Herold

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte med at avisens omtale av en dødsulykke manglet kildebredde. Utvalget påpekte at mediene må ta nødvendige forbehold når den som utsettes for sterke beskyldninger ikke selv kan ta til motmæle.

Lofotposten publiserte i september 2025 et intervju med en overlevende fra en trafikkulykke, der to andre mistet livet. I artikkelen het det at den overlevende ville fortelle sin historie og stoppe rykter om ulykken.

Klagers syn:

Søsteren til en av de omkomne mente artikkelen fremsto ensidig, ubalansert og uten hensyn til avdødes ettermæle og de pårørende. Artikkelen formidlet én parts opplevelse, og intervjuobjektet pekte på avdøde som skyldig i ulykken, anførte klager. Videre fremholdt hun at saken fortsatt var under etterforskning, uten at fakta var avklart. Slik klager så det, var de involverte lett identifiserbare i en liten lokalavis, selv om de ikke ble omtalt med navn. Når det samtidig antydes skyld, blir avdøde indirekte mistenkeliggjort, anførte hun, og reagerte på at ingen fikk mulighet til å imøtegå påstander på vegne av den avdøde.

Mediets syn:

Lofotposten avviste brudd på god presseskikk og oppga å ha gjort løpende og grundige vurderinger i etterkant av ulykken, også av hensynet til pårørende. Avisen oppga at den tidligere hadde spurt flere ganger hvem som var pårørendekontakt, uten at politiet ville oppgi det. Slik redaksjonen så det, medførte politiets passivitet og mangel på informasjon, at det oppsto et stort rom for rykter og spekulasjoner. Avisen anførte at det er pressens rett og plikt å informere, også når politiet er tause. Sjåføren av den andre bilen, som ble intervjuet, var «en av få, kanskje den eneste, som kan fortelle hva som skjedde», mente avisen. Videre viste den til at intervjuobjektet selv tok nødvendige forbehold, gjennom å påpeke at politiet ikke har konkludert og at saken ennå er under etterforskning. Avisen anførte at det, i sakens brutalitet, heller ikke var noen som kunne gi tilsvar til hennes fortelling.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at Lofotposten var i sin rett til å omtale dødsulykken, også gjennom intervju med en av de overlevende. Både ulykken og den ene involvertes opplevelse av den, var av offentlig interesse.

Utvalget understreker at mediene alltid skal ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på pårørende, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.6. Selv om det i dette tilfellet ikke var presseetisk påkrevd, vil PFU minne om at det i mange tilfeller vil være hensynsfullt å kontakte berørte før en publisering. Det handler ikke om å innhente samtykke til publiseringen, men om å informere, og forberede dem på den. Da vil pårørende også ha en mulighet til å bidra med eventuell informasjon som kan være av betydning for redaksjonens vurderinger.

Når omtalte ikke kan ta til motmæle

Slik PFU ser det, ble klagers avdøde bror indirekte identifisert i den påklagede artikkelen, idet avisen tidligere hadde publisert navn på de to omkomne. Videre merker utvalget seg at avisen gjenga en konstaterende formulering om at det ikke var tvil om hvilken bil som forårsaket ulykken. Dette må anses som en sterk beskyldning av faktisk art, som normalt sett ville utløst samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. I dette tilfellet var anklagen rettet mot en avdød person. Som utvalget flere ganger har uttalt, har også avdøde personer et presseetisk vern. Når den som rammes av en sterk beskyldning ikke selv kan ta til motmæle i en uavklart sak, må mediene ta særlige hensyn, sørge for kildebredde og ta nødvendige forbehold, jf. VVP 3.2.

Manglende kildebredde

Utvalget har forståelse for at avisens kilde ønsket å stoppe spekulasjoner og rykter om hva som hadde skjedd. Slik PFU ser det, var det ikke i seg selv presseetisk problematisk å bringe videre kildens uttalelser. Utfordringen oppsto da avisen publiserte kildens syn på hvilken bil som var årsak til ulykken, uten at det ble synliggjort noen opplysningskontroll eller kildebredde for leseren. At kilden i den påfølgende setningen opplyste at saken fremdeles er under etterforskning, veier ikke opp for dette.

Den påklagede artikkelen hadde én kilde som fortalte om sin opplevelse av ulykken, og det fremstår uklart for PFU om redaksjonen underveis i arbeidet var i kontakt med politiet. Slik utvalget ser det, ville det være relevant for publikum å få vite hva politiet, som primærkilde for spørsmål om etterforskningen, kunne si om denne.

Lofotposten har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.2.