Herold

Det sa barnebarnet da hun hørte værmeldingen for juleaften. «for uten snø kan jo ikke nissen kjøre slede», sa hun. «Vel, han setter vel hjul på sleden da», sa jeg for å muntre opp litt.

For ute er det null snø, varmegrader og regn. Det er absolutt dårlig sledeføre.

I NRK sin nettartikkel om snøforholdene de siste hundre år, kan alle finne tallene om snø på juleaften der du bor. Jeg la inn at jeg er født i 1961, og ser at i mine ti første leveår var det i gjennomsnitt 22,5 cm snø på juleaften i Løten.

I det siste tiåret har det vært 5,9 cm snø den 24. desember – altså en fjerdedel. Det er 22,5 cm snø som egentlig er normalt for Løten på juleaften. Det har vært sju snøfrie juleaftener de siste 20 årene. Fra 1961 til år 2000 var det snø hver eneste juleaften.

Det er trist å se bilder fra skianlegg uten snø, og lese artikler om ungdom som ikke får gått på ski. Det vi kalte snø – altså det normale, det kaller ungdommen nå for «villsnø».

De store skikonkurransene i fjor og så langt i år, går på kunstsnø, eller snø lagret fra i fjor. Til og med VM på ski i Trondheim i februar i år gikk for det meste på kunstsnø. Svært lite villsnø.

Skijenta Sonja Eek på 13 år er klokere enn de fleste voksne og makta i Norge, når hun sier følgende til NRK: «Det er veldig dumt at vi fortsetter med klimautslipp og sånn, det synes jeg vi skal stoppe med. For vi vil ha mest mulig vinter, snø og ski.»

Klimaendringene er menneskeskapt. De gir oss problemer nå, og det blir verre – mye verre, hvis vi ikke kutter utslippene raskt. Alle kan bidra: Droppe fly, kjøre elbil, spise mindre kjøtt, og si til ditt politiske parti at du vil ha klimapolitikk som monner – for snøen og for barna våre.