Herold

Det lyser i stille grender. Men hvorfor slukker folk lyset og flytter? Sjekk flyttetallene for din kommune.

Det lyser i stille grender. Av tindrende lys i vinduer, snø som demper lydene, og en forestilling om trygghet, fellesskap og nærhet. Diktet til Jakob Sande er blitt en del av den norske juleidentiteten.

Kanskje også av vår selvforståelse: At det er i det stille, oversiktlige og nære det egentlige livet finnes.

Likevel forteller tallene en annen historie: Folk flytter fra juledrømmen til Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum.

Smartembed for https://youtu.be/JnrCNVxA1y8?si=H47VZrKrugNeWFtq

Anført av Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum kaster staten penger etter folk som vil bo i distriktene.

Spredt bosetning er et hovedargument for over 30 milliarder kroner i subsidier til landbruket, og det siste er avskriving av studielån for XX milliarder kroner i året bare for å bo i en distriktskommune.

Samtidig viser nye tall for husleie at det er svært økonomisk gunstig å bo på landet fremfor i en by.

En toroms leilighet på cirka 50 kvadratmeter koster nesten dobbelt så mye i Oslo, som på et tettsted:

• Oslo (sentrum): 16.700 kroner i måneden.
• Bergen sentrum: 13.300 kroner
• Kristiansand: 10.900 kroner
• Tettsted under 20.000 innbyggere: 9.200 kroner
• Tettsted under 2.000 innbyggere: 7.900 kroner

Forskjellen på Oslo sentrum og et lite tettsted tilsvarer 106.000 kroner i året.

Før skatt tilsvarer det et hopp i bruttolønn på rundt 140.000 kroner.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=71754

Milliarder til akademikere på bygda

Avskriving av studielån for folk med akademisk utdannelse i distriktskommuner koster rundt en milliard kroner i året.

For de heldige betyr det inntil 25.000 kroner i skattefri avskriving av gjelden per år - noe som tilsvarer et hopp i bruttolønnen på snaut 40.000 kroner.

Dette er bare to eksempler på penger som kommer folk direkte til gode. I tillegg kommer lavere arbeidsgiveravgift og store overføringer til distriktskommuner.

Men likevel flytter altså folk.

I denne grafikken kan du se hvordan flyttestrømmen gikk inn og ut av din kommune i 2024, som er de ferskeste tallene til Statistisk sentralbyrå:

Smartembed for https://datawrapper.dwcdn.net/dSD1E/3/

Er det kjedelig å bo i stille grender?

Samtidig som vi «bestikker» folk til å bo i distriktene og bruker julefeiringen til å romantisere over stille grender, så tyder flyttestrømmen på at det er andre ting som trekker folk til byene. Spørsmålet er om det kun er økonomi og karrieremuligheter, eller om mange rett og slett synes det er kjedelig å bo i stille grender.

Flyttetallene fra SSB viser at mange distriktskommuner har betydelig netto utflytting. Det gjelder ikke bare noen få utsatte steder, men et bredt mønster: Kommuner med lave bokostnader, god plass og ofte både natur og arbeidsplasser, taper likevel folk.

Samtidig som det er billigere å bo i distriktene enn i byene, og selv om gjeldslette monner for mange unge, flytter folk fortsatt. Ikke bare fra jobbmuligheter, men fra hverdager. Fra stillhet. Fra steder der det kan være trygt å bo, men vanskelig å leve.

Vi snakker ofte om distriktspolitikk som om mennesker er rasjonelle regnestykker. Lavere boligpriser pluss lavere studielån burde gi netto innflytting. Men mennesker flytter ikke bare fra noe – de flytter til noe. Til liv. Til puls. Til steder der det er mulig å møte andre mennesker uten at det må planlegges tre uker i forveien.

Smartembed for https://nettavisen-widgets.vercel.app/nyhetsbrev?id=nett-pa-sak

Typisk norsk å feire jul i byen

Byene vinner ikke først og fremst fordi de er billigere eller romsligere. De vinner fordi de er tettere. Der finnes steder å gå, også alene. Kinoer, restauranter, konserter, kafeer. Arenaer der man kan være ny. Der tilfeldigheter kan oppstå. Der man kan møte noen – og kanskje bli forelsket.

Mange flytter ikke fra bygda fordi de misliker den. De flytter fordi det er for få møteplasser igjen. Fordi kulturtilbudene er blitt pynt i stedet for infrastruktur. Fordi hverdagen mangler det lille overskuddet av liv som gjør at man blir.

Få varslinger for hver Nett på sak i Nettavisen-appen til iPhone og Android.

Flyttestatistikken sier ingenting om kjærlighet, ensomhet eller sosialt liv. Men den sier noe om konsekvensene når disse tingene mangler. Når utflyttingen er langt større enn innflyttingen, selv der boligene er billige, er det et tegn på at problemet ikke først og fremst er økonomisk.

Det er lettere å slette studielån enn å skape liv mellom husene. Men uten det siste hjelper ikke det første i lengden.

Lysene tennes i jula

Julen forsterker kontrasten. Mange vender hjem til stille grender noen dager i året. Lysene tennes, det er varmt og kjent. Så reiser de igjen. Ikke fordi de ikke bryr seg, men fordi livet deres er et annet sted.

Det lyser i stille grender. Spørsmålet er om det lever.

Kanskje er tiden inne for å snakke mindre om gulrøtter i statsbudsjettet og mer om hva som faktisk får mennesker til å bli. Ikke bare boliger og arbeidsplasser, men kultur, møteplasser, rom for det uforutsigbare. For det sosiale. For livet.

For folk flytter ikke fra bygda fordi det er for mørkt der.

God jul!

Har du meninger om denne saken? Da kan du kommentere i kommentarfeltet her.