Herold

Mørke skyer henger over byen min. Eller vår, rettere sagt. Vi er jo noen tusen her i verden som anser Namsos som vår trygge havn. Nedturer til tross; jeg er glad for å bo akkurat her.

*Det stunder mot jul *og et nytt år, og det er tid for å reflektere, se seg litt tilbake og tenke på året som har gått.

*Og for å være ærlig; *som «born and bread» namsosing: 2025 vil ikke bli skrevet inn i historiebøkene med gullskrift.

*Hadde det ikke vært for *en usedvanlig deilig juli, der varmerekordene falt som fluer, ville det bortimot sett helsvart ut.

Kommunens økonomiske utfordringer står i kø. Framtidsutsiktene er dystre. Vi blir færre og færre – og eldre og eldre.

*På byens viktigste arbeidsplass *– sykehuset – letes det med lys og lykte etter innsparingstiltak. Investeringer settes på vent og ansatte frykter at jobben kan ryke.

Utbygging av akuttmottakene på sykehusene i Nord-Trøndelag kan bli utsatt minst ett år

*For skolesektoren *spås 2026 å bli et «annus horribilis». Her skal trolig budsjettene kuttes med mange millioner, skoler legges ned og lærere sies opp.

Kommunedirektøren har nettopp fått fyken – eller kommet til en sluttavtale med arbeidsgiver, sagt på en finere måte.

Grimstad ferdig som kommunedirektør: – Enige om sluttavtale

Mon tro hvem som vil bli hans etterfølger? Du skal være litt av en selvpiner for å påta deg en slik oppgave, tenker nå jeg.

*Men sett på *et annet vis: Det kan jo bare gå én veg – oppover!

Næringslivet generelt har også opplevd bedre tider. At konkurser og nedstenginger blir mer vanlig enn suksesshistorier og nyetableringer, er et dårlig tegn.

Selv byens fotballag er bånn i bøtta.

Summen av alt dette er mest av alt egnet til å gi meg – om ikke akkurat dyp depresjon, så i hvert fall hodepine.

*Men på tross av *denne finurlige miksturen av dårlige nyheter:

*Æ e gla i *Namsos læll, æ!

*Noe av takken *for det, går til Oslo, Havanna og London.

Storbyene er utmerkede besøksmål for korte perioder.

Men å bo der? Nei, ikke for alt i verden!

*Ta Oslo, for eksempel. *Jeg var nylig på besøk der og skulle sitte på bil ut av byen til en av nabokommunene. Makan til ekstrem treg køkjøring har jeg aldri opplevd.

Jeg holdt på å få fnatt – tenk å oppleve noe sånt til og fra jobb hver dag!

*Så over til Havanna. *En fordums stolthet som forfaller foran øynene på en fortvilet og undertrykt befolkning.

*Det hjelper selvsagt *med varme smil, sigarer og gatemusikk, men jevnt over ga besøket på Cuba meg en ekkel smak i munnen:

*Hvordan er det mulig *å kjøre et land så til de grader i grøfta?

*Til slutt svipper jeg *innom London, som lokker tusenvis av nordmenn i julestria – inkludert meg.

*Hva er det som *møter deg på tur fra flyplassen og inn til sentrum?

Kø, kø og atter kø.

*Du står som *sild i tønne på undergrunnen og håper for guds skyld at du snart er oppe på bakkeplan for å trekke «friskluft».

*Bedre grobunn *for smittsomme virus skal du lete lenge etter, der vi står klin oppi hverandre og hoster og harker.

*At pundet *har passert 14 norske kroner svir også noe jævlig…

*Nei, da er det *tross alt befriende å vende heim til Namsos.

Til Vestre Havn, der regnet og vinden pisker mot ruta og jeg kan høre bølgeskvulpet helt inn på stua.

Der spaserturen langs sjøkanten, enten til jobb eller dagligvarebutikken, er en opplevelse i seg selv. Spesielt vakkert er himmelens fargespekter vinterstid.

Og alle mulighetene for en trimtur som ligger kun noen minutter unna.

Vi er heldige som kan boltre oss i ei fantastisk bymark, gjort stadig bedre tilgjengelig grunnet frivilliges utrettelige innsats. Takk til dere alle!

*Alle negative ting *til tross; jeg blir varm om hjerterota når hverdagshelter lyser opp tilværelsen i vår lille, stolte by:

Det være seg de ansatte i hjemmetjenesten, som gjengjelder godordene fra «sagkaillen» Bjørn med sang på hans 100-årsdag.

Bjørn helt i hundre: – Jeg har ikke levd noe sunt liv

Eller ærlige Emilie (22), som på tross av dystre framtidsutsikter og nedleggelse av arbeidsplassen hun er glad i, er tydelig på at hun fortsatt vil bo og utvikle seg i Namsos.

Enda en klesbutikk legges ned – Emilie (22) har fått seg ny jobb

For ikke å glemme alle ildsjelene som strekker seg langt ut over det noen kan forvente – ikke for å mele sin egen kake, men for å gjøre lokalsamfunnet og hverdagen bedre for andre.

*Her er ingen nevnt, *men heller ingen glemt. Jeg ser dere, beundrer dere og håper at dere inspirerer flere til å bidra på dugnaden.

Skulle på konsert – fikk en real overraskelse: – Visste ingenting

Som utpreget pessimist jobber jeg stadig med meg selv for å finne lysglimt.

Derfor var det så digg å se sola på toppen av Klompen på en av årets mørkeste dager.

*Det var noe symbolsk *over det, spesielt ettersom byfjellet var innrammet av en vakker regnbue.

Namsos min by, la meg synge din sang,

la meg takke for barndommens minner.

La meg prise deg by, for all glede, all trang,

og hver sorg som mitt sinn til deg binder.

*Og med disse ord *ønsker jeg dere – både namsosinger og alle andre – ei god jul og et godt nytt år!