Herold

Kommunestyrerepresentant Per Christian Saastad (H) hevder i Moss Avis at Statsforvalterens kontrollfunksjon i byggesaker svekker lokaldemokratiet fordi «politiske beslutninger i praksis kan settes til side av statlige ansatte som ingen har stemt på.» Juristforbundet mener at han har oversett kommunens viktigste demokratiske verktøy – planprosessene.

I sitt innlegg fremhever Saastad at «i stadig flere byggesaker og dispensasjonssaker opplever kommuner at vedtak fattet av folkevalgte organer blir opphevet av Statsforvalteren. Begrunnelsen er ofte mangelfull eller feil rettsanvendelse.»

Unntak må være unntak

Faktum er at de aller fleste dispensasjoner fra plan- og bygningsloven som vedtas i kommunene, ikke blir påklaget til Statsforvalteren. De som blir gjenstand for klagebehandling, skal først vurderes av kommunen, og dersom vedtaket ikke endres, sendes de til Statsforvalteren.

Juristforbundet mener at dispensasjoner fra loven skal være unntak. Det store flertallet av dispensasjonssøknader for bygging langs kysten blir innvilget. Dette var ikke intensjonen fra Stortingets side. Muligheten for unntak må ikke bli hovedregelen. Dette skal statsforvalterne ivareta gjennom sitt tilsyn.

De «statlig ansatte» som Saastad nevner, er ansatt for å sikre at de lover våre folkevalgte på Stortinget har vedtatt, etterleves og forvaltes på en riktig måte. De er også nødvendige for å sikre at vi har likhet for loven i hele landet. Statsforvalternes ansatte er Stortingets forlengede arm ut i kommune-Norge.

Demokratiske planprosesser

Det dreier seg hverken om mistillit til eller svekkelse av lokaldemokratiet. Kommunene har stor frihet når de utarbeider reguleringsplaner. Disse blir bare unntaksvis overprøvd av Statsforvalteren. Her kan de drive arealplanlegging, også i strandsonen. Planene legges ut på høring til innbyggerne før de behandles av de politiske organene. Altså demokrati i praksis.

Dispensasjoner er mindre demokratiske, siden det er begrenset hvem som faktisk kan klage på dem. Her er det dessuten strenge rettslige vilkår som skal være oppfylte før at det kan gis et positivt vedtak.

Likhet for loven

Lokalpolitikerne utgjør en viktig del av norsk demokrati, og Juristforbundet er enig i at de må ha handlefrihet og mulighet for å velge de beste løsningene for sin kommune. Men denne friheten må utspille seg innenfor rammene de folkevalgte på Stortinget har vedtatt som norsk lov.

Vi er enige i at lokal utøvelse av skjønn og dermed noe ulik praktisering av lover og regler i kommuner kan være en styrke for lokaldemokratiet. Samtidig må likhet for loven i hele Norge være et ufravikelig prinsipp. Dette handler om innbyggernes rettssikkerhet, uavhengig av hvilken kommune de bor i.

Skal lokalpolitikere kunne fatte vedtak innfor lovens rammer, må de ha juridisk kompetanse for støtte og råd. Når nesten halvparten av norske kommuner mangler jurister i administrasjonen, må saksbehandlingen ofte foregå uten nødvendig fagkompetanse. Manglende etterlevelse av norsk lov og manglende likhet for loven kan mer enn noe annet bidra til å svekke tilliten til lokaldemokratiet.