Macron: Europa skal forberede sikkerhetsgarantier for Ukraina
Sikkerhetsgarantier og et internasjonalt styrkebidrag til Ukraina er ikke aktuelt sÄ lenge krigen fortsatt raser, ifÞlge statsminister Jonas Gahr StÞre (Ap).
Les ogsÄ
Flere drept i natt i bĂ„de Russland og Ukraina â forhandlingene fortsetter
Ikke bestemt om Norge skal sende soldater
Frontlinjen som utgangspunkt
Trump: â Vi gjĂžr fremskritt
Les ogsÄ
Ukrainsk minister: Enige om ny fredsplan med 19 punkter
Vanskelig valg
BĂ„de Frankrikes president Emmanuel Macron og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ga tirsdag uttrykk for fremgang i arbeidet med sikkerhetsgarantier og et internasjonalt styrkebidrag til Ukraina.
â Rammeverket er pĂ„ bordet, og vi er klare til Ă„ gĂ„ videre, skal Zelenskyj ha sagt i en tale til den sĂ„kalte Koalisjonen av villige land, som tirsdag mĂžttes pĂ„ videolenke.
Reuters har sett utkastet til talen.
Etter mĂžtet sa Macron at Frankrike og Storbritannia, med stĂžtte fra Tyrkia, skal jobbe med Ă„ utarbeide sikkerhetsgarantier til Ukraina.
Frankrikes president Emmanuel Macron talte til pressen etter mĂžtet i Koalisjonen av villige land tirsdag.
For fÞrste gang deltok ogsÄ USAs utenriksminister Marco Rubio pÄ mÞtet i Koalisjonen. USA og Koalisjonen skal nÄ etablere en arbeidsgruppe med USA for Ä bli enige om garantiene.
Men hverken sikkerhetsgarantier eller et internasjonal styrkebidrag vil komme pÄ plass fÞr kampene er over, ifÞlge StÞre, som deltok i mÞtet i koalisjonen.
â Hvis det blir fred, sĂ„ Ăžnsker Ukraina seg ordninger som sikrer at freden ikke blir kortvarig og raskt blir en ny krig, sier statsministeren til NRK.
â Det er ikke aktuelt Ă„ sende en styrke mens det fortsatt pĂ„gĂ„r kamphandlinger?
â Nei, det er ikke aktuelt, sier StĂžre.
Han pÄpeker at frem til det skjer, sÄ vil Norge fortsette Ä levere luftvern og annet materiell til Ukraina.
Et krater ved et kjĂžpesenter i Kyiv etter et stort russisk drone- og missilangrep natt til tirsdag.
ForelĂžpig har regjeringen heller ikke bestemt seg for om Norge skal bidra med soldater til en eventuell internasjonal styrke i Ukraina, ifĂžlge statsministeren:
â Det er sĂ„ uklart hva det kommer til Ă„ bli, at det har vi ikke tatt stilling til enda.
â Hvilke forutsetninger mĂ„ vĂŠre pĂ„ plass for at vi skal sende norske soldater?
â Nei, det Ăžnsker jeg ikke Ă„ gĂ„ inn pĂ„. Det har ikke vĂŠrt noe vi har Ă„pnet for til nĂ„.
De siste dagene har flere ledere gitt uttrykk for forsiktig optimisme om muligheten for en lÞsningen pÄ Ukraina-krigen. StÞre understreket imidlertid at flere store spÞrsmÄl gjenstÄr.
â NĂ„r krigen raser som den gjĂžr nĂ„, sĂ„ er det ikke lett Ă„ vĂŠre optimist, sier statsministeren.
Britenes statsminister Keir Starmer deltok pÄ videomÞte fra kontoret sitt i Downing Street i London.
IfÞlge StÞre er det sÊrlig krevende Ä bli enige om hvilke konkrete sikkerhetsgarantier som Ukraina skal fÄ, og hvilke territorier landet eventuelt skal gi fra seg.
Men han understreker at det ikke er akseptabelt at Ukraina skal gi fra seg territorium som Russland i dag ikke kontrollerer.
â Fra europeisk side er vi veldig klare pĂ„ at frontlinjen er utgangspunkt for Ă„ diskutere territorium.
Samtidig som Ukrainas stÞttespillere snakket sammen pÄ videolenke, mÞttes representanter fra USA og Russland i De forente arabiske emirater. Det meldte det amerikanske nyhetsnettstedet Axios, som viser til en anonym amerikansk tjenesteperson.
PÄ et arrangement pÄ Det hvite hus kommenterte ogsÄ Trump Ukraina-forhandlingene:
â Vi gjĂžr fremskritt, sa den amerikanske presidenten.
Det var i forbindelse med det tradisjonsrike arrangementet utenfor Det hvite hus der USAs president benÄder en kalkun, at Trump sa at han mener det gjÞr fremskritt knyttet til Ukraina.
Dagen fÞr mÞttes representanter fra USA og Ukraina i GenÚve. Der hadde de blitt enige om en ny 19. punktplan for en lÞsning pÄ Ukraina-krigen.
Den nye 19. punktplanen er et alternativ til den amerikanske 28. punktplanen. Den mĂžtte kraftig kritikk for Ă„ vĂŠre for ettergivende overfor Russland.
â Planen med 28 punkter gir Russland mer eller mindre alt Russland vil ha, sier Cecilie Hellestveit, konflikt- og folkerettsforsker ved Folkerettsinstituttet, til NRK.
Den nye planen etterlater imidlertid noen av de stÞrste spÞrsmÄlene, blant annet knyttet til om Ukraina skal gi fra seg territorium, ubesvart.
Hellestveit sier at Europa nÄ stÄr i et dilemma. PÄ den ene siden kan man gÄ med pÄ at Ukraina bytter territorium for fred. Men det har konsekvenser:
â Da har man i praksis gjeninnfĂžrt en regel i Europa om at Russland kan ta territorium, hvis de finner det strategisk viktig, sier Hellestveit.
Cecilie Hellestveit ved Folkerettsinstituttet mener Europa mÄ ta et vanskelig valg nÄr det gjelder fred i Ukraina.
Men hvis Europa ikke gÄr med pÄ dette, risikerer de Ä kunne fÄ skylden for at krigen fortsetter.
â Det betyr at amerikanerne kan ha en helt annen politikk overfor Europa fremover.
Ukraina hÄper Zelenskyj kan mÞte Trump fÞr uka er omme, skrev Ukrainas nasjonale sikkerhetsrÄdgiver Rustem Umerov pÄ X.
Tirsdag kveld skriver Trump pÄ sosiale medier at spesialutsending Steve Witkoff skal mÞte Putin, mens viseminister for hÊren, Dan Driscoll, skal mÞte ukrainske representanter.
Interessert i utenriks? HĂžr utenriksredaksjonens podkast:
Du trenger javascript for Ä spille av lydklippet «Urix».