Alarmert av Russlands brutalitet: Legger nye planer for krigsevakuering
Folk i deler av landet kan bli evakuert til tryggere steder dersom Norge blir angrepet. Myndighetene går nå i gang med planlegging av krigsutflytting.
Områder som kan ha en høyere risiko for å bli utsatt for krigshandlinger, bør ha planer for evakuering av sivilbefolkningen, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og sivil beredskap, DSB.
– DSB har startet en ny vurdering av hvilke områder i Norge som bør ha planer for henholdsvis utflytting og tilflytting av sivilbefolkningen i en krigssituasjon, såkalt krigsutflytting. Dette gjør vi i tett samarbeid med blant annet Forsvaret og politiet, skriver DSB-sjefen Elisabeth Aarsæther i en e-post til VG.
– Dette kan være områder som er utsatt på grunn av sin geografiske nærhet til Russland, eller områder der det er lovlige militære mål, opplyser hun.
*Etter det VG kjenner til, har det allerede vært møter med lokale myndigheter i Finnmark om planleggingen av krigsutflytting. *
Ukraina-erfaringer
Lærdommer fra Russlands fullskala angrep mot Ukraina er noe av bakteppet for nye vurderinger av behovet for masseevakuering i deler av Norge.
Russlands brutale krigføring i Ukraina og manglende respekt for krigens regler har vært en vekker.
DSB må også ta Russlands angrep på Ukrainas energiforsyning og annen sivil infrastruktur med i planleggingen.
*– Basert på observasjoner om at Russland i Ukraina også angriper sivile mål, vurderer vi også om vi må tenke bredere om hva som kan bli angrepet også i Norge, skriver Aarsæther. *
Etterlyst fra nord
Flere kommuner i Troms og Finnmark har etterlyst planer for å evakuere sivilbefolkningen.
– Brutaliteten Russland utviser mot sivile når de okkuperer, er så stor. Vi kan ikke ha en eneste nordmann på feil side av okkupasjonslinjen, sa Bardu-ordfører Toralf Heimdal (Sp) til TV 2 i sommer.
Også Sør-Varanger, som er grensekommunen til Russland, ønsker oppdaterte evakueringsplaner:
Ordfører i Sør-Varanger
– Jeg ser behov for det. Det er mye jeg ser behov for når det kommer til beredskap. Vi har jo en sikkerhetssituasjon som er totalt annerledes i verden. Men det her er ikke noe som gjelder kun for Finnmark. Det her er noe hele nasjonen må tenke på, sa Magnus Mæland (H), ordføreren i Sør-Varanger, i samme TV 2-artikkel.
Press på kommunene
– Kommunene har et viktig ansvar for å støtte statlige myndigheter ved gjennomføring av krigsutflytting, skriver DSB-sjefen i e-posten til VG.
– Det er ingen tvil om at kommunens ressurser og ansatte vil settes under et stort press ved en krigssituasjon i Norge. Vi tror kommunenes bidrag til krigsutflytting i stor grad vil være lik de oppgavene kommunene har i evakuering i fredstid når det støtter politiet, som for eksempel registrering av de skal evakueres eller drift av såkalte evakuerings- og pårørendesenter, legger hun til.
Ser etter tilflyttingskommuner
DSB undersøker også hvilke områder i Norge som kan være aktuelle som mottakskommuner i evakueringsplanene:
– Tilflyttingsområder vil være kommuner der vi vurderer at risikoen for krigshandlinger er lavere, og der statsforvalterne vurderer at det er kommuner som egner seg. Vi vil i dette arbeidet blant annet vurdere kommunenes kapasitet innenfor helse, bolig og skole, skriver Aarsæther.
Beskytter sivilbefolkningen
Norge er forpliktet etter krigens folkerett i Genève-konvensjonene til å dekke sivilbefolkningens behov for fysisk beskyttelse, gjennom varsling, evakuering eller krigsutflytting, og tilfluktsrom – men også livsnødvendige tjenester som brannvern og helsehjelp, opplyser DSB.
Sivilforsvaret vil få i oppdrag å revidere eller lage nye planer for de områdene som skal ha utflyttingsplaner. Kommunene vil få ansvar for å planlegge tilflytting der det er aktuelt. Dette arbeidet vil ha prioritet i DSB i 2026.