kultur», «minne». Men konsekvensen er den samme: en gradsforskjell mellom borgere. Og når Toje til slutt går fra sivilisasjonspoesi til politikk, blir det tydelig hva organismetanken krever av staten: «målbare krav til integrering og oppførsel», og at man skal «belønne patriotisme i kultur og utdanning».\n\n> Her slutter teksten å være en refleksjon og blir et program: Staten skal ikke bare garantere rettigheter og plikter, men også premiere visse følelser, visse identiteter, visse måter å være «riktig» type nordmann på.\n\nHer slutter teksten å være en refleksjon og blir et program: Staten skal ikke bare garantere rettigheter og plikter, men også premiere visse følelser, visse identiteter, visse måter å være «riktig» type nordmann på. Men hvem skal måle «oppførsel», og med hvilken målestokk? Rektoren? NAV\\-saksbehandleren? Kommunepolitikeren? Hvem sine normer blir fasiten? Hvem sine «røtter» regnes som tilstrekkelige?\n\nDet er her Toje blir mest avslørende: Han fremstiller seg som nasjonens forsvarer mot oppløsning, men hans løsning er en oppdragerstat. Det han etterlyser, er ikke mindre politikk i menneskers liv, men mer: flere målestokker, flere lojalitetsprøver og belønningssystemer. Det er sosial ingeniørkunst – noe konservative ellers sier seg å forakte – bare med flagg. Et lojalitetslaboratorium.\n\nDet er ingen tilfeldighet at organismemetaforen nesten alltid ender der: i disiplin. Kroppen skal holdes frisk, trenes og beskyttes mot «forfall» – renses for forstyrrende elementer. Derfor glir Toje også, nesten umerkelig, fra generelle påstander om ruiner og historiske riker til samtidige syndebukker: innvandrerbakgrunn, språklig «vikende front», «klientifisering», og til slutt en oppfordring om at staten bør slutte med «veksthusdyrkingen av selvopptatte minoriteter».\n\nDet er en formulering som gjør to ting samtidig: Den avhumaniserer \\(mennesker blir noe som «dyrkes»\\), og den moraliserer \\(minoriteten defineres som sjelelig mangelfull\\). Og fordi minoriteten aldri presiseres, kan leserens uro fritt fylle tomrommet.\n\nDen som vil være sjenerøs, kan si at Toje bare forsøker å sette ord på en uro mange kjenner. Men det er nettopp derfor teksten må leses strengt. For den tilbyr ikke løsninger på konkrete problemer; den tilbyr en identitetslogikk som gjør problemene evige. Hvis nasjonen er et vesen, kan den alltid sies å være truet. Hvis staten skal belønne patriotisme, kan den alltid mistenke illojalitet. Det er en politisk maskin som produserer mer konflikt enn den løser.\n\nOg her blir Kjellén mer enn en akademisk referanse. Han er et varselskilt. For Kjelléns «folk» var aldri det demokratiske folket i moderne forstand. Han var en uttalt motstander av kvinners politiske stemmerett og valgbarhet – altså mot at halve befolkningen i det hele tatt skulle regnes fullt ut i «folkets vilje». Det avslører hva denne tradisjonen ofte mener med «nasjonens vilje»: ikke lik deltagelse, men orden. Ikke likhet, men harmoni på forhånd.\n\nNår Toje i dag snakker om «samhold» og samtidig etterlyser målbare krav, oppførselskoder og belønnet patriotisme, må man også spørre: Hvem regnes med i dette «vi», og på hvilke vilkår? Et «vi» som krever røtter og temperament, er ikke et demokratisk «vi». Det er et rangerende «vi».\n\n> At dette skrives av en norsk offentlig intellektuell, er ikke i seg selv en anklage. Men konteksten betyr noe.\n\nAt dette skrives av en norsk offentlig intellektuell, er ikke i seg selv en anklage. Men konteksten betyr noe. Toje sitter i Oikos’ tillitsråd: en svensk tankesmie grunnlagt av Sverigedemokraten Mattias Karlsson, en hard nasjonalkonservativ strateg. Oikos vil flytte grensen for hva som anses normalt å si om nasjon, minoriteter og tilhørighet.\n\nDa blir Tojes tekst ikke bare «et norsk essay», men del av et større prosjekt som gjenkjennes på sine nøkkelord. Å gjøre visse ord – «enhetskultur», «postnasjonale eliter», «selvopptatte minoriteter» – til selvfølgeligheter, slik at politiske konklusjoner om krav, belønning og disiplin deretter fremstår som rimelige og nesten tekniske.\n\nDet mest avslørende ved Tojes tekst er derfor ikke dens dommedagsstemning, men dens taushet om den eneste formen for samhold som faktisk kan forsvares i et moderne, fritt samfunn: samhold gjennom like rettigheter. Han snakker om ansvar, plikt og kjærlighet til fedrelandet, men han gjør det på en måte som flytter fedrelandet bort fra den felles politiske kontrakten og inn i en metafysisk sone. Der kan «kjærlighet» bli lojalitetsprøve, «minne» bli identitetspass og «kultur» bli vilkår.\n\n> Toje sier han vil redde nasjonen fra oppløsning, men hans modell risikerer å oppløse det eneste som kan bære en nasjon over tid\n\nOg da oppstår det virkelige paradokset: Toje sier han vil redde nasjonen fra oppløsning, men hans modell risikerer å oppløse det eneste som kan bære en nasjon over tid: borgernes tillit til at de står under samme lov og teller likt. Når staten begynner å belønne patriotisme og måle «oppførsel» som tilhørighetsmarkør, flytter den samholdet fra rettsstat til følelsesregime. Det er den samme lojalitetslogikken, bare i forvaltningsform. En slik orden kan være effektiv på kort sikt, men i det øyeblikket den betinger tilhørighet, begynner den å erodere fellesskapet.\n\nMan kan, og bør, snakke om språk, tradisjoner og sosiale normer. Men det finnes to måter å gjøre det på. Enten som en demokratisk samtale om hvordan vi lever sammen, der mennesker kan bli del av fellesskapet gjennom deltagelse, ansvar og rettigheter. Eller slik Toje gjør: gjennom en fortelling der nasjonen er en kropp med et indre vesen, der noen alltid risikerer å forbli fremmede, og der staten til slutt må begynne å sortere, oppdra og belønne.\n\nDet er ikke en tilbakevending til minnet. Det er en tilbakevending til portvokteren.\n\n*Teksten er oversatt fra svensk av debattredaksjonen ved hjelp av chatGPT.*",
   "created_at" : "2025-12-22 16:22:27",
   "id" : 71292,
   "image_local_path" : "/downloads/52002_04bed23bbbde8b1138186c8fde444091.jpg",
   "image_ratio" : null,
   "image_url" : "https://premium.vgc.no/v2/images/e2e70026-425e-4862-a95d-086aa6855df2?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=4af1abb3aa87fbd436313e83295090e0f8ec28b2",
   "image_url_normalized" : "https://premium.vgc.no/v2/images/e2e70026-425e-4862-a95d-086aa6855df2?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=4af1abb3aa87fbd436313e83295090e0f8ec28b2",
   "is_paywalled" : 1,
   "is_video" : 0,
   "keywords" : "",
   "metadata" : "{\"schema\":{\"json_ld\":[{\"articleSection\":\"Kronikk\",\"wordCount\":1391,\"headline\":\"Asle Tojes lojalitetslaboratorium\",\"isAccessibleForFree\":false,\"image\":{\"height\":1365,\"@context\":\"https://schema.org\",\"width\":2048,\"url\":\"https://premium.vgc.no/v2/images/e2e70026-425e-4862-a95d-086aa6855df2?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=4af1abb3aa87fbd436313e83295090e0f8ec28b2\",\"@type\":\"ImageObject\"},\"description\":\"Mustafa Can svarer Asle Toje. \",\"publisher\":{\"masthead\":\"https://www.aftenposten.no/slik-jobber-vi-i-aftenposten/i/abzpzO/dette-er-aftenpostens-ledelse\",\"legalName\":\"Aftenposten AS\",\"correctionsPolicy\":\"https://www.aftenposten.no/rettelser\",\"url\":\"https://www.aftenposten.no\",\"verificationFactCheckingPolicy\":\"https://www.aftenposten.no/slik-jobber-vi-i-aftenposten/i/zEpXlv/slik-kontrollerer-aftenposten-at-opplysninger-er-riktige\",\"@type\":\"NewsMediaOrganization\",\"missionCoveragePrioritiesPolicy\":\"https://www.aftenposten.no/slik-jobber-vi-i-aftenposten/i/BWQ4Rw/aftenpostens-redaksjonelle-prinsipper-og-prioriteringer\",\"logo\":{\"@context\":\"https://schema.org\",\"width\":180,\"url\":\"https://cdn.aftenposten.no/ap/images/footer/circular-ap-logo.png\",\"@type\":\"ImageObject\",\"height\":180},\"sameAs\":[\"https://no.wikipedia.org/wiki/Aftenposten\",\"https://snl.no/Aftenposten\",\"https://www.youtube.com/@AftenpostenTV\",\"https://www.facebook.com/aftenposten\",\"https://twitter.com/Aftenposten\",\"https://www.instagram.com/aftenposten\",\"https://www.tiktok.com/@aftenposten.no\",\"https://www.linkedin.com/company/aftenposten/\"],\"foundingDate\":\"1860-05-18\",\"ownershipFundingInfo\":\"https://www.aftenposten.no/slik-jobber-vi-i-aftenposten/i/4o9nPq/eierskap-og-aftenpostens-redaksjonelle-uavhengighet\",\"noBylinesPolicy\":\"https://www.aftenposten.no/slik-jobber-vi-i-aftenposten/i/bgAArq/de-fleste-artikler-i-aftenposten-er-signert-unntaket-er-lederartikkelen\",\"unnamedSourcesPolicy\":\"https://www.aftenposten.no/slik-jobber-vi-i-aftenposten/i/xg6X8B/bruk-av-anonyme-kilder-i-aftenposten\",\"@context\":\"https://schema.org\",\"publishingPrinciples\":\"https://www.aftenposten.no/slik-jobber-vi-i-aftenposten\",\"ethicsPolicy\":\"https://www.aftenposten.no/slik-jobber-vi-i-aftenposten/i/XbXpOx/aftenpostens-presseetiske-regler\",\"name\":\"Aftenposten\"},\"mainEntityOfPage\":\"https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/3pJpnd/asle-tojes-lojalitetslaboratorium\",\"@type\":\"NewsArticle\",\"hasPart\":{\"@type\":\"WebPageElement\",\"cssSelector\":\".paywall\",\"isAccessibleForFree\":false},\"author\":[{\"name\":\"Mustafa Can\",\"jobTitle\":\"Forfatter og journalist\",\"@type\":\"Person\",\"description\":\"\"}],\"dateModified\":\"2025-12-22T14:56:26Z\",\"@context\":\"https://schema.org\",\"video\":{\"contentURL\":\"https://dd-abo.akamaized.net/aptts/vod/2025/12/oo8ohojv1a8alw8ql4tn2/ps_128.mp4\",\"@type\":\"VideoObject\",\"thumbnail\":{\"width\":2048,\"url\":\"https://images.stream.schibsted.media/users/aptts/images/038e3c4dec7d74daccf8c7df332e3fde.jpg?t%5B%5D=2048q80\",\"@context\":\"https://schema.org\",\"@type\":\"ImageObject\",\"height\":2048},\"duration\":\"PT587.394S\",\"uploadDate\":\"2025-12-22T15:06:56Z\",\"name\":\"Asle Tojes lojalitetslaboratorium\",\"thumbnailUrl\":\"https://images.stream.schibsted.media/users/aptts/images/038e3c4dec7d74daccf8c7df332e3fde.jpg?t%5B%5D=2048q80\",\"@context\":\"https://schema.org\"},\"keywords\":\"politikk,asle toje\",\"datePublished\":\"2025-12-22T15:05:24Z\"},{\"itemListElement\":[{\"position\":1,\"item\":\"https://www.aftenposten.no\",\"@type\":\"ListItem\",\"name\":\"Aftenposten\"},{\"item\":\"https://www.aftenposten.no/meninger\",\"position\":2,\"@type\":\"ListItem\",\"name\":\"Meninger\"},{\"position\":3,\"item\":\"https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk\",\"name\":\"Kronikk\",\"@type\":\"ListItem\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"name\":\"Politikk\",\"item\":\"https://www.aftenposten.no/tag/politikk\",\"position\":4}],\"@context\":\"https://schema.org\",\"@type\":\"BreadcrumbList\"}],\"microdata\":{\"datePublished\":\"23. oktober\"}},\"twitter\":{},\"author\":\"\",\"image_url\":\"https://premium.vgc.no/v2/images/e2e70026-425e-4862-a95d-086aa6855df2?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=4af1abb3aa87fbd436313e83295090e0f8ec28b2\",\"title\":\"Asle Tojes lojalitetslaboratorium\",\"source_updated_at\":\"2025-12-22 14:56:26\",\"published_at\":\"2025-12-22 15:05:24\",\"description\":\"Mustafa Can svarer Asle Toje. \",\"content\":\"# Asle Tojes lojalitetslaboratorium\\n\\n- [Mustafa CanForfatter og journalist](http://aftenposten.no/av/mustafa-can)\\n\\nAsle Toje fremstiller seg som nasjonens forsvarer mot oppløsning, men hans løsning er en oppdragerstat.\\n\\nEtter å ha lest Asle Tojes tekst «[Vil Norge overleve det som kommer?](/meninger/debatt/i/8pmm5G/asle-toje-vil-norge-overleve-det-som-kommer)» tre ganger, ser jeg en tekst som er retorisk elegant – og analytisk tom. Den vil begynne i det tilsynelatende ukontroversielle: minnet. Vi lever i en tid som vil glemme, skriver han, og derfor må vi minnes – ikke for å vende fremtiden ryggen, men for å kjenne oss selv.\\n\\nDet lyder som humanisme, nesten terapeutisk. Men ved en grundig lesning trer minnet ikke frem som ettertanke, men som våpen. Minnet blir autoritet, en snarvei forbi etterprøvbar analyse. Det er metapolitikk: et forsøk på å gjøre et verdensbilde selvfølgelig før politikken i det hele tatt begynner.\\n\\nToje gjør dette gjennom en avgjørende idéforskyvning: fra nasjonen som et politisk «vi» – et statsborgerskap, en rettsstat, et sett av institusjoner – til nasjonen som en mystisk kropp, en organisme, formet av «minner, språk, vaner og temperament».\\n\\nDet er en ideologisk nøkkel. For i samme øyeblikk som nasjonen forstås som organisme, begynner mennesker å deles inn i to kategorier: de som er organismen, og de som bare befinner seg i dens nærhet. Statsborgerskap blir da en overflate; tilhørighet flytter inn i et «indre».\\n\\nDet er her Rudolf Kjellén spøker: den svenske teoretikeren bak et autoritært, organisk syn på nasjonalstaten, selv om Toje ikke trenger å nevne ham mer enn i forbifarten gjennom «staten som nasjonens speil».\\n\\nKjelléns distinksjon mellom stat og nasjon – staten som konstruksjon, nasjonen som et «indre vesen» – er nøyaktig den tankefiguren som vender tilbake i nordisk radikalkonservatisme når man vil kunne si: Du kan bo her, du kan ha pass, du kan følge loven – men likevel mangler du det vesentlige. Nasjonen gjøres til et uhåndgripelig og unikt «indre vesen», der statsborgerskap aldri helt kan være tilstrekkelig i full forstand.\\n\\nJeg vokste opp nær Kjelléns hjemtrakter på Torsö. Jeg vet hvilken arv som ligger i ideen om nasjonen som «indre vesen» – og hvor lett den ideen blir en grind uten å måtte bruke ordet. Men jeg vet også noe annet, og det er her Toje forvandler en menneskelig lengsel til en politisk felle: Han gjør tilhørighet til noe som må godkjennes, som om nasjonen var et vesen med portvoktere.\\n\\nJeg kom som barn til Sverige og erobret landet bokstav for bokstav: først språket i munnen, deretter språket i bøkene, så språket i plikten – i hverdagens selvfølgelige «vi». Jeg bar dets historie og kulturarv inn i mitt eget liv, til dets strev, skam og lykke også ble mine. Den svenske kulturarven ble lagret i kroppen. Slik fungerer statsborgerskap og kultur på sitt beste: som en fortelling man kan tre inn i, ikke som en blodprøve man må være født til.\\n\\nToje gjør den samme bevegelsen når han først låner Ernest Renans demokratiske definisjon av nasjonen som en «daglig folkeavstemning», og deretter umiddelbart trekker teppet bort: Et ja uten røtter varer ikke; «vilje alene skaper ingen kontinuitet».\\n\\nPå overflaten lyder det som en banal observasjon om historie og sammenheng. I praksis fungerer «røtter» som et skjult tilhørighetskriterium. Det sier: Vilje, lojalitet og handlinger er ikke nok. Noe annet – arv, temperament, minne, kulturell essens – må til. Og fordi dette «noe» aldri defineres strengt, kan det heller aldri oppnås sikkert. Det er ingen uheldig bivirkning. Det er selve konstruksjonen: Du skal kunne underkjennes selv når du gjør alt «riktig». En permanent prøving der majoriteten alltid har siste ord om din tilhørighet.\\n\\nDette er farligere enn åpent biologiserende språk, nettopp fordi det kan fremføres i en anstendig tone. Det kan kalles «ansvar», «kontinuitet», «kultur», «minne». Men konsekvensen er den samme: en gradsforskjell mellom borgere. Og når Toje til slutt går fra sivilisasjonspoesi til politikk, blir det tydelig hva organismetanken krever av staten: «målbare krav til integrering og oppførsel», og at man skal «belønne patriotisme i kultur og utdanning».\\n\\n> Her slutter teksten å være en refleksjon og blir et program: Staten skal ikke bare garantere rettigheter og plikter, men også premiere visse følelser, visse identiteter, visse måter å være «riktig» type nordmann på.\\n\\nHer slutter teksten å være en refleksjon og blir et program: Staten skal ikke bare garantere rettigheter og plikter, men også premiere visse følelser, visse identiteter, visse måter å være «riktig» type nordmann på. Men hvem skal måle «oppførsel», og med hvilken målestokk? Rektoren? NAV\\\\-saksbehandleren? Kommunepolitikeren? Hvem sine normer blir fasiten? Hvem sine «røtter» regnes som tilstrekkelige?\\n\\nDet er her Toje blir mest avslørende: Han fremstiller seg som nasjonens forsvarer mot oppløsning, men hans løsning er en oppdragerstat. Det han etterlyser, er ikke mindre politikk i menneskers liv, men mer: flere målestokker, flere lojalitetsprøver og belønningssystemer. Det er sosial ingeniørkunst – noe konservative ellers sier seg å forakte – bare med flagg. Et lojalitetslaboratorium.\\n\\nDet er ingen tilfeldighet at organismemetaforen nesten alltid ender der: i disiplin. Kroppen skal holdes frisk, trenes og beskyttes mot «forfall» – renses for forstyrrende elementer. Derfor glir Toje også, nesten umerkelig, fra generelle påstander om ruiner og historiske riker til samtidige syndebukker: innvandrerbakgrunn, språklig «vikende front», «klientifisering», og til slutt en oppfordring om at staten bør slutte med «veksthusdyrkingen av selvopptatte minoriteter».\\n\\nDet er en formulering som gjør to ting samtidig: Den avhumaniserer \\\\(mennesker blir noe som «dyrkes»\\\\), og den moraliserer \\\\(minoriteten defineres som sjelelig mangelfull\\\\). Og fordi minoriteten aldri presiseres, kan leserens uro fritt fylle tomrommet.\\n\\nDen som vil være sjenerøs, kan si at Toje bare forsøker å sette ord på en uro mange kjenner. Men det er nettopp derfor teksten må leses strengt. For den tilbyr ikke løsninger på konkrete problemer; den tilbyr en identitetslogikk som gjør problemene evige. Hvis nasjonen er et vesen, kan den alltid sies å være truet. Hvis staten skal belønne patriotisme, kan den alltid mistenke illojalitet. Det er en politisk maskin som produserer mer konflikt enn den løser.\\n\\nOg her blir Kjellén mer enn en akademisk referanse. Han er et varselskilt. For Kjelléns «folk» var aldri det demokratiske folket i moderne forstand. Han var en uttalt motstander av kvinners politiske stemmerett og valgbarhet – altså mot at halve befolkningen i det hele tatt skulle regnes fullt ut i «folkets vilje». Det avslører hva denne tradisjonen ofte mener med «nasjonens vilje»: ikke lik deltagelse, men orden. Ikke likhet, men harmoni på forhånd.\\n\\nNår Toje i dag snakker om «samhold» og samtidig etterlyser målbare krav, oppførselskoder og belønnet patriotisme, må man også spørre: Hvem regnes med i dette «vi», og på hvilke vilkår? Et «vi» som krever røtter og temperament, er ikke et demokratisk «vi». Det er et rangerende «vi».\\n\\n> At dette skrives av en norsk offentlig intellektuell, er ikke i seg selv en anklage. Men konteksten betyr noe.\\n\\nAt dette skrives av en norsk offentlig intellektuell, er ikke i seg selv en anklage. Men konteksten betyr noe. Toje sitter i Oikos’ tillitsråd: en svensk tankesmie grunnlagt av Sverigedemokraten Mattias Karlsson, en hard nasjonalkonservativ strateg. Oikos vil flytte grensen for hva som anses normalt å si om nasjon, minoriteter og tilhørighet.\\n\\nDa blir Tojes tekst ikke bare «et norsk essay», men del av et større prosjekt som gjenkjennes på sine nøkkelord. Å gjøre visse ord – «enhetskultur», «postnasjonale eliter», «selvopptatte minoriteter» – til selvfølgeligheter, slik at politiske konklusjoner om krav, belønning og disiplin deretter fremstår som rimelige og nesten tekniske.\\n\\nDet mest avslørende ved Tojes tekst er derfor ikke dens dommedagsstemning, men dens taushet om den eneste formen for samhold som faktisk kan forsvares i et moderne, fritt samfunn: samhold gjennom like rettigheter. Han snakker om ansvar, plikt og kjærlighet til fedrelandet, men han gjør det på en måte som flytter fedrelandet bort fra den felles politiske kontrakten og inn i en metafysisk sone. Der kan «kjærlighet» bli lojalitetsprøve, «minne» bli identitetspass og «kultur» bli vilkår.\\n\\n> Toje sier han vil redde nasjonen fra oppløsning, men hans modell risikerer å oppløse det eneste som kan bære en nasjon over tid\\n\\nOg da oppstår det virkelige paradokset: Toje sier han vil redde nasjonen fra oppløsning, men hans modell risikerer å oppløse det eneste som kan bære en nasjon over tid: borgernes tillit til at de står under samme lov og teller likt. Når staten begynner å belønne patriotisme og måle «oppførsel» som tilhørighetsmarkør, flytter den samholdet fra rettsstat til følelsesregime. Det er den samme lojalitetslogikken, bare i forvaltningsform. En slik orden kan være effektiv på kort sikt, men i det øyeblikket den betinger tilhørighet, begynner den å erodere fellesskapet.\\n\\nMan kan, og bør, snakke om språk, tradisjoner og sosiale normer. Men det finnes to måter å gjøre det på. Enten som en demokratisk samtale om hvordan vi lever sammen, der mennesker kan bli del av fellesskapet gjennom deltagelse, ansvar og rettigheter. Eller slik Toje gjør: gjennom en fortelling der nasjonen er en kropp med et indre vesen, der noen alltid risikerer å forbli fremmede, og der staten til slutt må begynne å sortere, oppdra og belønne.\\n\\nDet er ikke en tilbakevending til minnet. Det er en tilbakevending til portvokteren.\\n\\n*Teksten er oversatt fra svensk av debattredaksjonen ved hjelp av chatGPT.*\",\"keywords\":[],\"raw_feed_item\":\"<item>\\n            <title><![CDATA[Asle Tojes tekst er ikke bare et essay, men del av et større prosjekt som gjenkjennes på sine nøkkelord]]></title>\\n            <link>https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/3pJpnd/asle-tojes-lojalitetslaboratorium</link>\\n            <guid>https://www.aftenposten.no/i/3pJpnd</guid>\\n            <pubDate>Mon, 22 Dec 2025 15:05:24 GMT</pubDate>\\n            <description><![CDATA[Mustafa Can svarer Asle Toje. ]]></description>\\n            <enclosure length=\\\"65535\\\" type=\\\"image/jpeg\\\" url=\\\"https://premium.vgc.no/v2/images/afb14c5b-b227-42a2-ae9c-b3a9c8eda865?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=1152&amp;tight=true&amp;w=2048&amp;s=6ac9f81d87574dd1902415be8cc62fa4ed1fe2fc\\\" />\\n        </item>\",\"meta\":{\"mobile-web-app-capable\":\"yes\",\"application-name\":\"Aftenposten\",\"apple-mobile-web-app-title\":\"Aftenposten\",\"msapplication-TileImage\":\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/mstile-144x144.png\",\"description\":\"Mustafa Can svarer Asle Toje. \",\"msapplication-TileColor\":\"#fff\",\"viewport\":\"width=device-width, initial-scale=1.0\",\"theme-color\":\"#fff\",\"msapplication-config\":\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/browserconfig.xml\",\"apple-mobile-web-app-status-bar-style\":\"black-translucent\",\"apple-mobile-web-app-capable\":\"yes\",\"robots\":\"max-image-preview:large\"},\"og\":{\"image:height\":\"1365\",\"image:width\":\"2048\",\"type\":\"article\",\"title\":\"Asle Tojes lojalitetslaboratorium\",\"url\":\"https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/3pJpnd/asle-tojes-lojalitetslaboratorium\",\"description\":\"Mustafa Can svarer Asle Toje. \",\"image\":\"https://premium.vgc.no/v2/images/e2e70026-425e-4862-a95d-086aa6855df2?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=4af1abb3aa87fbd436313e83295090e0f8ec28b2\"},\"is_paywalled\":1}",
   "og_title" : "Asle Tojes lojalitetslaboratorium",
   "published_at" : "2025-12-22 15:05:24",
   "raw_html" : "<!DOCTYPE html>\n    <html lang=\"nb\">\n      <head>\n    \n    <meta charset=\"utf-8\">\n    \n   <meta content=\"width=device-width, initial-scale=1.0\" name=\"viewport\">\n    <link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/favicon.ico\" rel=\"shortcut icon\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/favicon-16x16.png\" rel=\"icon\" sizes=\"16x16\" type=\"image/png\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/favicon-32x32.png\" rel=\"icon\" sizes=\"32x32\" type=\"image/png\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/favicon-48x48.png\" rel=\"icon\" sizes=\"48x48\" type=\"image/png\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/manifest.json\" rel=\"manifest\"><meta content=\"yes\" name=\"mobile-web-app-capable\"><meta content=\"#fff\" name=\"theme-color\"><meta content=\"Aftenposten\" name=\"application-name\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-icon-57x57.png\" rel=\"apple-touch-icon\" sizes=\"57x57\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-icon-60x60.png\" rel=\"apple-touch-icon\" sizes=\"60x60\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-icon-72x72.png\" rel=\"apple-touch-icon\" sizes=\"72x72\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-icon-76x76.png\" rel=\"apple-touch-icon\" sizes=\"76x76\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-icon-114x114.png\" rel=\"apple-touch-icon\" sizes=\"114x114\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-icon-120x120.png\" rel=\"apple-touch-icon\" sizes=\"120x120\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-icon-144x144.png\" rel=\"apple-touch-icon\" sizes=\"144x144\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-icon-152x152.png\" rel=\"apple-touch-icon\" sizes=\"152x152\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-icon-167x167.png\" rel=\"apple-touch-icon\" sizes=\"167x167\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-icon-180x180.png\" rel=\"apple-touch-icon\" sizes=\"180x180\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-icon-1024x1024.png\" rel=\"apple-touch-icon\" sizes=\"1024x1024\"><meta content=\"yes\" name=\"apple-mobile-web-app-capable\"><meta content=\"black-translucent\" name=\"apple-mobile-web-app-status-bar-style\"><meta content=\"Aftenposten\" name=\"apple-mobile-web-app-title\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-startup-image-640x1136.png\" media=\"(device-width: 320px) and (device-height: 568px) and (-webkit-device-pixel-ratio: 2) and (orientation: portrait)\" rel=\"apple-touch-startup-image\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-startup-image-750x1334.png\" media=\"(device-width: 375px) and (device-height: 667px) and (-webkit-device-pixel-ratio: 2) and (orientation: portrait)\" rel=\"apple-touch-startup-image\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-startup-image-828x1792.png\" media=\"(device-width: 414px) and (device-height: 896px) and (-webkit-device-pixel-ratio: 2) and (orientation: portrait)\" rel=\"apple-touch-startup-image\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-startup-image-1125x2436.png\" media=\"(device-width: 375px) and (device-height: 812px) and (-webkit-device-pixel-ratio: 3) and (orientation: portrait)\" rel=\"apple-touch-startup-image\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-startup-image-1242x2208.png\" media=\"(device-width: 414px) and (device-height: 736px) and (-webkit-device-pixel-ratio: 3) and (orientation: portrait)\" rel=\"apple-touch-startup-image\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-startup-image-1242x2688.png\" media=\"(device-width: 414px) and (device-height: 896px) and (-webkit-device-pixel-ratio: 3) and (orientation: portrait)\" rel=\"apple-touch-startup-image\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-startup-image-1536x2048.png\" media=\"(device-width: 768px) and (device-height: 1024px) and (-webkit-device-pixel-ratio: 2) and (orientation: portrait)\" rel=\"apple-touch-startup-image\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-startup-image-1668x2224.png\" media=\"(device-width: 834px) and (device-height: 1112px) and (-webkit-device-pixel-ratio: 2) and (orientation: portrait)\" rel=\"apple-touch-startup-image\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-startup-image-1668x2388.png\" media=\"(device-width: 834px) and (device-height: 1194px) and (-webkit-device-pixel-ratio: 2) and (orientation: portrait)\" rel=\"apple-touch-startup-image\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-startup-image-2048x2732.png\" media=\"(device-width: 1024px) and (device-height: 1366px) and (-webkit-device-pixel-ratio: 2) and (orientation: portrait)\" rel=\"apple-touch-startup-image\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-startup-image-1620x2160.png\" media=\"(device-width: 810px) and (device-height: 1080px) and (-webkit-device-pixel-ratio: 2) and (orientation: portrait)\" rel=\"apple-touch-startup-image\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-startup-image-1136x640.png\" media=\"(device-width: 320px) and (device-height: 568px) and (-webkit-device-pixel-ratio: 2) and (orientation: landscape)\" rel=\"apple-touch-startup-image\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-startup-image-1334x750.png\" media=\"(device-width: 375px) and (device-height: 667px) and (-webkit-device-pixel-ratio: 2) and (orientation: landscape)\" rel=\"apple-touch-startup-image\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-startup-image-1792x828.png\" media=\"(device-width: 414px) and (device-height: 896px) and (-webkit-device-pixel-ratio: 2) and (orientation: landscape)\" rel=\"apple-touch-startup-image\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-startup-image-2436x1125.png\" media=\"(device-width: 375px) and (device-height: 812px) and (-webkit-device-pixel-ratio: 3) and (orientation: landscape)\" rel=\"apple-touch-startup-image\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-startup-image-2208x1242.png\" media=\"(device-width: 414px) and (device-height: 736px) and (-webkit-device-pixel-ratio: 3) and (orientation: landscape)\" rel=\"apple-touch-startup-image\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-startup-image-2688x1242.png\" media=\"(device-width: 414px) and (device-height: 896px) and (-webkit-device-pixel-ratio: 3) and (orientation: landscape)\" rel=\"apple-touch-startup-image\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-startup-image-2048x1536.png\" media=\"(device-width: 768px) and (device-height: 1024px) and (-webkit-device-pixel-ratio: 2) and (orientation: landscape)\" rel=\"apple-touch-startup-image\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-startup-image-2224x1668.png\" media=\"(device-width: 834px) and (device-height: 1112px) and (-webkit-device-pixel-ratio: 2) and (orientation: landscape)\" rel=\"apple-touch-startup-image\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-startup-image-2388x1668.png\" media=\"(device-width: 834px) and (device-height: 1194px) and (-webkit-device-pixel-ratio: 2) and (orientation: landscape)\" rel=\"apple-touch-startup-image\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-startup-image-2732x2048.png\" media=\"(device-width: 1024px) and (device-height: 1366px) and (-webkit-device-pixel-ratio: 2) and (orientation: landscape)\" rel=\"apple-touch-startup-image\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/apple-touch-startup-image-2160x1620.png\" media=\"(device-width: 810px) and (device-height: 1080px) and (-webkit-device-pixel-ratio: 2) and (orientation: landscape)\" rel=\"apple-touch-startup-image\"><link href=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/coast-228x228.png\" rel=\"icon\" sizes=\"228x228\" type=\"image/png\"><meta content=\"#fff\" name=\"msapplication-TileColor\"><meta content=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/mstile-144x144.png\" name=\"msapplication-TileImage\"><meta content=\"/cnp-assets/favicon-6c399f1f/browserconfig.xml\" name=\"msapplication-config\">\n    \n    \n  \n    <title data-rh=\"true\">Asle Tojes lojalitetslaboratorium</title>\n    <meta content=\"noarchive\" data-rh=\"true\" name=\"robots\"><meta content=\"max-image-preview:large\" data-rh=\"true\" name=\"robots\"><meta content=\"Mustafa Can svarer Asle Toje. \" data-rh=\"true\" name=\"description\"><meta content=\"article\" data-rh=\"true\" property=\"og:type\"><meta content=\"https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/3pJpnd/asle-tojes-lojalitetslaboratorium\" data-rh=\"true\" property=\"og:url\"><meta content=\"Asle Tojes lojalitetslaboratorium\" data-rh=\"true\" property=\"og:title\"><meta content=\"Asle Tojes lojalitetslaboratorium\" data-rh=\"true\" property=\"twitter:title\"><meta content=\"1817373088487050\" data-rh=\"true\" property=\"fb:app_id\"><meta content=\"https://premium.vgc.no/v2/images/e2e70026-425e-4862-a95d-086aa6855df2?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=1365&amp;w=2048&amp;s=4af1abb3aa87fbd436313e83295090e0f8ec28b2\" data-rh=\"true\" property=\"og:image\"><meta content=\"2048\" data-rh=\"true\" property=\"og:image:width\"><meta content=\"1365\" data-rh=\"true\" property=\"og:image:height\"><meta content=\"https://premium.vgc.no/v2/images/e2e70026-425e-4862-a95d-086aa6855df2?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=1365&amp;w=2048&amp;s=4af1abb3aa87fbd436313e83295090e0f8ec28b2\" data-rh=\"true\" property=\"twitter:image\"><meta content=\"summary_large_image\" data-rh=\"true\" property=\"twitter:card\"><meta content=\"2025-12-22T15:05:24Z\" data-rh=\"true\" property=\"article:published_time\"><meta content=\"2025-12-22T14:56:26Z\" data-rh=\"true\" property=\"article:modified_time\"><meta content=\"Mustafa Can svarer Asle Toje. \" data-rh=\"true\" property=\"og:description\"><meta content=\"Mustafa Can svarer Asle Toje. \" data-rh=\"true\" property=\"twitter:description\">\n    <link data-rh=\"true\" href=\"https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/3pJpnd/asle-tojes-lojalitetslaboratorium\" rel=\"canonical\">\n    \n    \n    <link data-chunk=\"main\" href=\"/cnp-assets/styles.9eba6c2f.css\" rel=\"stylesheet\">\n<link href=\"https://www.aftenposten.no/service/core-header/public/ap/menu-ca592e96ea.css\" media=\"none\" onload=\"if(media!=&#39;all&#39;)media=&#39;all&#39;\" rel=\"stylesheet\">\n<noscript>\n  <link href=\"https://www.aftenposten.no/service/core-header/public/ap/menu-ca592e96ea.css\" rel=\"stylesheet\">\n</noscript>\n\n    \n    \n    \n  </head>\n  \n      \n    <body class=\"opinion\">\n      \n      \n      <div id=\"application\"><div><!-- googleoff: index --></div><div id=\"data-controller-stripe\"></div><div><!-- googleon: index --></div><div data-core-header-intro-variant=\"others\" id=\"core-header-html-container\"><header class=\"ch-core-header\">\n      <a href=\"#main-content\" id=\"skip-link\">Hopp til innhold</a>\n    <input autocomplete=\"off\" class=\"ch-menu-state\" id=\"ch-menu-state\" type=\"checkbox\">\n    \n\n    <!-- MAIN HEADER -->\n    <div class=\"ch-header-main \">\n        <div class=\"ch-inner-container\">\n            <a class=\"ch-logo\" href=\"/\">\n                <i class=\"ch-icon ch-icon-logo\"></i>\n                <div class=\"ch-icon-label\">Aftenposten</div>\n            </a>\n            <div class=\"ch-nav-search-container\">\n                <nav aria-label=\"quick navigation\" class=\"ch-main-links\">\n                    <ul class=\"ch-nav-list\">\n                          <li class=\"ch-list-item item-0\"><a href=\"//www.aftenposten.no/nyheter\">Nyheter</a></li>\n                          <li class=\"ch-list-item item-1\"><a href=\"//www.aftenposten.no/oslo\">Oslo</a></li>\n                          <li class=\"ch-list-item item-2\"><a href=\"//www.aftenposten.no/meninger\">Meninger</a></li>\n                          <li class=\"ch-list-item item-3\"><a href=\"//www.aftenposten.no/amagasinet\">A-magasinet</a></li>\n                          <li class=\"ch-list-item item-4\"><a href=\"https://vink.aftenposten.no\">Vink</a></li>\n                          <li class=\"ch-list-item item-5\"><a href=\"//e-avis.aftenposten.no\">E-avis</a></li>\n                    </ul>\n                </nav>\n                <form action=\"//www.aftenposten.no/sok\" class=\"ch-search\" method=\"get\" role=\"search\" target=\"_top\">\n                    <i class=\"ch-icon ch-icon-search\"></i>\n                    <input aria-label=\"Søk i Aftenposten\" autocomplete=\"off\" id=\"ch-qs-query\" name=\"phrase\" placeholder=\"Søk i Aftenposten\" type=\"search\">\n                    <div class=\"ch-qs-loader\" id=\"ch-qs-loader\">\n                        <div class=\"loader\"></div>\n                    </div>\n                    <i class=\"ch-qs-cleaner\" id=\"ch-qs-cleaner\"></i>\n                    <button aria-label=\"Submit\" class=\"ch-search-submit\" type=\"submit\"></button>\n                </form>\n            </div>\n            <div class=\"ch-widgets\">\n                <div class=\"ch-subscribe-btn-container hidden\">\n                    <div class=\"ch-list-item-special\" data-pulse-entity-id=\"bli-abonnent-button\" data-pulse-force-to-amplitude=\"true\"><a></a></div>\n                </div>\n                    <div class=\"ch-subscriber-header-btn-container hidden\">\n                        <div class=\"ch-subscriber-header-btn\" data-pulse-force-to-amplitude=\"true\"><a></a></div>\n                    </div>\n                <div class=\"ch-menu-trigger\">\n                    <span class=\"ch-menu-label ch-menu-label-open\"></span>\n                    <span class=\"ch-menu-label ch-menu-label-close\"></span>\n\n                    <div class=\"ch-menu-icon ch-menu-icon-squeeze\">\n                       <span class=\"ch-menu-icon-box\">\n                           <span class=\"ch-menu-icon-inner\"></span>\n                       </span>\n                    </div>\n                </div>\n                <a aria-controls=\"ch-menu\" aria-label=\"Meny\" class=\"ch-menu-state-label\" href=\"javascript:void(0)\">Åpne</a>\n            </div>\n        </div>\n    </div>\n\n    <!-- SUB-HEADER -->\n    <div aria-label=\"submenu\" class=\"ch-header-sub\" id=\"navigation\" role=\"navigation\">\n        <div class=\"ch-inner-container\">\n              <div class=\"ch-main-links ch-sub-links\">\n                  <ul aria-label=\"submenu\" class=\"ch-subsections\" role=\"menu\">\n                        <li role=\"menuitem\"><a href=\"//www.aftenposten.no/nyheter\">Nyheter</a></li>\n                        <li role=\"menuitem\"><a href=\"//www.aftenposten.no/oslo\">Oslo</a></li>\n                        <li role=\"menuitem\"><a href=\"//www.aftenposten.no/meninger\">Meninger</a></li>\n                        <li role=\"menuitem\"><a href=\"//www.aftenposten.no/amagasinet\">A-magasinet</a></li>\n                        <li role=\"menuitem\"><a href=\"https://vink.aftenposten.no\">Vink</a></li>\n                        <li role=\"menuitem\"><a href=\"//e-avis.aftenposten.no\">E-avis</a></li>\n                  </ul>\n                  <div class=\"ch-list-item-special hidden\"><a></a></div>\n              </div>\n        </div>\n    </div>\n\n    \n\n</header>\n</div><div class=\"hyperion-css-c9g7d0\" id=\"main\" role=\"main\"><div class=\"hyperion-css-roozon\"><div class=\"advertory-aftenposten-skyscraperleft_1-wrapper\"><div class=\"advertory-aftenposten-skyscraperleft_1\" id=\"skyscraperleft_1\"></div></div></div><div class=\"hyperion-css-yck6b5\"><div class=\"page-layout-supertop hyperion-css-1499hb2\"><div class=\"advertory-aftenposten-topboard-wrapper\"><div class=\"advertory-aftenposten-topboard\" id=\"topboard\" style=\"min-height:150px\"></div></div><div class=\"advertory-wrapper-common-wallpaper wallpaper\"><div class=\"advertory-common-wallpaper disable-cogwheel\" id=\"wallpaper\"></div></div></div><div class=\"hyperion-css-dz5hzo\"><article class=\"article-wrapper-3pJpnd\"><div class=\"opinion running-head extendedContent hyperion-css-1z06dqh\" data-test-tag=\"running-head\"><div class=\"hyperion-css-7enjca\"><a aria-label=\"Kronikk\" class=\"hyperion-css-1raymq9\" data-test-tag=\"internal-link\" href=\"/meninger/kronikk\" rel=\"\" target=\"\" theme=\"opinion\">Kronikk</a></div><div class=\"hyperion-css-semo9s\"><a aria-label=\"Politikk\" class=\"hyperion-css-1raymq9\" data-test-tag=\"internal-link\" href=\"/tag/politikk\" rel=\"\" target=\"\" theme=\"opinion\">Politikk</a></div></div><h1 class=\"extendedContent h1 hyperion-css-j2lk82\" data-test-tag=\"headline\">Asle Tojes lojalitetslaboratorium</h1><div class=\"extendedContent hyperion-css-cgw1f6\"><div class=\"hyperion-css-io3370\" data-test-tag=\"byline\" data-testid=\"byline\"><ul class=\"hyperion-css-1772xtw\" data-test-tag=\"byline:authors\" data-testid=\"byline:authors\"><li class=\"hyperion-css-b8p8ys\"><a aria-label=\"Se journalistens profil: Mustafa Can\" class=\"hyperion-css-1x0qoq7\" href=\"http://aftenposten.no/av/mustafa-can\" title=\"Se journalistens profil: Mustafa Can\"><div class=\"hyperion-css-y7i40o\"><img alt=\"Mustafa Can\" class=\"image-asset hyperion-css-u06ts1\" data-test-tag=\"image-asset\" fetchpriority=\"auto\" sizes=\"(min-width: 981px) 980px, 100vw\" src=\"https://premium.vgc.no/v2/images/author/8b053cc7-f52a-4cf5-8540-7216d63f1e42?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=2048&amp;w=2048&amp;s=d20c3abda049401d4b6176ca3f36c1cd759a7441\" srcset=\"https://premium.vgc.no/v2/images/author/8b053cc7-f52a-4cf5-8540-7216d63f1e42?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=2048&amp;w=2048&amp;s=d20c3abda049401d4b6176ca3f36c1cd759a7441 2048w,https://premium.vgc.no/v2/images/author/8b053cc7-f52a-4cf5-8540-7216d63f1e42?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=1440&amp;w=1440&amp;s=eca5085fab8a7648e2454e6732475f622df2f0dd 1440w,https://premium.vgc.no/v2/images/author/8b053cc7-f52a-4cf5-8540-7216d63f1e42?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=1024&amp;w=1024&amp;s=c9d5b5e3846aea9276b9414af989b931c1967f90 1024w,https://premium.vgc.no/v2/images/author/8b053cc7-f52a-4cf5-8540-7216d63f1e42?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=980&amp;w=980&amp;s=8193be53f7b5ac621a7d6178528d340c8a9bf11b 980w,https://premium.vgc.no/v2/images/author/8b053cc7-f52a-4cf5-8540-7216d63f1e42?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=780&amp;w=780&amp;s=480f360264f5ce1611bd506072acc91c4f088260 780w,https://premium.vgc.no/v2/images/author/8b053cc7-f52a-4cf5-8540-7216d63f1e42?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=580&amp;w=580&amp;s=5749fafce7636c865873318d54e41d6bb8b35e26 580w,https://premium.vgc.no/v2/images/author/8b053cc7-f52a-4cf5-8540-7216d63f1e42?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=380&amp;w=380&amp;s=2c1defeb1f38bdeb52570e17e58511acb9dd03f5 380w,https://premium.vgc.no/v2/images/author/8b053cc7-f52a-4cf5-8540-7216d63f1e42?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=200&amp;w=200&amp;s=eb5ed8d2a5b76a6a91e06860b78dc76563d72865 200w,https://premium.vgc.no/v2/images/author/8b053cc7-f52a-4cf5-8540-7216d63f1e42?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=100&amp;w=100&amp;s=7afecbda668c1d44902912f4ecc1fee9d9bfaf8e 100w\" style=\"aspect-ratio:2048 / 2048\"></div><div class=\"hyperion-css-0\"><span class=\"byline-name hyperion-css-1cn5stf\" data-test-tag=\"byline:author-name\" data-testid=\"byline:author-name\">Mustafa Can</span><div class=\"hyperion-css-lc8ynt\">Forfatter og journalist</div></div></a></li></ul></div></div><div class=\"hyperion-css-ytalhi\"><div class=\"hyperion-css-upuxee\"><div class=\"contentWidth hyperion-css-eemj7d\"><div class=\"hyperion-css-152x5og\"><div class=\"hyperion-css-1xdhyk6\"></div></div></div></div><div class=\"hyperion-css-6kzd76\"></div></div><figure class=\"image fullWidthDesktop top stretch-image-asset-on-mobile landscape hyperion-css-mochwu\" data-test-tag=\"image\"><img alt=\"Hvem regnes med i Asle Tojes «vi», spør Mustafa Can.\" class=\"image-asset hyperion-css-cnbekz\" data-test-tag=\"image-asset\" fetchpriority=\"high\" loading=\"eager\" sizes=\"(min-width: 380px) 980px, 100vw\" src=\"https://premium.vgc.no/v2/images/71c8f37c-f82e-48c5-b55e-0878685fa02b?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=1365&amp;w=2048&amp;s=da46611f575f2a2c10969af893ceb0b4bf9f1fe3\" srcset=\"https://premium.vgc.no/v2/images/71c8f37c-f82e-48c5-b55e-0878685fa02b?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=1365&amp;w=2048&amp;s=da46611f575f2a2c10969af893ceb0b4bf9f1fe3 2048w,https://premium.vgc.no/v2/images/71c8f37c-f82e-48c5-b55e-0878685fa02b?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=960&amp;w=1440&amp;s=fe33b9110649bf7f31fae2c8cbdd4885bdf20dc8 1440w,https://premium.vgc.no/v2/images/71c8f37c-f82e-48c5-b55e-0878685fa02b?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=683&amp;w=1024&amp;s=1519e77e6852b00883ec1c99f36cbceb4fc9d6a4 1024w,https://premium.vgc.no/v2/images/71c8f37c-f82e-48c5-b55e-0878685fa02b?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=653&amp;w=980&amp;s=065e2a82dea2a811fda54a2bbd2e2f75354b1112 980w,https://premium.vgc.no/v2/images/71c8f37c-f82e-48c5-b55e-0878685fa02b?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=520&amp;w=780&amp;s=13b09d077ed5d831adf884283ee2f17943db71a6 780w,https://premium.vgc.no/v2/images/71c8f37c-f82e-48c5-b55e-0878685fa02b?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=387&amp;w=580&amp;s=26ca4275d9bb1029a017c38ae537945b1a76f372 580w,https://premium.vgc.no/v2/images/71c8f37c-f82e-48c5-b55e-0878685fa02b?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=253&amp;w=380&amp;s=d31222ef63e68879ec9659c1c5e4e938b0587909 380w,https://premium.vgc.no/v2/images/71c8f37c-f82e-48c5-b55e-0878685fa02b?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=133&amp;w=200&amp;s=8dc61a916d90fd0123b8db85c3d3a3de4ea4275f 200w,https://premium.vgc.no/v2/images/71c8f37c-f82e-48c5-b55e-0878685fa02b?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=67&amp;w=100&amp;s=516b4d2609f1092008c0703fc088558bf12a8d11 100w\" style=\"aspect-ratio:2048 / 1365\"><figcaption class=\"image-figcaption hyperion-css-1ksg4fz\" data-test-tag=\"image:caption\"><span aria-hidden=\"true\" class=\"image-caption\">Hvem regnes med i Asle Tojes «vi», spør Mustafa Can.</span><span class=\"image-byline hyperion-css-161dy2i\"> Foto: Dan P. Neegaard</span></figcaption></figure><p class=\"contentWidth hyperion-css-1mepuqa\" data-test-tag=\"lead-text\">Asle Toje fremstiller seg som nasjonens forsvarer mot oppløsning, men hans løsning er en oppdragerstat.</p><div class=\"paywall hyperion-css-h9wc15\" data-test-tag=\"timestamp\"><div><time aria-label=\"Publisert: 22.12.2025 16:05\" datetime=\"2025-12-22T15:05:24Z\" itemprop=\"datePublished\">Publisert: 22.12.2025 16:05</time></div></div><p class=\"paywall hyperion-css-1j42uic\">Etter å ha lest Asle Tojes tekst «<a aria-label=\"Vil Norge overleve det som kommer?\" class=\"hyperion-css-1raymq9\" data-test-tag=\"internal-link\" href=\"/meninger/debatt/i/8pmm5G/asle-toje-vil-norge-overleve-det-som-kommer\" rel=\"\" target=\"\" theme=\"opinion\">Vil Norge overleve det som kommer?</a>» tre ganger, ser jeg en tekst som er retorisk elegant – og analytisk tom. Den vil begynne i det tilsynelatende ukontroversielle: minnet. Vi lever i en tid som vil glemme, skriver han, og derfor må vi minnes – ikke for å vende fremtiden ryggen, men for å kjenne oss selv.</p><p class=\"paywall hyperion-css-1j42uic\">Det lyder som humanisme, nesten terapeutisk. Men ved en grundig lesning trer minnet ikke frem som ettertanke, men som våpen. Minnet blir autoritet, en snarvei forbi etterprøvbar analyse. Det er metapolitikk: et forsøk på å gjøre et verdensbilde selvfølgelig før politikken i det hele tatt begynner.</p><div class=\"advertory-aftenposten-netboard-wrapper__article \"><div class=\"advertory-aftenposten-netboard__article\" id=\"netboard_1\"></div></div><p class=\"paywall hyperion-css-1j42uic\">Toje gjør dette gjennom en avgjørende idéforskyvning: fra nasjonen som et politisk «vi» – et statsborgerskap, en rettsstat, et sett av institusjoner – til nasjonen som en mystisk kropp, en organisme, formet av «minner, språk, vaner og temperament».</p><p class=\"paywall hyperion-css-1j42uic\">Det er en ideologisk nøkkel. For i samme øyeblikk som nasjonen forstås som organisme, begynner mennesker å deles inn i to kategorier: de som er organismen, og de som bare befinner seg i dens nærhet. Statsborgerskap blir da en overflate; tilhørighet flytter inn i et «indre».</p><p class=\"paywall hyperion-css-1j42uic\">Det er her Rudolf Kjellén spøker: den svenske teoretikeren bak et autoritært, organisk syn på nasjonalstaten, selv om Toje ikke trenger å nevne ham mer enn i forbifarten gjennom «staten som nasjonens speil».</p><p class=\"paywall hyperion-css-1j42uic\">Kjelléns distinksjon mellom stat og nasjon – staten som konstruksjon, nasjonen som et «indre vesen» – er nøyaktig den tankefiguren som vender tilbake i nordisk radikalkonservatisme når man vil kunne si: Du kan bo her, du kan ha pass, du kan følge loven – men likevel mangler du det vesentlige. Nasjonen gjøres til et uhåndgripelig og unikt «indre vesen», der statsborgerskap aldri helt kan være tilstrekkelig i full forstand.</p><p class=\"paywall hyperion-css-1j42uic\">Jeg vokste opp nær Kjelléns hjemtrakter på Torsö. Jeg vet hvilken arv som ligger i ideen om nasjonen som «indre vesen» – og hvor lett den ideen blir en grind uten å måtte bruke ordet. Men jeg vet også noe annet, og det er her Toje forvandler en menneskelig lengsel til en politisk felle: Han gjør tilhørighet til noe som må godkjennes, som om nasjonen var et vesen med portvoktere.</p><p class=\"paywall hyperion-css-1j42uic\">Jeg kom som barn til Sverige og erobret landet bokstav for bokstav: først språket i munnen, deretter språket i bøkene, så språket i plikten – i hverdagens selvfølgelige «vi». Jeg bar dets historie og kulturarv inn i mitt eget liv, til dets strev, skam og lykke også ble mine. Den svenske kulturarven ble lagret i kroppen. Slik fungerer statsborgerskap og kultur på sitt beste: som en fortelling man kan tre inn i, ikke som en blodprøve man må være født til.</p><p class=\"paywall hyperion-css-1j42uic\">Toje gjør den samme bevegelsen når han først låner Ernest Renans demokratiske definisjon av nasjonen som en «daglig folkeavstemning», og deretter umiddelbart trekker teppet bort: Et ja uten røtter varer ikke; «vilje alene skaper ingen kontinuitet».</p><p class=\"paywall hyperion-css-1j42uic\">På overflaten lyder det som en banal observasjon om historie og sammenheng. I praksis fungerer «røtter» som et skjult tilhørighetskriterium. Det sier: Vilje, lojalitet og handlinger er ikke nok. Noe annet – arv, temperament, minne, kulturell essens – må til. Og fordi dette «noe» aldri defineres strengt, kan det heller aldri oppnås sikkert. Det er ingen uheldig bivirkning. Det er selve konstruksjonen: Du skal kunne underkjennes selv når du gjør alt «riktig». En permanent prøving der majoriteten alltid har siste ord om din tilhørighet.</p><div class=\"advertory-aftenposten-netboard-wrapper__article \"><div class=\"advertory-aftenposten-netboard__article\" id=\"brandboard\"></div></div><p class=\"paywall hyperion-css-1j42uic\">Dette er farligere enn åpent biologiserende språk, nettopp fordi det kan fremføres i en anstendig tone. Det kan kalles «ansvar», «kontinuitet», «kultur», «minne». Men konsekvensen er den samme: en gradsforskjell mellom borgere. Og når Toje til slutt går fra sivilisasjonspoesi til politikk, blir det tydelig hva organismetanken krever av staten: «målbare krav til integrering og oppførsel», og at man skal «belønne patriotisme i kultur og utdanning».</p><div class=\"opinion extendedContent paywall hyperion-css-15ic3dq\"><blockquote class=\"hyperion-css-qsvb07\" data-test-tag=\"blockquote\">Her slutter teksten å være en refleksjon og blir et program: Staten skal ikke bare garantere rettigheter og plikter, men også premiere visse følelser, visse identiteter, visse måter å være «riktig» type nordmann på. </blockquote></div><p class=\"paywall hyperion-css-1j42uic\">Her slutter teksten å være en refleksjon og blir et program: Staten skal ikke bare garantere rettigheter og plikter, men også premiere visse følelser, visse identiteter, visse måter å være «riktig» type nordmann på. Men hvem skal måle «oppførsel», og med hvilken målestokk? Rektoren? NAV-saksbehandleren? Kommunepolitikeren? Hvem sine normer blir fasiten? Hvem sine «røtter» regnes som tilstrekkelige?</p><p class=\"paywall hyperion-css-1j42uic\">Det er her Toje blir mest avslørende: Han fremstiller seg som nasjonens forsvarer mot oppløsning, men hans løsning er en oppdragerstat. Det han etterlyser, er ikke mindre politikk i menneskers liv, men mer: flere målestokker, flere lojalitetsprøver og belønningssystemer. Det er sosial ingeniørkunst – noe konservative ellers sier seg å forakte – bare med flagg. Et lojalitetslaboratorium.</p><p class=\"paywall hyperion-css-1j42uic\">Det er ingen tilfeldighet at organismemetaforen nesten alltid ender der: i disiplin. Kroppen skal holdes frisk, trenes og beskyttes mot «forfall» – renses for forstyrrende elementer. Derfor glir Toje også, nesten umerkelig, fra generelle påstander om ruiner og historiske riker til samtidige syndebukker: innvandrerbakgrunn, språklig «vikende front», «klientifisering», og til slutt en oppfordring om at staten bør slutte med «veksthusdyrkingen av selvopptatte minoriteter».</p><p class=\"paywall hyperion-css-1j42uic\">Det er en formulering som gjør to ting samtidig: Den avhumaniserer (mennesker blir noe som «dyrkes»), og den moraliserer (minoriteten defineres som sjelelig mangelfull). Og fordi minoriteten aldri presiseres, kan leserens uro fritt fylle tomrommet.</p><p class=\"paywall hyperion-css-1j42uic\">Den som vil være sjenerøs, kan si at Toje bare forsøker å sette ord på en uro mange kjenner. Men det er nettopp derfor teksten må leses strengt. For den tilbyr ikke løsninger på konkrete problemer; den tilbyr en identitetslogikk som gjør problemene evige. Hvis nasjonen er et vesen, kan den alltid sies å være truet. Hvis staten skal belønne patriotisme, kan den alltid mistenke illojalitet. Det er en politisk maskin som produserer mer konflikt enn den løser.</p><p class=\"paywall hyperion-css-1j42uic\">Og her blir Kjellén mer enn en akademisk referanse. Han er et varselskilt. For Kjelléns «folk» var aldri det demokratiske folket i moderne forstand. Han var en uttalt motstander av kvinners politiske stemmerett og valgbarhet – altså mot at halve befolkningen i det hele tatt skulle regnes fullt ut i «folkets vilje». Det avslører hva denne tradisjonen ofte mener med «nasjonens vilje»: ikke lik deltagelse, men orden. Ikke likhet, men harmoni på forhånd.</p><div class=\"advertory-aftenposten-netboard-wrapper__article \"><div class=\"advertory-aftenposten-netboard__article\" id=\"netboard_2\"></div></div><p class=\"paywall hyperion-css-1j42uic\">Når Toje i dag snakker om «samhold» og samtidig etterlyser målbare krav, oppførselskoder og belønnet patriotisme, må man også spørre: Hvem regnes med i dette «vi», og på hvilke vilkår? Et «vi» som krever røtter og temperament, er ikke et demokratisk «vi». Det er et rangerende «vi».</p><div class=\"opinion extendedContent paywall hyperion-css-15ic3dq\"><blockquote class=\"hyperion-css-qsvb07\" data-test-tag=\"blockquote\">At dette skrives av en norsk offentlig intellektuell, er ikke i seg selv en anklage. Men konteksten betyr noe. </blockquote></div><p class=\"paywall hyperion-css-1j42uic\">At dette skrives av en norsk offentlig intellektuell, er ikke i seg selv en anklage. Men konteksten betyr noe. Toje sitter i Oikos’ tillitsråd: en svensk tankesmie grunnlagt av Sverigedemokraten Mattias Karlsson, en hard nasjonalkonservativ strateg. Oikos vil flytte grensen for hva som anses normalt å si om nasjon, minoriteter og tilhørighet.</p><p class=\"paywall hyperion-css-1j42uic\">Da blir Tojes tekst ikke bare «et norsk essay», men del av et større prosjekt som gjenkjennes på sine nøkkelord. Å gjøre visse ord – «enhetskultur», «postnasjonale eliter», «selvopptatte minoriteter» – til selvfølgeligheter, slik at politiske konklusjoner om krav, belønning og disiplin deretter fremstår som rimelige og nesten tekniske.</p><p class=\"paywall hyperion-css-1j42uic\">Det mest avslørende ved Tojes tekst er derfor ikke dens dommedagsstemning, men dens taushet om den eneste formen for samhold som faktisk kan forsvares i et moderne, fritt samfunn: samhold gjennom like rettigheter. Han snakker om ansvar, plikt og kjærlighet til fedrelandet, men han gjør det på en måte som flytter fedrelandet bort fra den felles politiske kontrakten og inn i en metafysisk sone. Der kan «kjærlighet» bli lojalitetsprøve, «minne» bli identitetspass og «kultur» bli vilkår.</p><div class=\"opinion extendedContent paywall hyperion-css-15ic3dq\"><blockquote class=\"hyperion-css-qsvb07\" data-test-tag=\"blockquote\">Toje sier han vil redde nasjonen fra oppløsning, men hans modell risikerer å oppløse det eneste som kan bære en nasjon over tid</blockquote></div><p class=\"paywall hyperion-css-1j42uic\">Og da oppstår det virkelige paradokset: Toje sier han vil redde nasjonen fra oppløsning, men hans modell risikerer å oppløse det eneste som kan bære en nasjon over tid: borgernes tillit til at de står under samme lov og teller likt. Når staten begynner å belønne patriotisme og måle «oppførsel» som tilhørighetsmarkør, flytter den samholdet fra rettsstat til følelsesregime. Det er den samme lojalitetslogikken, bare i forvaltningsform. En slik orden kan være effektiv på kort sikt, men i det øyeblikket den betinger tilhørighet, begynner den å erodere fellesskapet.</p><p class=\"paywall hyperion-css-1j42uic\">Man kan, og bør, snakke om språk, tradisjoner og sosiale normer. Men det finnes to måter å gjøre det på. Enten som en demokratisk samtale om hvordan vi lever sammen, der mennesker kan bli del av fellesskapet gjennom deltagelse, ansvar og rettigheter. Eller slik Toje gjør: gjennom en fortelling der nasjonen er en kropp med et indre vesen, der noen alltid risikerer å forbli fremmede, og der staten til slutt må begynne å sortere, oppdra og belønne.</p><p class=\"paywall hyperion-css-1j42uic\">Det er ikke en tilbakevending til minnet. Det er en tilbakevending til portvokteren.</p><p class=\"paywall hyperion-css-1j42uic\"><em>Teksten er oversatt fra svensk av debattredaksjonen ved hjelp av chatGPT.</em></p></article><div class=\"advertory-brandmetrics-survey\" id=\"brandmetrics-survey\"></div><div class=\"hyperion-css-1lkfsxc\"><button aria-label=\"Vis kommentarer\" class=\"hyperion-css-1q6qqhb\" title=\"Vis kommentarer\" type=\"button\"> <!-- -->Vis<!-- --> <!-- -->kommentarer</button></div><div class=\"hyperion-css-1yxx8oe\"><div class=\"hyperion-css-1jbnpry\"><button aria-label=\"Kopier URL til utklippstavle\" class=\"hyperion-css-pdsgro\" title=\"Kopier URL til utklippstavle\" type=\"button\">Kopier lenke</button><a aria-label=\"Tips oss\" class=\"hyperion-css-1f62hkp\" data-test-tag=\"internal-link\" href=\"/tips\" rel=\"\" target=\"\">Tips oss</a></div></div><div class=\"extendedContent paywall hyperion-css-177q39v\" id=\"widget-recirculation-matrix\"><h2 class=\"hyperion-css-r57xc5\" data-test-tag=\"widget:title\">Les videre</h2><div class=\"bundle extendedContent hyperion-css-cbecqi\"><ol class=\"hyperion-css-1700tdj\"><li class=\"hyperion-css-1lcs599\"><a aria-label=\"Vil Norge overleve det som kommer? \" class=\"imagePosition-top medium opinion-teaser hyperion-css-bvr9ut\" data-test-tag=\"teaser-medium:link-internal\" href=\"/meninger/debatt/i/8pmm5G/asle-toje-vil-norge-overleve-det-som-kommer\" rel=\"\" target=\"\"><div class=\"hyperion-css-bjn8wh\"><div class=\"hyperion-css-1k8sl4j\"><img alt=\"\" class=\"image-asset hyperion-css-nvvmba\" data-test-tag=\"image-asset\" fetchpriority=\"auto\" loading=\"lazy\" sizes=\"(min-width: 981px) 980px, 100vw\" src=\"https://premium.vgc.no/v2/images/5ec6c762-b421-495f-a7e8-59408682ddbe?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=1536&amp;w=2048&amp;s=03399ae5ae557869a8205144c4a792e181af5d1d\" srcset=\"https://premium.vgc.no/v2/images/5ec6c762-b421-495f-a7e8-59408682ddbe?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=1536&amp;w=2048&amp;s=03399ae5ae557869a8205144c4a792e181af5d1d 2048w,https://premium.vgc.no/v2/images/5ec6c762-b421-495f-a7e8-59408682ddbe?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=1080&amp;w=1440&amp;s=ab33945b89cb109517056b40f089c4d6b0f20c6f 1440w,https://premium.vgc.no/v2/images/5ec6c762-b421-495f-a7e8-59408682ddbe?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=768&amp;w=1024&amp;s=8fb19fb9d1e2a87f2557ed389ac863e7dfbc9c18 1024w,https://premium.vgc.no/v2/images/5ec6c762-b421-495f-a7e8-59408682ddbe?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=735&amp;w=980&amp;s=1b38a07f853df8192c157db4c5f891b5cc334390 980w,https://premium.vgc.no/v2/images/5ec6c762-b421-495f-a7e8-59408682ddbe?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=585&amp;w=780&amp;s=510cc399ab9333d827e6834a5f816e7c50e39255 780w,https://premium.vgc.no/v2/images/5ec6c762-b421-495f-a7e8-59408682ddbe?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=435&amp;w=580&amp;s=5b1e7c408cd436ccc82ba5ed2e6579304cdcc128 580w,https://premium.vgc.no/v2/images/5ec6c762-b421-495f-a7e8-59408682ddbe?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=285&amp;w=380&amp;s=bd97ab593b5182aea3dfc4b157fae63dc4dafa3c 380w,https://premium.vgc.no/v2/images/5ec6c762-b421-495f-a7e8-59408682ddbe?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=150&amp;w=200&amp;s=5248ca3dd349166cc9c3dec9f3ac5ac43ea27b61 200w,https://premium.vgc.no/v2/images/5ec6c762-b421-495f-a7e8-59408682ddbe?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=75&amp;w=100&amp;s=a8e43f97a2d1bc19b25b3dc490569fb560a398d0 100w\" style=\"aspect-ratio:2048 / 1536\"></div></div><div class=\"hyperion-css-1hlrz9z\"><div class=\"teaser-label hyperion-css-52yh2p\">DEBATT<div class=\"timestamp friendly hyperion-css-10eh1jy\" data-test-tag=\"timestamp\"><span class=\"hyperion-css-ea91rp\">Publisert:</span><div><time aria-label=\"2025-12-22T07:00:00Z\" datetime=\"2025-12-22T07:00:00Z\" itemprop=\"datePublished\" pubdate=\"pubdate\">I dag 08:00</time></div></div></div><div class=\"opinion hyperion-css-1ucd1we\"><h2 class=\"hyperion-css-1hyuqep\">Vil Norge overleve det som kommer? </h2></div></div></a></li><li class=\"hyperion-css-1lcs599\"><a aria-label=\"Russere overalt i Riga. Er de en sikkerhetsrisiko?\" class=\"imagePosition-top medium opinion-teaser hyperion-css-bvr9ut\" data-test-tag=\"teaser-medium:link-internal\" href=\"/meninger/kommentar/i/lwplA7/latvia-driver-med-avrussifisering\" rel=\"\" target=\"\"><div class=\"hyperion-css-bjn8wh\"><div class=\"hyperion-css-1k8sl4j\"><img alt=\"\" class=\"image-asset hyperion-css-n6kkq1\" data-test-tag=\"image-asset\" fetchpriority=\"auto\" loading=\"lazy\" sizes=\"(min-width: 981px) 980px, 100vw\" src=\"https://premium.vgc.no/v2/images/a27a480d-2caf-402b-b8ff-d499ba54a875?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=1536&amp;w=2048&amp;s=17123c8938be1d02b49eaf8fb114eec3f3e5c683\" srcset=\"https://premium.vgc.no/v2/images/a27a480d-2caf-402b-b8ff-d499ba54a875?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=1536&amp;w=2048&amp;s=17123c8938be1d02b49eaf8fb114eec3f3e5c683 2048w,https://premium.vgc.no/v2/images/a27a480d-2caf-402b-b8ff-d499ba54a875?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=1080&amp;w=1440&amp;s=854c60a0d806ebba7393f7ea0e751131bd6d8941 1440w,https://premium.vgc.no/v2/images/a27a480d-2caf-402b-b8ff-d499ba54a875?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=768&amp;w=1024&amp;s=27670d58d0f484e520a0aebac1bd2d88dc7e278a 1024w,https://premium.vgc.no/v2/images/a27a480d-2caf-402b-b8ff-d499ba54a875?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=735&amp;w=980&amp;s=786633d96c8bc3f64e1785ff453626f7aa14ac91 980w,https://premium.vgc.no/v2/images/a27a480d-2caf-402b-b8ff-d499ba54a875?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=585&amp;w=780&amp;s=058478647ae13839c2338f64ccc53097b9455ded 780w,https://premium.vgc.no/v2/images/a27a480d-2caf-402b-b8ff-d499ba54a875?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=435&amp;w=580&amp;s=7e4e8f3e1ae9a5854adb6e86cc786efc4b5a4337 580w,https://premium.vgc.no/v2/images/a27a480d-2caf-402b-b8ff-d499ba54a875?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=285&amp;w=380&amp;s=5b65e352c7a13c8b2c7a5fd03a3e837b6f3e53da 380w,https://premium.vgc.no/v2/images/a27a480d-2caf-402b-b8ff-d499ba54a875?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=150&amp;w=200&amp;s=5222129b125aef6acb5c6286a2c22d1dc88a9dc7 200w,https://premium.vgc.no/v2/images/a27a480d-2caf-402b-b8ff-d499ba54a875?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=75&amp;w=100&amp;s=7477c16e38d8b78021aa8ddcccf09cb1f3771be8 100w\" style=\"aspect-ratio:2048 / 1536\"></div></div><div class=\"hyperion-css-1hlrz9z\"><div class=\"teaser-label hyperion-css-52yh2p\">KOMMENTAR<div class=\"timestamp friendly hyperion-css-10eh1jy\" data-test-tag=\"timestamp\"><span class=\"hyperion-css-ea91rp\">Publisert:</span><div><time aria-label=\"2025-10-27T08:54:16Z\" datetime=\"2025-10-27T08:54:16Z\" itemprop=\"datePublished\" pubdate=\"pubdate\">27. oktober</time></div></div></div><div class=\"opinion hyperion-css-1ucd1we\"><h2 class=\"hyperion-css-1hyuqep\">Russere overalt i Riga. Er de en sikkerhetsrisiko?</h2></div></div></a></li><li class=\"hyperion-css-1lcs599\"><div class=\"advertory-aftenposten-netboard-wrapper \"><div class=\"advertory-aftenposten-netboard\" id=\"netboard_recirc\"></div></div></li><li class=\"hyperion-css-1lcs599\"><a aria-label=\"Spøkte om Netflix-dokumentar: – Vi har vurdert en oppfølger\" class=\"imagePosition-top medium news-teaser hyperion-css-bvr9ut\" data-test-tag=\"teaser-medium:link-internal\" href=\"/norge/i/GyzwmB/kongen-med-spoek-om-datterens-netflix-dokumentar-vi-har-vurdert-en-oppfoelger\" rel=\"\" target=\"\"><div class=\"hyperion-css-bjn8wh\"><div class=\"hyperion-css-1k8sl4j\"><img alt=\"\" class=\"image-asset hyperion-css-n6kkq1\" data-test-tag=\"image-asset\" fetchpriority=\"auto\" loading=\"lazy\" sizes=\"(min-width: 981px) 980px, 100vw\" src=\"https://premium.vgc.no/v2/images/f3a56862-3134-4d04-bbbd-6c73ba504524?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=1536&amp;w=2048&amp;s=321f8b63c6d15460e4ee37bae66218efeed026db\" srcset=\"https://premium.vgc.no/v2/images/f3a56862-3134-4d04-bbbd-6c73ba504524?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=1536&amp;w=2048&amp;s=321f8b63c6d15460e4ee37bae66218efeed026db 2048w,https://premium.vgc.no/v2/images/f3a56862-3134-4d04-bbbd-6c73ba504524?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=1080&amp;w=1440&amp;s=9812016e771e74eb03f9d6cda5fae5daba348296 1440w,https://premium.vgc.no/v2/images/f3a56862-3134-4d04-bbbd-6c73ba504524?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=768&amp;w=1024&amp;s=299ac94a547233a57a4f9a793142bd3f359c51d5 1024w,https://premium.vgc.no/v2/images/f3a56862-3134-4d04-bbbd-6c73ba504524?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=735&amp;w=980&amp;s=f17c17894f7a1479fefed7eb1064517558d32ba9 980w,https://premium.vgc.no/v2/images/f3a56862-3134-4d04-bbbd-6c73ba504524?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=585&amp;w=780&amp;s=7c024ae985cffba8cf61dbaf957a6d2708fe26d4 780w,https://premium.vgc.no/v2/images/f3a56862-3134-4d04-bbbd-6c73ba504524?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=435&amp;w=580&amp;s=5a95f05371eb6fdb3615fe3f32257c432d482040 580w,https://premium.vgc.no/v2/images/f3a56862-3134-4d04-bbbd-6c73ba504524?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=285&amp;w=380&amp;s=c99b17d3c7dc4dcc680f46e8b66115bcaa6fb280 380w,https://premium.vgc.no/v2/images/f3a56862-3134-4d04-bbbd-6c73ba504524?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=150&amp;w=200&amp;s=7ad372925150d6d2e95cb4dd296da698df19a864 200w,https://premium.vgc.no/v2/images/f3a56862-3134-4d04-bbbd-6c73ba504524?fit=crop&amp;format=auto&amp;h=75&amp;w=100&amp;s=355ebd475d8b6c611c63759e7c412b28861f77ad 100w\" style=\"aspect-ratio:2048 / 1536\"></div></div><div class=\"hyperion-css-1hlrz9z\"><div class=\"teaser-label hyperion-css-52yh2p\">NORGE<div class=\"timestamp friendly hyperion-css-10eh1jy\" data-test-tag=\"timestamp\"><span class=\"hyperion-css-ea91rp\">Publisert:</span><div><time aria-label=\"2025-10-23T18:12:13Z\" datetime=\"2025-10-23T18:12:13Z\" itemprop=\"datePublished\" pubdate=\"pubdate\">23. oktober</time></div></div></div><div class=\"opinion hyperion-css-1ucd1we\"><h2 class=\"hyperion-css-1hyuqep\">Spøkte om Netflix-dokumentar: – Vi har vurdert en oppfølger</h2></div></div></a></li></ol></div></div><div class=\"extendedContent paywall hyperion-css-1wv24dq\" id=\"widget-inline-list\"><div class=\"bundle hyperion-css-6nuwex\"><ol class=\"hyperion-css-19mvxvm\"><li class=\"hyperion-css-1og0r8\"><a aria-label=\"Politikk\" class=\"hyperion-css-vpoaev\" data-test-tag=\"internal-link\" href=\"/tag/politikk\" rel=\"\" target=\"\"><span class=\"hyperion-css-0\">Politikk</span></a></li><li class=\"hyperion-css-1og0r8\"><a aria-label=\"Asle Toje\" class=\"hyperion-css-vpoaev\" data-test-tag=\"internal-link\" href=\"/tag/asle-toje\" rel=\"\" target=\"\"><span class=\"hyperion-css-0\">Asle Toje</span></a></li></ol></div></div><div class=\"advertory-aftenposten-netboard-wrapper__article \"><div class=\"advertory-aftenposten-netboard__article\" id=\"netboard_5\"></div></div><div class=\"observer-placeholder\"><noscript></noscript></div><div class=\"hyperion-css-1q3hux1\"><button aria-label=\"Tilbake til forsiden\" class=\"hyperion-css-1t4sy44\" title=\"Tilbake til forsiden\" type=\"button\">Tilbake til forsiden</button></div><div class=\"advertory-aftenposten-netboard-wrapper__article advertory-aftenposten-bottom-ad\"><div class=\"advertory-aftenposten-netboard__article\" id=\"netboard_6\"></div></div></div><div></div></div><div class=\"hyperion-css-1927kqg\" id=\"superright-side\"><div class=\"advertory-aftenposten-skyscraperright_1-wrapper\"><div class=\"advertory-aftenposten-skyscraperright_1\" id=\"skyscraperright_1\"></div></div></div></div><footer class=\"hyperion-css-1ykq07t\" role=\"contentinfo\"><div class=\"container\"><div class=\"links\"><ul><li><a class=\"actionLink\" href=\"https://www.aftenposten.no/tips\">Tips oss</a></li><li><a class=\"actionLink\" href=\"https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/Ooyk/informasjon-om-debattinnlegg-og-kronikker-til-aftenposten\">Send inn debattinnlegg</a></li><li><a class=\"actionLink\" href=\"https://www.aftenposten.no/rettelser\">Endringslogg</a></li><li><a class=\"actionLink\" href=\"https://www.aftenposten.no/slik-jobber-vi-i-aftenposten\">Slik jobber vi i Aftenposten</a></li></ul><ul><li><a class=\"actionLink\" href=\"https://kundeservice.aftenposten.no/s/\">Kundeservice</a></li><li><a class=\"actionLink\" href=\"https://schibstedforbusiness.com/no/merkevarer/aftenposten/\">Annonsere i Aftenposten</a></li><li><a class=\"actionLink\" href=\"https://info.privacy.schibsted.com/no/schibsted-norge-personvernerklaering/\">Personvernpolicy</a></li><li><a class=\"actionLink\" href=\"https://info.privacy.schibsted.com/no/schibsted-norge-personvernerklaering/\">Informasjonskapsler</a></li></ul><div class=\"logos\"><div class=\"hyperion-css-15fvjg8\" data-loaded=\"true\"><noscript><img alt=\"aftenposten-logo\" src=\"https://cdn.aftenposten.no/ap/images/footer/circular-ap-logo.png\" width=\"\"></noscript></div><a aria-label=\"Lenke til Redaktørplakaten etiske og juridiske rammeverk på Redaktor.no\" class=\"hyperion-css-hkgcqn\" href=\"https://www.redaktor.no/ressurser/etiske-og-juridiske-rammeverk/redaktorplakaten\" rel=\"noopener noreferrer\" target=\"_blank\"><noscript><img alt=\"Ansvarsmerket\" src=\"https://cdn.aftenposten.no/ap/images/footer/ansvarsmerket.svg\"></noscript></a></div></div><div class=\"info\"><ul><li><span>Sjefredaktør og adm. direktør: </span><span class=\"name\">Trine Eilertsen</span></li><li><span>Nyhetsredaktør: </span><span class=\"name\">Tone Tveøy Strøm-Gundersen</span></li><li><span>Politisk redaktør: </span><span class=\"name\">Kjetil B. Alstadheim</span></li><li><span>Kulturredaktør: </span><span class=\"name\">Cecilie Asker</span></li><li><span>Debattredaktør: </span><span class=\"name\">Erik Tornes</span></li><li><span>Utviklingsredaktør: </span><span class=\"name\">Jostein Larsen Østring</span></li><li><span>Redaktør avis og forlag: </span><span class=\"name\">Audun Solberg</span></li><li><span>Tilsynsorgan: </span><span class=\"name\">Medietilsynet</span></li></ul><div class=\"disclaimer\">Alt innhold er<!-- --> <a class=\"inlineLink\" href=\"https://www.aftenposten.no/norge/i/QxPlR/generelle-vilkaar\">opphavsrettslig beskyttet.</a> <!-- -->© Aftenposten. Aftenposten arbeider etter<!-- --> <a class=\"inlineLink\" href=\"https://presse.no/Etisk-regelverk/Vaer-Varsom-plakaten\">Vær Varsom-plakatens</a> <!-- -->regler for god presseskikk. Aftenposten har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale fra Aftenposten for bruk annet sted, crawling, skraping, indeksering (for eksempel tekst og datamining) er ikke tillatt uten avtale.</div><div class=\"contact-info\"><span>Aftenposten sentralbord:<!-- --> <a class=\"inlineLink\" href=\"tel:22863000\">Tlf. 22 86 30 00</a></span><span class=\"break\"> – </span><span>Adresse:<!-- --> <a class=\"inlineLink\" href=\"http://goo.gl/maps/XgFjg\" rel=\"noopener noreferrer\" target=\"_blank\">Akersgata 55, 0180 Oslo</a></span></div></div></div><section></section></footer></div>\n      \n      \n      \n      \n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n<link as=\"script\" fetchpriority=\"high\" href=\"https://cmp.aftenposten.no/unified/wrapperMessagingWithoutDetection.js\" rel=\"preload\">\n\n\n      \n    </body>\n  \n    </html>",
   "source_updated_at" : "2025-12-22 14:56:26",
   "summary" : "Mustafa Can svarer Asle Toje. ",
   "tags" : null,
   "title" : "Asle Tojes tekst er ikke bare et essay, men del av et større prosjekt som gjenkjennes på sine nøkkelord",
   "twitter_title" : null,
   "version" : 1
}