Herold

Dagens finansieringmodell av Sametinget er ikke i tråd med folkeretten, mener sametingsrådet. Regjeringen avviser det.

NRK forklarer

Slik finansieres Sametinget

Bør få penger fra skattebetalerne

Nytt forslag: Sametinget må få skatteinntekt fra personer i sametingets valgmanntall

Staten bestemmer budsjettet

NRK forklarer

Hva gjør Sametinget?

Sametingets oppgave

Men de kan ikke gjøre alt, vel?

Hvordan velges Sametinget?

Hvilke partier finnes?

Les også

Mener Sametinget bør bestemme over mer av pengene

Ideer fra Canada og Åland

Slik fungerer det internasjonalt

Canada: avtalebasert finansiering og beskatningsrett

USA: Suverenitet og næringsinntekter

New Zealand: Traktatbasert oppgjør og partnerskap

Australia: Fravær av institusjonalisert selvstyre

Grønland: Omfattende selvstyre

Åland: Autonomi med lovfestet finansiering

Følger ikke ILO-konvensjonen

– Avviser brudd på folkeretten

I desember vedtar Sametinget sitt budsjett for 2026.

Pengene de skal bruke, kommer fra det norske statsbudsjettet.

En ny rapport slår fast at det er svakheter i den måten Sametinget finansieres på.

*– Hovedutfordringen er at det i dagens modell ikke finnes noe formell arena der staten og Sametinget møtes for å forhandle om budsjettrammene, sier rapportforfatter Rune Fjellheim. *

Rune Fjellheim er i dag kommunedirektør i Karasjok og har også tidligere været direktør på Sametinget.

Rapporten er bestilt av Sametinget og er laget av Rune Fjellheim AS, og Lars-Erik Borge fra Senter for økonomisk forskning.

På bakgrunn av analysen anbefales en fundamental endring av dagens system for å sikre et reelt og bærekraftig samisk selvstyre, kommer det frem i rapporten.

I dag bevilges pengene til Sametinget i en årlig overføring fra statsbudsjettet.

Sametinget sender inn budsjettbehov til regjeringen, og Sametinget har årlige møter med finansministeren om disse budsjettbehovene.

Etter at regjeringens forslag til statsbudsjett er lagt frem deltar Sametinget i budsjetthøringer med utvalgte stortingskomiteer.

Til slutt vedtar Stortinget hvor mye Sametinget skal få.

Til slutt vedtar Stortinget hvor mye Sametinget skal få.

Regjeringen avviser at de bryter folkeretten og at det ikke finnes areaner for å møtes for å drøfte budsjettbehovene.

Mandag møttes kommunalminister Bjørnar Skjæran, finansminister Jens Stoltenberg og sametingspresidenten for å drøfte budsjettbehov.

– Dette er for å drøfte budsjettbehovene for Sametinget og i det samiske samfunnet. Det er et fast årlig møte, og dermed en av flere formelle arenaer vi har før å drøfte slik saker, skriver kommunalminister Bjørnar Skjæran til NRK før møtet.

Et av forslagene er at det hentes inn skatteinntekter fra statens andel av inntektsskatten som bevilges videre til Sametinget.

Det er de som står i Sametingets valgmanntall, som skal finansiere Sametinget.

*– Vi foreslår at de som er i det samiske manntallet, så går deler av skatten til Sametinget. Vi foreslår ikke å øke skattenivået til folk, sier Fjellheim. *

Slik bør det fungere i praksis:

Hvorfor dette foreslås:

I rapporten påpekes det at dagens ordning, som hovedsakelig baseres på årlige, ensidige bevilgninger over statsbudsjettet, har klare svakheter.

«Den skaper en vedvarende maktubalanse der Sametinget i praksis må tilpasse seg statlige prioriteringer, en situasjon som treffende er beskrevet som å stå med lua i handa».* *

Finansdepartementet og Sametinget drøftet blant annet oppfølgingen rundt Sannhets- og forsoningskommisjonen mandag.

– Vi ser ikke hvordan det økonomiske spørsmålet er dekket av loven om konsultasjoner med staten, sier Fjellheim.

– Hvorfor er ikke dette inkludert i det man må konsultere Sametinget om, spør han.

– Er det sant at staten alene bestemmer hvor stort budsjett Sametinget skal ha?

– Det er sant. Dette betyr at Sametinget kan komme med forslag, men at staten ensidig bestemmer hvor mye Sametinget får, sier Fjellheim.

Sametinget er et folkevalgt organ opprettet for å sikre politisk representasjon og medvirkning for Norges samiske befolkning.

Arbeidsområdene til Sametinget omfatter alle saker som berører den samiske folkegruppen.

Sametinget har i tillegg en del ansvarsområder som de får fra staten. De konsulterer og gir råd til myndighetene i flere saker.

Det er sju valgkretser som dekker hele landet.

Hver valgkrets tildeles mandater basert på antall stemmeberettigede samer som bor i kretsen.

Til sammen velges det 39 representanter fra hele landet.

Sametinget består av både samiske partier og norske partier som har samiske datterpartier.

For eksempel er det største partiet nå Norske Samers Riksforbund, mens Arbeiderpartiet er et annet stort parti som vi kjenner fra norsk politikk.

Nordkalottfolket hadde et godt valgresultat i 2021 og er nå det største partiet i opposisjon.

Rapporten viser også at pengene som går til samiske formål fortsatt utgjør under én promille av statsbudsjettet.

Dette nivået er det samme som for 20 år siden.

Det er også omtrent det samme som da staten finansierte fornorskningspolitikken for over hundre år siden.

Dette mener rapporten er mye mindre enn man får i flere andre land med urfolk.

– Norge er langt bak Canada, Grønland og Åland.

Her er en person i tradisjonell hodepryd under en Pow Wow under en urfolks festival i Toronto i Canada.

Derfor har de sett på hvordan økonomien fordeles i Canada, New Zealand, Grønland, Åland, Australia og USA.

– Vi ville se nærmere på hvordan det er for andre land. Finnes det systemer internasjonalt som fungerer, og det gjør det, sier Fjellheim.

•Flerårlige avtaler som sikrer årlige tilskudd

•Urfolksmyndigheter kan ilegge visse skatter innenfor sine områder

•Egne skatteavtaler mot en reduksjon i statlige ytelser

•Traktater vedrørende forvaltning av naturressurser og andeler av inntektene fra disse

•Bevegelse i retning «government to government» relasjoner

•Trender mot mer økonomisk autonomi

•De ulike nasjonene kan ilegge skatter på aktiviteter innenfor reservatene

•Suverenitet innebærer nasjonenes rett til «å danne regjeringer; vedta og håndheve lover…; [og] å skattlegge»

•Urfolksnasjonenes regjeringer mottar gjerne også betydelige midler fra føderale programmer til helsetjenester, utdanning, veier, bolig osv.

•Føderale myndigheter legger ofte føringer på slike bevilgninger og begrenser dermed selvstyrefunksjonen.

•Indian Gaming Regulatory Act (1988) ga nasjonene rett til å drive kasinovirksomhet, og noen har vært særdeles dyktige og generert store inntekter.

•Treaty of Waitangi (1841) - Anerkjenner i prinsippet Mãori sin rett til selvbestemmelse over ressursene

•Mange iwi har inngått oppgjørsavtaler som så er investert i egne selskaper der avkastningen brukes til å finansiere utdanningsstipender, helseprogrammer osv.

•Ingen skatterett, men enkelte skatteletteordninger. Iwi organer har en egen skatteklasse o.l.

•Ressursforvaltning; 20% av alle kommersielle fiskekvoter. Genererer betydelige inntekter. Også deltakelse innen havbruk, vannkraft og termisk energi.

•Reserverte seter i Parlamentet

•Land Councils som forvalter landrettigheter med visse inntekter

•Royalties fra gruvedrift gjennom Aboriginals Benefit Account

•Kompensasjonsordninger mer enn finansieringsordning for selvstyrefunksjoner

•Ingen beskatningsmyndighet

•Avhengig av årlige bevilgninger også fra staten

•I 2005 la den konservative regjeringen i Australia ned ATSIC (Aboriginal and Torres Strait Islander Commission)

•Blokktilskuddet utgjør om lag 60% av Grønlands selvstyres budsjett

•Fastsetter selv inntektsskatt, selskapsskatt, merverdiavgift m.m.

•Kommunene har kommunal skatt

•Rett til inntekter fra undergrunnsressursene mot deling med Danmark gjennom reduksjon av blokktilskuddet.

•Hele ordningen er basert på fremforhandlede avtaler med Danmark

•Økonomisk avtalebasert selvbestemmelse

•Mottar 0,47% som en klumpsum av visse statlige inntekter i Finlands statsbudsjett. Basert på en befolkningsandel på 0,54%

•I tillegg tilbakeføres andre statlige skatteinntekter betalt inn på Åland.

•Har adgang til å ta inn visse lokale avgifter

•Ålands lagting vedtar sitt eget budsjett innenfor rammen av disse inntektene

•Åland har lovbestemt myndighet på alle områder utenom utenrik, forsvar og rettsvesen

•Finansieringssystemet er nedfelt i selvstyreloven for Åland

Kilder: Rune Fjellheim AS og Lars Erik Borg - NTNU, Samfunnsforskning

Det er spesielt Canada som Fjellheim synes er spennende. I området Nunavut har urfolket selvstyre.

– Det er også interessant med Åland og Grønland, hvor vi har hentet elementer, sier Fjellheim.

Sametinget, som bestilte rapporten, holdt denne uken seminar om sine økonomiske forhold.

Sametingsråd Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR) mener rapporten og forslagene kan være med på å styrke det samiske samfunnet.

–* *Rapporten viser til at når staten alene bestemmer de økonomiske betingelsene for Sametinget, så er ikke det i henhold til folkeretten. Urfolkserklæringen og ILO-konvensjonen viser til urfolks rett til selvbestemmelse og finansiering av sine selvstyrefunksjoner, sier Nystad Storslett.

Sametingsråd Maren Benedicte Nystad Storslett (i midten) mener regjeringen bryter folkeretten med dagens finansieringsmodell for Sametinget. Bak står kommunalminister Bjørnar Skjæran og foran Sametingspresident Silje Karine Muotka.

Hvis rapportens forslag tas til følge, og regjering og storting er enig, så vil finansieringen se slik ut:

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran avviser at de bryter internasjonale konvensjoner.

– Slik regjeringen vurderer det er dagens finansieringsordning for Sametinget i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser, sier Skjæran til NRK.

Han peker på at det til neste år er foreslått en bevilgning over Sametingets budsjett på 773 millioner kroner. Siden regjeringen Støre tiltrådte i 2021 har bevilgningene til samiske formål økt fra 1,3 til nesten 2,0 milliarder kroner.

Kommunalminister Bjørnar Skjæran mener det ikke er å komme forbi at det er Stortinget som fastsetter statsbudsjettene i Norge.

– Det er betydelige beløp, som står seg godt i en internasjonal sammenligning. Samtidig kommer vi ikke forbi at det er Stortinget som fastsetter statsbudsjettene i Norge, sier han.

Men kommunalministeren synes en sammenligning med selvstyrte territorier som Åland framstår som lite treffende.

– I en urolig verden må regjeringen sørge for en trygg styring og holde økonomien stram. Det er ikke rom for de store økningene nå, og det gjelder også Sametingets budsjett.

I rapporten går det frem at hovedutfordringen i dagens modell er at det ikke finnes noen formell arena der Staten og Sametinget møtes for å forhandle om budsjettrammene. Dette avviser kommunalministeren.

Sametinget var på møte hos finansminister Jens Stoltenberg og komunalminister Bjørnar Skjæran for å drøfte budsjett.

• Folk i valgmanntallet betaler vanlig skatt som før.
• Staten sender en bestemt prosent av denne skatten rett til Sametinget.

• Dette blir Sametingets viktigste inntektskilde – og kommer automatisk hvert år.

• Gir fast og stabil inntekt.

• Gir Sametinget mer styring over egne penger.
• Vanlig ordning i Canada (urfolksavtaler), og i styresett som Grønland og Åland.