Herold

Detaljreguleringsplan for Skumsjøen hyttegrend har vært ute til høring. Naturvernforbundet mener utbygging av arealer til fritidsboliger i Gjøvik kommune må vurderes i sammenheng med nasjonale mål for å redusere naturtap.

Utbygger ønsker å erstatte gjeldende plan fra 2014 med en mer omfattende plan, som gir rom for større og flere fritidsboliger. Forslaget vil føre til en privatisering av betydelig areal ved Skumsjøen. Siden 2014 har Norge underskrevet FNs Naturavtale. Dette legger et særlig ansvar på kommunen. Arealendringer er en av de viktigste årsakene til tap av naturverdier i Norge, og utbygging av tradisjonelle hyttefelt møter nå stadig større motstand, både fra naturfaglig hold og i befolkningen generelt. Vi er nå inne i tiåret for vern og restaurering av natur – ikke ytterligere nedbygging.

Planen er basert på en kommersiell modell, der grunneier/investor deler opp et attraktivt naturområde i egne matrikler, forbinder disse med infrastruktur, og selger hver eiendom til høystbydende. Det hele gjerne markedsført som en «destinasjon», eller som her; en «hyttegrend».

Denne typen utbygginger fører til at terrenget rundt hver hytte planeres i løpet av anleggsperioden. Begrepet «terrengtilpassing» vil bli brukt i planbeskrivelsen, men i praksis ryddes tomtene for vegetasjon og løsmasser, slik at entreprenøren får bygget fundamenter for enklest mulig oppføring av «kataloghytter». Svært lite av eksisterende artsmangfold vil overleve selve byggeprosessen.

Feltutbygging har i mange år vært lukrativt for grunneiere og investorer landet rundt. Samtidig er denne byggemetoden svært arealkrevende, og fører til nedbygging og fragmentering av norsk natur, i et omfang man først i de senere årene har forstått rekkevidden av.

Gjøvik kommune slås trolig sammen med Toten-kommunene i nær fremtid. Man bør da utarbeide en samlet strategi som gir retningslinjer for hyttebygging. I den grad det i det hele tatt skal bygges nye fritidsboliger, bør man først søke å fortette eksisterende hytteområder, slik at man unngår etablering av ny, omfattende infrastruktur. Eventuelle nye hyttefelt bør oppføres konsentrert rundt felles tun, og med en viss andel leiligheter eller timeshare hytter. Dette for å øke antall liggedøgn per oppført enhet.

Fortettet utbygging i form av mindre, mer arealeffektive hytter rundt felles tun vil redusere utbyggingsarealet, og behovet for infrastruktur betraktelig. En atkomstvei gjennom et naturområde vil fungere som en barriere for en lang rekke arter.

Det bør stilles et generelt krav om grundige landskaps- eller naturanalyser der det søkes om tiltak i naturområder. Rapporten *Vurdering av naturmangfold og hensynsbehov *er vedlagt planforslaget. Her beskrives planområdet i all hovedsak som et stykke helt vanlig norsk natur, der en del forhold skal hensyntas, men hvor det ikke vil medføre verdens undergang om det etableres et hyttefelt. Dette er i tråd med lignende rapporter som legges til grunn for utallige hytteutbygginger i hele landet.

Prinsipielt er det ikke avgjørende galt å bygge ned et areal bestående av generisk norsk natur, men problemet oppstår når det blir for mange slike utbygginger. Det er bit-for-bit nedbyggingen som er problemet, sett i et nasjonalt perspektiv.

Området rundt Skumsjøen er i dag et populært turområde, og arter og økosystemer er allerede under press, som en følge av økt ferdsel og menneskelig aktivitet. En privat utbygger kan ikke forventes å ha oversikt over konsekvensene av en utbygging sett i en større sammenheng. Dette er det kommunens ansvar å ivareta. Hensynet til private økonomiske interesser må vektes mot almenhetens interesser, og naturens egenverdi må medtas i regnestykket for et hvert planforslag som innebærer nedbygging av natur.

Planforslaget er unødvendig arealkrevende og vil føre til at artsmangfoldet i området reduseres. Kommunens mål må være å medvirke til at det utarbeides planer som kan gi økt naturmangfold, lokalt i hvert enkelt planområde, og slik i kommunen generelt. Har kommunen bedt utbygger skissere alternative løsninger i løpet av planprosessen?