Herold

Stortinget har vedtatt kutt som svekker Innovasjon Norges tjenester neste år. Det vil få konsekvenser for næringsutviklingen i Innlandet.

Spørsmålet kommer ofte: Hvorfor skal skattepenger brukes på prosjekter som ikke lykkes?

Svaret er enkelt. Innovasjon innebærer risiko. Kostnadene kommer tidlig, gevinstene sent, og ofte først etter flere runder med prøving og feiling. For en privat aktør alene kan denne risikoen bli for høy, selv om prosjektet på sikt er lønnsomt for samfunnet. Innovasjon Norges målgruppe er verken prosjekter som garantert lykkes, eller de som åpenbart vil mislykkes. Det er bedriftene midt imellom – de som kan lykkes dersom risikoen deles. Når disse prosjektene ikke finner finansiering eller risikovilje i markedet, kan det hende at vi går glipp av innovasjon samfunnet har behov for. Derfor trengs et sterkt virkemiddelapparat.

Innlandet er fullt av eksempler på hvorfor virkemidlene virker. Hunton Fiber i Gjøvik har utviklet Fibergrow:registered:, et fornybart alternativ til torv og steinull i veksthus. Torvuttak gir store klimagassutslipp, mens steinull ender som problemavfall. Huntons løsning er basert på treflis – et biprodukt fra sagbrukene i regionen – og er både stabil, steril og sirkulær. Prosjektet krevde langsiktig utvikling, forskning, testing og samarbeid med gartnernæringen. Innovasjonstilskudd fra IN var avgjørende for å ta teknologien fra idé til kommersiell produksjon. Et annet eksempel er Avisomo, som nå har sitt testanlegg i drift på Gardermoen. Her utvikles verdens første helautomatiserte plantefabrikk for vertikal dyrking, med mål om å produsere opptil 100 tonn fersk salat årlig – året rundt. Et slikt prosjekt er kapitalkrevende, teknologisk risikofylt og langsiktig. Uten risikoavlastning i tidlig fase ville det vært vanskelig å realisere.

I Øyer planlegger Glocal Green AS, gjennom sitt selskap Glocal Green Innlandet AS, etablering av produksjon av grønn bio-metanol. Selskapet skal bla. benytte skogressurser fra Innlandet, og forretningsideen er å levere til både til norske og internasjonale kunder. Her har IN bidratt med risikoavlastning til oppstarten, samt til nødvendige utredninger knyttet til produksjonen i Øyer. INs kontorer i bla Sverige, Tyskland og Frankrike har bidratt med eksportkompetanse. I prosjektet er ulike virkemiddelaktører involvert for å bidra til at denne omfattende etableringen lykkes. Prosjektet er nå i en kapitalkrevende fase og uten ytterligere tilførsel vil det bli krevende å realisere.

Som en følge av reduserte rammer vil IN ha færre virkemidler å tilby neste år. Dette i en tid hvor det aldri har vært viktigere at de lykkes. Rammene for gründertilskudd, risikolån og innovasjonskontrakter reduseres, og den svært populære og treffsikre ordningen for miljøteknologi svekkes kraftig. Grønt investeringstilskudd vil avvikles.

Bioøkonomiordningen er populær og gir gode resultater, men rammen reduseres sammenliknet med tidligere år. Endringene i IN er kritiske for utviklingen av næringslivet i Innlandet. De neste årene skal Norge bli mindre avhengig av olje- og gassinntekter. Da trenger vi at bedrifter fra Innlandet vokser, at de tar i bruk ny teknologi og utvikler attraktive arbeidsplasser. Det trengs kapital, kompetanse og risikovilje i tidlig fase. Innovasjon Norge er et av få virkemidler som ivaretar dette på en samlet måte. Når rammene svekkes, vil færre prosjekter kunne realiseres, og veien fra idé til skapelsen av arbeidsplasser blir lengre.