Herold

Forslaget om å innføre en egen samisk skatt, som nylig ble presentert for Sametinget, er lansert som et viktig steg mot økonomisk selvbestemmelse. Men før man gjør skatt til hovedløsningen, bør vi stille spørsmålet: Passer et statlig, europeisk skattesystem egentlig inn i en samisk økonomisk tenkning?

Jeg vil hevde at svaret er nei. En samisk økonomi kan ikke forstås utenfor sitt økologiske og sosiale grunnlag. Den må vokse ut av lokalsamfunnene, ikke innføres ovenfra som et administrativt grep.

Økonomi og økologi hører sammen

I samiske samfunn har økonomi alltid vært direkte knyttet til økologien. Det handler om naturens bæreevne, ressursenes sirkulasjon og fellesskapets ansvar. Siidaen – ikke staten – har vært grunnlaget for trygghet, fordeling og beslutninger.

Dette er en helt annen logikk enn den som ligger bak europeisk skattepolitikk. Der staten trekker inn midler individuelt og fordeler sentralt, har samiske samfunn bygget økonomi gjennom gjensidighet, naturforvaltning og kollektivt ansvar.

Når debatten nå handler om hvorvidt Sametinget skal få en andel av inntektsskatten, er det lett å glemme at samisk økonomi ikke oppsto som en budsjettstruktur. Den oppsto som et livsgrunnlag.

Vi trenger lokale ressursregnskap – ikke en kopi av statens modell

I stedet for å gjøre samiske borgere til skattytere for en ny institusjon, burde Sametinget ta et helt annet grep: utvikle lokale ressurs- og balanseregnskap, slik jeg tidligere har foreslått for norske økokommuner.

Med et system basert på det dobbelte bokholderi kan vi få oversikt over:

• naturens tilstand og tålegrenser
• lokale ressurser og næringsgrunnlag
• kompetansen som finnes i bygdene
• hvordan verdiene sirkulerer – eller lekker ut

Slike regnskap ville gi et realistisk bilde av hva som faktisk er grunnlaget for samisk autonomi. Lokalsamfunnene kunne dermed finansiere mer selv og utvikle egen verdiskaping på egne premisser.

Det ville også være i tråd med samisk tenkning: balansert forbruk, økologisk ansvar og deltakelse fra befolkningen.

En samisk skatt kan skape nye problemer

Utredningen peker på skatt som den mest «reelle» formen for selvstyre. Men dette forutsetter at samisk selvstyre skal fungere etter samme prinsipper som statens finanspolitikk.

En samisk skatt kan i realiteten føre til:

• press på valgmanntallet
• økt avstand mellom velgere og Sametinget
• en økonomi definert av monetære størrelser, ikke natur og relasjoner
• et skille mellom “samiske” og “ikke-samiske” inntekter

Det er vanskelig å se hvordan dette skulle bringe økonomien nærmere samiske samfunnsverdier.

Selvstyre må bygge på vår egen logikk

Hvis målet er reell økonomisk selvbestemmelse, må vi starte der samisk økonomi faktisk lever: i de økologiske og sosiale kretsløpene i lokalsamfunnene.

Det betyr mer vekt på:

• siida-baserte strukturer
• lokalsamfunnets deltakelse og ansvar
• ressursbalanse som grunnlag for beslutninger
• sirkulasjon av kunnskap og verdier lokalt

En slik modell ville gi Sametinget et økonomisk grunnlag som speiler vår egen virkelighet – ikke statens.

Skattesystemet kan gi inntekter, men det kan ikke skape en samisk økonomi. Skal selvstyre være mer enn en administrativ ordning, må økonomien bygges på samisk tenkning, ikke på modeller lånt fra nasjonalstaten.