Herold

Pasienter skrives ut, ferdig behandlet, men ikke ferdig sykepleiet!

Det er mye å glede seg over når det stunder mot jul. Jeg registrerer at administrasjon og styret i Finnmarkssykehuset og Helse Nord gledesstrålende kan meddele at det ser ut til å gå mot et år med balanse i regnskapet for Finnmarkssykehuset. Og det er jo gledelig, får vi tro.

Men, midt oppi førjulsgleden klarer jeg ikke riste av meg spørsmålet; fører balanse i regnskapet også til et helsetilbud i balanse?

Til det, tror jeg det er mange som kan svare et utvetydig NEI! Om man da ikke mener det skaper balanse i helsetilbudet at sykepleiere må løpe stadig fortere, og samtidig, med tårer i øynene og gråten i halsen, innse at de ikke er mange nok til å dekke de behovene pasientene har?

Pasienter skrives ut, ferdig behandlet, men ikke ferdig sykepleiet!

Eller om det skaper balanse i helsetilbudet at erfarne fagfolk, i ren frustrasjon over kutt og nedskjæringer, vurderer å pakke sekken og forlate Finnmark?

Samtidig spres et rykte om at Finnmarkssykehuset er en usikker arbeidsplass på grunn av «omstillingsarbeidet». Det er jo ikke en positiv sak med tanke på rekruttering av fagfolk.

Kanskje mener ledelsen også at det er gir balanse i helsetilbudet at pasienter som må reise milevis til behandling og ikke kommer frem til sykehuset på grunn av uvær, ikke lenger vil ta den risikoen å bli værende i fylket?

Balansen i Finnmarkssykehusets regnskap har, etter min mening og erfaring, medført det jeg vil betegne som en rasering av helsetilbudet i fylket. Intensivplasser fjernes, jordmødre uttrykker bekymring for tilbudet til de fødende, bemanningen reduseres, pasientene ser seg om etter alternative (private) tilbud og erfarne leger og sykepleiere ser seg om etter alternative arbeidsplasser.

Mens ledelsen skryter på seg et regnskap i balanse!

Årsaken til problemene er den nesten 25 år gamle helseforetaksmodellen. En modell som gjør sykehusene til industribedrifter med pasientene som råvarer i produksjonen. Ledelsen i Finnmarkssykehuset jobber knallhardt for å få regnskapet i balanse. Koste hva det koste vil.

Siden det går mot jul, tillater jeg meg et juleønske. Jeg ønsker meg en ledelse av Finnmarkssykehuset som utgår fra en lokal fagkunnskap og med kunnskap om Finnmarks geografi, demografi og kultur. En ledelse med et klart mål; å etablere et helsetilbud i balanse for Finnmarks befolkning. En ledelse som skjønner hva som må til for å skape noe som ligner på et likeverdig helsetilbud for befolkningen i fylket. En ledelse som gjennom kunnskap, samt åpen, ærlig og reell dialog med de ansatte og fokus på pasientbehandling, kan gjenopprette tilliten til helseforetaket, og på den måten bidra til at Finnmarkssykehuset kan skinne som julestjerna når det kommer til rekrutering av fagfolk til vårt flotte fylke. En ledelse som kan gi pasienter, også de som ikke er kommet ennå, den nødvendige tryggheten for at de får helsehjelp der de er, når de trenger det!

Vel, - det blir vel med ønsket. Dessverre tror jeg vi må innse at «omstillingsarbeidet» fortsetter. Innsparinger, nedskjæringer og kutt blir honnørordene i administrasjonens og styrenes vei videre. Helseministeren toer sine hender mens ledelsen og konsulentene, gjennom lukrative avtaler, fyller sine lommer med skattebetalernes penger. Det som skjer i nord, har jo ingen nasjonal betydning!

Men til slutt; til dere alle som jobber i pasientrelatert virksomhet i vår store fylke: Takk for den innsatsen dere gjør, til tross for det systemet dere er underlagt. Det er deres daglige innsats som gjør at mange syke (og friske) fremdeles tør å bo i Finnmark. Hadde jeg hatt muligheten, hadde dere fått en blomstrende julestjerne; alle som en!