Sildesalat og politikk
Plus
Det er visstnok oppstÄtt intern splid i regjeringen. PÄ StÞres pressekonferanse ble spÞrsmÄlet om Stoltenbergfamiliens sildesalat et sentralt tema.
Den «sagnomsuste» salaten, laget av selveste Jensemann, har statsministeren ingen tro pÄ. Selv om han ikke har smakt pÄ den. Han har, ifÞlge Dagbladet, «opplevd bÄde amatÞrer og profesjonelle kokker jeg har stÞrre tillit til».
Det har StÞre all grunn til. Og pÄ Ärets siste dager, fÞr statsbudsjettet for 2026 trer i kraft, finner jeg grunn til Ä jekke ned finansministeren i hans stadig tilbakevendende pÄstand om at den sÄkalte sildesalaten hans er noe familien kan kreve opphavsrett til.
Som bevis pÄ denne krasse beskyldningen vil jeg trekke frem min egen familiehistorie. Min avdÞde mor, fÞdt i 1922, kom fra en familie der mattradisjonene, sÊrlig knyttet til fisk, sto sterkt. Hun ble fÞdt i Kristiansund, mÄ vite, og brakte med seg et hav av fiskeoppskrifter som hun tok med seg inn i sitt yrke. Hun var pÄ slutten av sitt liv landets fÞrste kvinnelige «oldermann» og kunne bekle seg med Cordon Rouge, kjedet som bevis pÄ at hun var laugsleder i Vestfold- og Telemarkkokkenes mesterlaug. Hun var dessuten i flere Är sekretÊr for det norske kokkelandslaget. Hennes oppskrift pÄ sildesalat, nedarvet gjennom generasjoner, fÞlger.
* Vinterlystenning i Stoltenbergsparken: â Det er veldig vakkert *
Ingen Stoltenberg-oppskrift
Dessuten: Den stoltenbergske salaten er Ä finne i Henriette SchÞnberg Erkens legendariske kokebok (fÞrste utgave fra 1914). I forordet til denne utgaven skriver Erken: «Som gammel lÊrerinne og husmor ber jeg de unge husmÞdre ha interesse for sitt husstell, vÊre fordringslÞse og Þkonomiske. Ingen er ulykkeligere enn en slekt med store fordringer.» (HÞrte du det, Jens?).
Riktignok er oppskriften til salige Henriette noe mer mangelfull enn min mors, men den er i det store og hele ganske lik den Stoltenberg gjÞr krav pÄ. Gyldendals kokebok har ogsÄ to varianter av sildesalat som ligner finansministerens, en av dem gÄr under navnet «dansk» sildesalat).
Sildesalaten har, enten regjeringen liker det eller ei, et politisk bakteppe som ikke kan ignoreres. Retten var, som noen vet, kallenavnet pÄ unionsmerket i det norsk-svenske flagget fra 1814 til 1905. Jeg spurte engang en av vÄre mest kjente historikere, som er ekspert pÄ denne perioden, om han visste bakgrunnen for navnet. Han ble svar skyldig.
* Jul med din vrede *
Et fargerikt hjul
For Ä kunne vite dette mÄ man kjenne forbindelsen mellom norsk gastronomi og politikk. Salaten, som mÄ serveres i en vid bolle mÄ nemlig dekoreres pÄ en spesiell mÄte. De fleste ingrediensene mÄ finhakkes og legges i sektorer ut fra midten av bollen. Slik fremstÄr salaten som et fargerikt hjul.
For Ä fÄ det til mÄ innholdet i salaten vÊre omfattende og med forskjellige farger. Det hadde SchÞnberg Erken ikke fÄtt med seg, men sÄ kom hun da ogsÄ fra Innlandet, et omrÄde av landet som ikke er spesielt kjent for sild (hvis vi ser bort fra MjÞsas lÄgÄsild, som for Þvrig er en laksefisk).
SĂ„ til oppskriften:
Spekesild (godt utvannet)
Kokte poteter (kokfaste), kalde
Sylteagurk
RĂždbeter
Egg (til dekorasjonen finhakkes hvite og plomme hver for seg)
LĂžk
Epler (pass pÄ at de, som finhakket, rÞres inn i salaten fÞr de blir brune i kantene)
KjÞtt (helst ribbe til overs) hakkes i terninger. Dette har ikke Stoltenberg fÄtt med seg, sÄ vidt jeg kan se.
SeterrĂžmme (SchĂžnberg Erken og Gyldendal opererer med flĂžte), men dette mente mor gjorde salaten altfor blĂžt).
La det vÊre sagt: Jens Stoltenberg kan ta fra meg mye, men sildesalaten min fÄr han ikke. God juleappetitt!