Her poserer Bhatti med kjent IS-kriger
Arfan Bhatti hevder pistolen de poserer med mÄ vÊre en lekepistol.
Les ogsÄ
Aktor vil ha Arfan Bhatti dĂžmt til forvaring i 30 Ă„r
Hovedperson i IS-video
Les ogsÄ
Hovedperson i propagandafilm for IS
Forsvarer reagerer
Historikk med vÄpen
Les ogsÄ
Politiet fant IS-flagg i Bhattis leilighet
Politiet fant svarte flagg
Les ogsÄ
Bhatti innrĂžmmer Ă„ chatte med det han trodde var IS: â Et gjennombrudd i saken
Taliban, ikke IS
Les ogsÄ
Nekter for IS-stĂžtte: Sier han har avgitt troskapsed til Taliban
Bildet, som er fra 2012, ble lagt frem i rettssaken mot terrortiltalte Arfan Bhatti i Oslo tingrett i hĂžst.
Rettssaken er ferdig, men dommen er ikke ferdig fÞr i januar. NRK har bedt politiet om innsyn i bildene, men ikke fÄtt dem fÞr etter at saken var ferdig.
Bildet viser en smilende Bhatti sammen med to personer i det norske ekstremistmiljĂžet.
â Hvis det er hjemme hos meg, er det nok et lekevĂ„pen. Det er nok ikke ekte. Jeg er sikker pĂ„ at det er ikke ekte vĂ„pen, sa Bhatti under sin forklaring i retten.
Et annet bilde viser Bhatti alene, mens han holder pistolen med begge hender:
Arfan Bhatti poserer med en pistol.
â Kan du si noe om hva som var bakgrunnen for disse bildene? spurte aktor Aud Kinsarvik GravĂ„s.
â Det var et sosialt selskap hvor vi lekte litt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal ordlegge det. Det var ikke noe spesiell hensikt med det, sa Bhatti.
Politiet har sladdet de to andre personene pÄ bildet med Bhatti Þverst i artikkelen. Men NRK vet at mannen i midten, som holder en pistol, er Bastian Vasquez.
Han er en av de mest kjente norske islamistene, som dro til borgerkrigen i Syria som fremmedkriger hĂžsten 2012. Han knyttet seg senere til terrororganisasjonen IS i Syria.
DELTOK: Islamisten Bastian Vasquez i en propagandavideo for terrorgruppa IS.
Da bildet ble tatt var Vasquez siktet for Ă„ ha lastet opp en trusselvideo mot blant andre Jens Stoltenberg og Kronprins Haakon. Rettssaken som skulle ha startet i slutten av april 2013, ble aldri noe av fordi tiltalte var i Syria.
BĂ„de Bhatti og Vasquez deltok i en demonstrasjon utenfor den amerikanske ambassaden i Oslo 21. september 2012.
Det var i forbindelse med denne demonstrasjonen at navnet pÄ gruppa «Profetens Ummah» fÞrste gang ble brukt.
DEMONSTRASJON: BÄde Arfan Bhatti og Bastian Vasquez deltok i en demonstrasjon utenfor den amerikanske ambassaden i Oslo i september 2012. Det var i forbindelse med denne demonstrasjonen at navnet pÄ gruppa «Profetens Ummah» fÞrste gang ble brukt.
Vasquez, som er fĂždt og oppvokst i Skien, var hovedpersonen i en av de mest sentrale propagandavideoene til IS i 2014.
Vasquez ble drept i Syria i 2015.
*Den andre personen som er sladdet pÄ bildet, ble regnet som sentral i det norske islamistmiljÞet tidlig pÄ 2010-tallet. *
Mannen ble tiltalt, men senere frifunnet av Oslo tingrett for Ä ha gÄtt inn i pride-paraden i hovedstaden 30. juni 2012 og dratt en nikab av en mann og slÄtt ham i ansiktet.
Den norske statsborgeren deltok blant annet i demonstrasjoner der ogsÄ Arfan Bhatti var til stede. Han har nÄ utvandret fra Norge.
Bhattis forsvarer John Christian Elden mener bildene ikke beviser noen ting.
â Bildene er irrelevante som bevis pĂ„ at Bhatti skal ha medvirket til skytingen ved Per pĂ„ hjĂžrnet 25. juni 2022, og indikerer hverken medvirkning eller andre straffbare forhold. De kommer fra gamle straffesaker, ble etterforsket mange Ă„r i forveien, og henlagt, sier Elden til NRK.
Forsvarer John Christian Elden i Elden Advokatfirma sier bildene er irrelevante som bevis.
â At Bhatti kjente Vasquez og en rekke andre aktivister eller fremmedkrigere, er godt kjent og fullt lovlig. Unntatt ved innreisesĂžknader til USA, fortsetter han.
Bildene ble lagt fram i forbindelse med at aktor GravÄs spurte om Bhattis erfaring med vÄpen.
â Jeg har aldri eid, men brukt vĂ„pen, sa Bhatti, og hevdet det var snakk om flere vĂ„pen over tid.
Han sa det er snakk om ulovlige vÄpen han har fÄtt fra kontakter i «det kriminelle miljÞet».
â Det florerer i kriminelle miljĂžer, sa Bhatti.
Bhatti har stÄtt i flere rettsprosesser der vÄpen har stÄtt sentralt.
Det ble skutt mot den jĂždiske synagogen i Oslo i 2006. Bhatti er dĂžmt for medvirkning, ikke for Ă„ ha avfyrt skuddene.
I den kanskje mest kjente dommen mot ham, i 2008, ble han dÞmt for medvirkning til skyting pÄ den jÞdiske synagogen i Oslo i 2006. I samme sak ble han frikjent for anklager om at skytingen var med terrorhensikt.
â Hva slags vĂ„pen var det? spurte aktor GravĂ„s om synagoge-skytingen.
â AG-3, svarte Bhatti.
â Hvor kom den fra?
â Den er det ikke jeg som har brukt, sĂ„ det mĂ„ du spĂžrre personen som har gjort det om. Det lĂ„ i saksdokumenter at det var en AG-3, sa Bhatti.
I retten ble det ogsÄ lagt frem bilder av T-skjorter og flagg med det statsadvokatene mener er IS-logoen pÄ.
NRK har tidligere fortalt at politiet fant effektene under en ransakelse av Bhattis leilighet pÄ Majorstua i Oslo i september 2022.
RANSAKELSE: Politiet fant disse svarte T-skjortene i leiligheten til Arfan Bhatti i september 2022.
Bhatti forklarte i retten at han fikk laget T-skjortene i 2017 eller 2018.
â Det tegnet der har ingenting med IS Ă„ gjĂžre, selv om de bruker det tegnet, sa Bhatti i retten.
Symbolet han viser til er det runde merket pÄ IS sitt svarte flagg, som ifÞlge noen er profeten Muhammads brevsegl. ForlÞperen til IS begynte Ä bruke seglet pÄ flagget sitt i 2007.
â At noen misbruker det flagget eller det konseptet, det fĂ„r stĂ„ for deres regning. At jeg har det hjemme, har med kjĂŠrlighet til profeten Ă„ gjĂžre. Det har ingenting med IS Ă„ gjĂžre, sa Bhatti.
Svarte flagg funnet av politiet i Arfan Bhattis leilighet i Oslo i 2022.
â Flagg og T-skjorter med symboler pĂ„ er budskap. Hvilket budskap skulle du kommunisere med flagget og T-skjortene? spurte aktor Sturla HenriksbĂž i retten.
Bhatti understreket at han ikke hadde brukt effektene offentlig, men kun hjemme hos seg selv.
â Det stemplet er Ă„ finne i millioner av hjem av muslimer. I alle muslimske land vil du finne det. Enten i form av flagg eller pyntegjenstander som vaser. Ligger det her i muslimske hjem, betyr det ikke at de er IS-sympatisĂžrer, sa Bhatti.
Sentrale bevis i saken er meldinger mellom Bhatti og en person han trodde var en IS-leder. Dette var i realiteten en agent pÄ jobb for norsk etterretning.
Bhatti nekter for Ä sympatisere med IS. Han sier han er uenig med IS pÄ flere omrÄder, og sier han dessuten har en stÄende bayah hos Taliban.
â De er nemesis av IS. Det er det motsatte, sa Bhatti om Taliban.
De to terrorgruppene IS og Taliban er i konflikt med hverandre i Afghanistan. Bhatti oppholdt seg i Afghanistan tidlig pÄ 2010-tallet.
Bhatti forklarte i retten at han har hatt «veldig mye» med Taliban Ä gjÞre, men ville ikke kommentere hva kontakten har bestÄtt av. Han ville heller ikke svare pÄ spÞrsmÄl fra aktor pÄ om han har drept noen for Taliban.
PĂ„talemyndigheten ba om at Bhatti blir dĂžmt til 30 Ă„rs forvaring for medvirkning til grov terror i Oslo sentrum natt til 25. juni 2022.
Bhatti selv nekter all skyld og forsvarerne hans ba om full frifinnelse.
Du trenger javascript for Ä spille av lydklippet «Chatteloggene som kan felle terrortiltalte Arfan Bhatti».