Herold

I et leserinnlegg 19. desember kommer Leif Peder Østmo med flere påstander som gir et skjevt bilde, det ønsker jeg å bidra til å korrigere.

Debattanten mener å kunne konkludere med at stemmeutfallet i ett av totalt 60 voteringspunkt for budsjett 2026 og økonomiplanen 2026-2029 innebærer manglende prioritering av Moelv og urealistiske politiske løfter.

Utviklingen av Ringsaker og Moelv er tydelig politisk forankret i kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt med 36 mot én stemme i 2023. Her slås det blant annet fast at Moelv og Brumunddal skal videreutvikles som attraktive byer for næring, handel, bolig, kultur og aktivitet – med gode boområder nært sentrum, gange- og sykkelmuligheter skal prioriteres.

Hvorfor så sløret blikk mot Moelv, Ringsaker kommune?

Oppfølging og prioritering av målsettingene i denne planen peker altså på et samlet kommunestyre, ikke på en enkelt person, gruppering eller i så måte en enkelt votering.

Budsjettforslaget om å øremerke midler som ble behandlet i kommunestyret 17. desember bidrar derfor til å skape et kunstig motsetningsforhold som det ikke finnes politisk grunnlag for.

Ved å sette «adresselapp» på 7 millioner kroner skapes et inntrykk av at utviklingen av Moelv ivaretas kun av de få. Dette er beviselig feil, og jeg advarte derfor mot forslaget som først ble behandlet i formannskapet 3. desember.

I fortsettelsen av *innlegget anføres at en har *tapt tid i forkant av sykehusbyggingen og at dette bunner i manglende politisk handlekraft og brutte signaler fra administrasjonen.

Spørsmålet er om det ville vært klokt av kommunen å prioritere by- og sentrumsutvikling før sentrale aktører som Nye Veier, Helse Sør-Øst, Innlandet Fylkeskommune, Bane Nor SF/ BaneNor Eiendom og Statens Vegvesen, har avklart de overordnede investeringene som også er premissgivende for kommunen og det private næringsliv?

At Ringsaker nå har vedtatt en ny arealplan der bolig, næring og handel er avklart for Moelv, samt at vi gjør vår jobb som planmyndighet og er i fortløpende dialog med alle relevante parter for blant annet ny Mjøsbru, Kastbakkvegen, Indistrivegen, flytting av kollektivpunkt på andre siden av jernbanen, danner grunnlaget for det som nå skal skje i Moelv de neste tiårene.

Jeg kjenner ikke i detalj hvordan Jessheim og Ullensaker forberedte seg på Gardermoen, men det trekkes fram at areal- og kommuneplanlegging sammen med infrastrukturbygging (veger, vann/avløp, skoler, barnehager) var det mest avgjørende å få til, sammen med stat og fylke i forkant av byggingen av Gardermoen, som ble vedtatt i 1992 og åpnet i 1998.

Kommunens arbeid med det som allerede har skjedd og nå er prosess sammen med den kommunale tilstedeværelsen gjennom en egen stilling knyttet til sykehusetableringen, Bylab-kontoret som åpnes 7. januar og etablert informasjonstiltak i sentrum, er alle konkrete grep som viser at utviklingen av Moelv både prioriteres og fortsatt tas på alvor, det kan neppe være riv ruskende galt?