Storkommunen mangler argumenter
Plus
Vi i Rødt stemte for å stanse prosessen nå. Begrunnelsen vil vi redegjøre for her.
Det er gjort mye fram til nå i denne prosessen. Vi har fått to utredninger fra Telemarksforskning, det er gjennomført ansatte- og innbyggerundersøkelse, det er utarbeidet seksnotater om blant annet økonomi, kommunale avgifter og lokaldemokrati. Det har kommet inn en mengde innspill fra både folk og organisasjoner på den opprettede nettsida. Det som er overraskende, er at ingenting av dette har gitt funn av sterke argumenter for at sammenslåing er riktig. Ingen eureka-opplevelse eller indikasjon på hvor lurt det er å lage en storkommune for innbyggerne.
Det er ikke gjort noen klare beregninger av økonomiske fordeler, bare pekt på muligheter. Det foreligger et anslag på at dersom administrasjonen i ny kommune blir som i Gjøvik, så kan man spare 40 millioner i kostnader. Beregningen er så langt vi kan se ikke kvalitetssikret med for eksempel en vurdering av hvordan administrasjonen i en storkommune faktisk vil bli.
Det foreligger riktignok en oversikt over mer- og mindreforbruk i de tre kommunene basert på tall fra KOSTRA over hva vi bruker i dag på ulike tjenesteområder. De summeres opp til et innsparingspotensiale på 189 millioner. Det lukter av fugl på taket, hestekurer og sentralisering.
I notatet om økonomi er det en illustrasjon om kommunal bærekraftig økonomi (KBØ). Den viser at en storkommune får en fallende prognose og sterkt svekket BKØ i de nærmeste årene, et resultat av stor gjeldsbelastning. Storkommunen blir Robek-kandidat.
Det er ikke noe lystig bilde av hvordan de kommunale avgiftene vil bli. Det er store prisforskjeller mellom kommunene på enkelte av tjenestene og Gjøvik har full eiendomsskatt. Vann og avløp (VA) er sjølkostområde så der er det ikke mye å forhandle om. Med mindre forhandlinger reduserer eiendomsskatten, noe som vil ramme inntektssida i gamle Gjøvik hardt, så vil alle innbyggerne vil få enten økt skatt og/eller avgifter.
Vi mener en kommunesammenslåing blir særdeles utfordrende for lokaldemokratiet. 100 av 150 kommunestyremedlemmer kan forsvinne. Mulige bygdeutvalg og lignende er noe som kan kompensere for reduksjonen, men her vil det ikke ligge noen bestemmende myndighet. Det beste for lokaldemokratiet er å opprettholde de tre kommunene. Videre vil en storkommune bety synkende valgdeltakelse i lokalvalg, jmf rapport fra Telemarkforskning. Erfaringene fra fylkessammenslåingen styrker heller ikke disse perspektivene. Vi vil ikke være med på noe som svekker folkestyret.
Vi sendte inn en problemstilling til prosessen: hva er mulighetene innenfor storkommunen eller det å fortsette som nå når det gjelder små sårbare faglige miljøer innenfor helse- og omsorg? Vi kan ikke se at vi har fått noe ordentlig svar, bare generell kommentar om at storkommunen vil gi robuste fagmiljøer, ingenting om hva som kan gjøres i regi av tre kommuner. Vi fikk en grundigere belysning av utfordringen i en artikkel fra et forskerteam på NTNU. De sier oppsummeringsvis: «Store kommuner er ikke nødvendigvis best for de syke og eldre».
For oss er en forankring i befolkningen og blant de ansatte helt sentralt. Ansatte undersøkelsen viser ikke akkurat støtte til prosjektet, det samme med alle innbyggerinnspillene der skepsis er et ikke fullt ut beskrivende ord. Så vi konkluderer med at storkommune ikke er ønsket av innbyggerne og ikke i innbyggernes interesse.
En sentral årsak til at saken i det hele tatt kom opp, er de demografiske og økonomiske utfordringene Kommune-Norge står i. Nåværende finansieringssystem for kommunene dekker ikke tjenestebehovet. Det kan ikke løses i kommunene, det kan bare løses ved å endre inntektssystemet på Stortinget. Vi ser ingen grunn til at engasjementet for nettopp det skal bli fraværende og erstattes av en håpløs storkommuneprosess. Så konklusjonen er enkelt: stopp prosessen nå.