Herold

– Landet flyter over av penger, men kommunene får ikke tilstrekkelige overføringer til å kunne utføre de oppgavene de er pålagt, skriver Bjørn S. Odden.

Stadig flere kommuner sliter med budsjettbalansen denne høsten. Kommunene opplever reduserte velferds- og tjenestetilbud, nedbemanninger og økte skatter og avgifter. Har landet vårt dårlig råd? Nei!

Landet flyter over av penger, men kommunene får ikke tilstrekkelige overføringer til å kunne utføre de oppgavene de er pålagt! Helse- og omsorgstjenester må bli et nasjonalt ansvar, slik at alle, uavhengig av kommuneøkonomi, kan få de tjenestene de har krav på! (Stykkprisfinansiering er et gammelt og velkjent FrP-krav).

Fattigdommen legger sin klamme hånd over de fleste kommunene i landet vårt, mens Oljefondet flommer over og våre politikere rundhåndet deler ut befolkningens penger til alle former for håpløse prosjekter. Kommunene er pålagt ansvaret for de lovpålagte oppgavene som staten har vedtatt og delegert, men det følger ikke finansiering med oppgavene de er tildelt! Kommunepolitikerne prøver i sin fortvilelse å løse problemene ved hjelp av frivillige, og ved å redusere bemanningen i en helse- og omsorgstjeneste som allerede er underbemannet.

Arbeidssituasjonen i helse og omsorg har blitt uakseptabel, nødvendig rekruttering blir vanskeligere, og kommunene og sykehusene må bruke vikarbyråer som gir økte kostnader. De svakeste gruppene i landet vårt blir straffet av statens håpløse prioriteringer. KS må starte et kommuneopprør der de oppfordrer de ansvarlige i kommunale foretak til å fraskrive seg ansvaret når de ikke kan utføre lovpålagte og fagmessig forsvarlige tjenester.

Det er en skam at Norge opererer med helsekøer og ventetider på omsorgsplasser! Nå må ideologiske kjepphester legges til side! Private og offentlige aktører må mobiliseres og samarbeide om å fjerne helsekøer og ventetid på lovbestemte omsorgsplasser. Det er ikke politikerne, men kommunalt fagpersonell i sektorene, som har ansvaret for helse- og tjenestetilbudet. De er befolkningens ombudsmenn innen sine fagfelt, og de har plikt til å slå alarm og fraskrive seg ansvaret når bemanning og tilbud ikke er innenfor lovverket og deres faglige vurderte minstekrav for forsvarlige helse- og omsorgstilbud.

Etatslederne og politikerne har ikke kompetanse til å overta ansvaret, og må derfor spille ballen videre til statsforvalter og helseminister. Da kommer «ballen» dit den hører hjemme. Ansvarliggjøring er blitt et ukjent begrep i samfunnet vårt! Kan staten forvente at befolkningen følger forordninger og regelverk når staten ikke gjør det selv?

Varsling er blitt en risikosport som ofte fører til negative reaksjoner og karrierestopp. Kommuneansatte kvier seg for å varsle. De velger å sette til side yrkesstolthet, krav og regelverk. Gode varslingsrutiner er det viktigste verktøyet dersom man ønsker samarbeid og positiv utvikling i kommunene.

Bjørn Sturla Odden