Herold

Her om dagen kom jeg over et leserinnlegg med et kjent fjes. Det handlet om kommuner som skulle være satt i tvangstrøye. En merkelig framstilling fra Vestvågøys varaordfører Pål Krüger, men for så vidt ikke uventet. Vi har hørt denne sutringen før han kom i posisjon, og nå igjen når han ikke kan overprøve forvaltningen og loven som er ment for å sikre at arealbruk og utbygging i Norge skjer på en rettferdig og demokratisk måte. Slik jeg ser det er det alvorlig at en betrodd politiker bevisst gjør forsøk på å undergrave norsk lov med en slik billigkjøpt retorikk.

Det oppleves nok frustrerende å måtte forholde seg til regelverk og overordnede myndigheter dersom man har en iboende overvurdert tiltro til at eget skjønn overgår alle andres. Dersom politikere velger å se bort fra gjeldende lovverk når det ikke samsvarer med deres ideologiske overbevisning, står vi overfor et alvorlig demokratisk problem. Men nettopp derfor finnes denne loven, og heldigvis har vi statsforvalteren med sin fagkompetanse som en nødvendig kontrollinstans. Så vidt jeg har forstått er Statsforvalteren i Nordland en partifelle til Vestvågøys varaordfører, og slik sett er det vel åpenbart at avgjørelsen er fagbasert, og ikke på noe vis politisk motivert.

Varaordfører Krüger tegner et bilde av et land med dårlige forhold for næringsliv og utbyggere, som om avslag på bygging fra statsforvalteren skulle være normalen. Mange kjenner imidlertid en annen virkelighet. Det snakkes om utviklingen med en aldrende befolkning i distriktene, og man viser til at vi trenger ny positiv tenkning, nyetableringer og verdiskaping. Men det betyr ikke at alle tiltak er gode, og at vi dermed skal si ja til alt. Som de fleste kjenner til, er ja til noe, svært ofte nei til noe annet.

I politiske møter klager Krüger i sin argumentasjon på en «slem» statsforvalter, som kommer for sent inn i eksempelvis Kartneset-saken, hvor Naturvernforbundet over tid har dokumentert og varslet om mangler, uten at innspillene er blitt tatt til følge under behandlingen, verken av kommunedirektøren, eller i teknisk utvalg, som varaordfører selv er leder for. Slik jeg ser det, er det verken Statsforvalteren eller Naturvernforbundet som har påført utbyggeren ulemper, men snarere kommunens manglende veiledning, vilje til å erkjenne feil, og manglende forståelse av lovverket.

Faktiske forhold

Realiteten er at søknader som innebærer betydelige naturinngrep strømmer inn, mens bare et fåtall av de sakene som burde vært avvist faktisk blir det. Dermed har store naturverdier gått tapt som følge av et system som ofte ikke fungerer helt etter intensjonen. Det er grunn til å hevde at kommunene i mange tilfeller har fattet ulovlige vedtak i stort omfang, og at politiske beslutninger er tatt uten nødvendig kompetanse, og dette i et omfang ingen fullt ut har oversikt over. Flott er det da at NRK setter søkelys på dette som faktisk ikke er unntaket slik Kruger hevder.

Etter mitt syn er det naturlig at man grundig vurderer hva som kan gå tapt, før man endrer eller forbruker naturverdier som kanskje har ligget urørt siden istiden. Det skulle vel bare mangle når dette er endelig, og aldri kan omgjøres.

Avslutningsvis kan jeg bare tilføye at jeg føler meg trygg på at organisasjoner som arbeider for å bevare våre felles verdier vil fortsette å klage så lenge det finnes grunnlag for det. Dersom utbyggingssaker derimot blir behandlet slik loven forutsetter, vil det nok *ikke bli sendt *verken klager fra naturvernforbundet, eller komme innsigelser fra statsforvalteren, og vips så forsvant varaordførerens «tvangstrøye» som dugg for solen.