Herold

Til minne om Arthur Arntzen.

Så var livet slutt for et helstøpt menneske. Arthur Arntzen gikk bort fredag 19. desember. Å ramse opp alle Arthur sine ferdigheter - og gode sider, er som å lese fasiten over alle de egenskaper et godt menneske skal ha. Arthur var menneskekjær, barmhjertig, omtenksom, uegoistisk, edelmodig, elskverdig, hjelpsom, humørspreder, positiv og mangt og mye mer. Kort oppsummert. Arthur var en kjernekar.

Vi som var så heldig å få spille fotball sammen med Arthur i TUIL fikk tilført kjernekarens egenskaper av Arthur. Han skapte alltid liv og latter, og ikke mist godt samhold, ettertanke og positivt miljø.

I vår aktive fotballtid, så skulle vi ha et spillermøte på Bellevue, før vi spilte mot Furuflaten. Spillermøter var noe helt nytt for oss, men det ble med det ene møtet før en kamp. Arthur fikk oss til å flire i en time, så da vi gikk på banen var vi helt ut flirt. Furuflaten ledet klart etter 15 minutter, men vi flirte fortsatt like godt.

Vi var på fotballturnering i Narvik, og da vi sjekket ut på søndag kom sjefen på hotellet og takket oss for en glimrende oppførsel. Han hadde aldri hatt en så hyggelig fotballgjeng på overnatting. Vi flirte jo hele tiden – uten alkohol som drivstoff.

Slik kan episode etter episode hentes frem som viser Arthur sine evner til å glede andre - og til å skape samhold. Arthur var en intelligent mann, som var meget god til å lese en spent situasjon, og så komme med de forløsende og samlende ord. Han levde etter klokskapen - og vissheten, at en sak alltid har minst tre sider. Min og din og den rette.

Så kjære Arthur. Du vår midtstopper – og samlingspunkt, i TUIL i ørten år – hvil i fred.

Fotballkompiser i TUIL