Herold

Norges første kvinnelige skipresident vil ikke fortsette inn i en ny fireårsperiode – og går i stedet inn i en helt ny jobb fra sommeren 2026.

Det forteller Tove Moe Dyrhaug til VG.

Men hvorfor?

– Jeg har fått tilbakemeldinger fra arrangører, ansatte og tillitsvalgte om at jeg er ønsket videre. Men nå har jeg takket ja til en ny spennende jobb, samtidig føler jeg at jeg gir meg på et punkt der Norges Skiforbund er på et bra sted, sier Dyrhaug til VG.

En juni-dag i 2022 ble 60-åringen historisk, da hun med stor margin ble valgt til den første kvinnelige presidenten i Norges Skiforbund.

Mantraet hennes var at forbundet «måtte bygge lag og dra i samme retning».

For akkurat da var forbundet i en opprivende konflikt, med den daværende hoppledelsen på den ene siden og styret i forbundet på den andre.

Mye av Dyrhaugs jobb den første delen av presidentperioden handlet om å løse- og rydde opp i nettopp denne konflikten.

Det var steile fronter, offentlig krangling og partene brukte mye penger på både advokater og konsulenter.

– Jeg føler vi har fått til mye, men også tatt tøffe avgjørelser og stått i tøffe saker. Det er det viktigste for meg, ta tak i det som er vanskelig og løse dem sammen med de det gjelder, sier Dyrhaug, som også vil rose skistyret den siste perioden.

Men til sommeren er det altså slutt.

Dyrhaug har allerede gitt den beskjeden til valgkomiteen, som må på ny leting etter kandidater.

Fra sommeren av skal hun nemlig jobbe som daglig leder i organisasjonen «Trondheim 2030».

Om snaue fem år er det nemlig nasjonaljubileum og «Trondheim 2030» skal synliggjøre trønderhovedstadens kulturarv.

Det setter punktum for 14 år med verv i Ski-Norge.

Til sommeren har Dyrhaug sittet i ski-styret i 14 år, ti av dem som styremedlem og fire som styreleder.

– 14 år er nok, konkluderer hun overfor VG.

– Nye hoder inn er viktig for å utvikle organisasjonen.

Fått med deg denne fra langrennsverden i desember?

Dyrhaug lister opp enkelte ting hun er godt fornøyd med i jobben som den øverste lederen i forbundet:

• At hopp-konflikten til slutt fikk sin ende.
• Hun mener infomøter med alle i organisasjonen etter hvert skistyre-møte har ført til bedre åpenhet og kommunikasjon.
• Dyrhaug trekker frem at det nå er skiklubb-utviklere i alle kretser, noe hun mener er viktig for god rekruttering og samarbeid med kretsene.
• Dyrhaug er også stolt over at de sammen med administrasjonen og arrangører får videreført nasjonalanleggsordningen, slik at Norge kan arrangere topp internasjonale konkurranser.
• I tillegg til at Narvik fikk alpint-VM i 2029, det største arrangementet i Norge siden OL i 1994.

Skipresidenten trekker også frem VM i Trondheim 2025.

Hun omtaler det som tidenes folkefest, men erkjenner dårlig økonomistyring i prosjektet av administrasjonen i VM-selskapet og dets styre.

Men både hun og skistyret fikk krass kritikk for sin rolle som en av tre eiere.

– Tiden etter ski-VM har vært en utfordrende periode for meg personlig, sier Dyrhaug – før hun fortsetter:

– Men først og fremst for medarbeidere, frivillige og samarbeidspartnere/leverandører og andre involverte som jobbet og bidro langt mer enn forventet for å lage et mesterskap som ble omtalt som «et nytt nivå». Så kom denne baksmellen sent etter prognoser med overskudd.

Avslutningsvis trekker Dyrhaug frem at økonomien nå er stabil i Norges Skiforbund og at de bygger egenkapitalen opp igjen etter flere tunge år.

– Vi har levert overskudd to år på rad, tross underskudd i ski-VM. Nå har vi vedtatt et nytt budsjett for 2026, men fortsatt stram økonomistyring, sier hun.

Dyrhaug har et siste budskap i dette intervjuet med VG:

– Skiforbundets største utfordring er at alle i organisasjonen dra i samme retning, må ha respekt for hverandres roller og jobb. Pekeleken har vært pågående. Bredde og topp, gren og krets må jobbe sammen og utfylle hverandre, sier Dyrhaug.

– Alle har viktige roller for at vi fortsatt skal være verdens beste skinasjon og oppnå skiglede for alle.

Langrennskometen Einar Hedegart om barndomsdrømmen: